– Kjære kirkemøte: Jeg bare setter meg opp på hver sak.
Jo Hedbergs selvironiske utsagn ble møtt med latter fra salen hvor Den norske kirkes «storting» nylig satt i fem dager.
Det ble som Bønnelistas leder sa: Han er Kirkemøtet-delegaten med soleklart mest taletid under årets møte i Trondheim.
I løpet av seks møtedager har Tunsberg-representanten stått på talerstolen i totalt 48 minutter. Hedberg har hatt elleve minutter mer på hjertet enn «masekopp» nummer to.
– Jeg var bevisst på hva jeg skulle si, forteller andreplassen.
[ Dette er de beste gullkornene fra Kirkemøtet 2021 ]
Ti på taletoppen
Når et kirkemøtemedlem registrerer seg til å holde et innlegg, får vedkommende to minutter på talerstolen. Ønsker man replikk, får man ett minutt til rådighet.
Selv om delegatene ikke nødvendigvis har brukt alle sekundene de har fått tildelt, blir et innlegg eller en replikk registrert med minuttene de har til disposisjon.
I 2021 var det disse salen hørte mest fra:
- Jo Hedberg (Tunsberg): 48 min
- Odd Einar Dørum (Oslo): 37 min
- Tobias Wang (Ungdommens kirkemøte): 26 min
- Brit Skjelbred (Nidaros): 23 min
- Gaute Norbye (Nord-Hålogaland): 20 min
- Atle Sommerfeldt (Borg): 20 min
- Herborg Finnset (Nidaros): 20 min
- Erling Birkedal (Borg): 19 min
- Thor Magne Seland (Stavanger): 19 min
- Ingeborg Midttømme (Møre): 18 min
Det er verdt å merke seg at all taletid utenom selve talerlisten faller utenfor denne oversikten. De som vil påpeke noe om selve saksbehandlingen signaliserer dette fra salen, og får ordet umiddelbart. Innlegg fra saksordførere er inkludert her.
[ Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]
Humor og selvironi
Med Kirkemøtet fortsatt friskt i minnet ser Odd Einar Dørum at han brukte sine 37 minutter godt.
Han snakket om frafallet av frivillige under pandemien, om kirkens immaterielle kulturarv, alvoret i klimasaken og det han kaller en begeistrende ny strategi.
– Det var et møte med mange senkede skuldre og stor lytteevne. Det var humor og selvironi, og selv om tonen tidvis var skarp, synes jeg uenigheter ble håndtert med det vi kan kalle dialogens form.
Dørum er valgt inn fra Åpen folkekirke (ÅF), og tok ofte til mikrofonen for å kontre Bønnelistas Jo Hedberg på en «fair og redelig» måte.
– Han har mange meninger jeg ikke deler, men han jobber hardt og har humor. Jeg følte han skulle bli møtt med den respekt og de argumenter han har krav på.
Røtter til menigheter og lokalmiljø
– Du nevnte Skøyen kirke en rekke ganger. Har du tall på hvor mange?
– Det vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg har nevnt det, ja.
Det er det flere grunner til, ifølge Dørum. En av dem er hans sterke engasjement for lokalmenigheten gjennom 40 år. En annen:
– Noen der ute hevder at Åpen folkekirke er en samling teoretiske individer uten menighetstilknytning. Det er en rar påstand, som også er feil. Etter seks år i ÅF har jeg erfart at medlemmene har sterke røtter til menigheter og lokalmiljø.
Blant det mest gledelige Dørum tar med seg fra årets treff, er det solide flertallet som sikret to millioner i pengestøtte til såkalte nomineringsgrupper. Det er en seier for kirkedemokratiet, slik han ser det.
– Det handler om å gi de folkevalgte en praktisk sjanse. Vi trenger en større bredde enn at det bare blir pensjonister, kirkeansatte og studenter som kan delta i kirkens organer. Erkjennelsen av folkevalgtes arbeidsvilkår gledet meg enormt.
De mest snakkesalige biskopene
Biskopenes mikrofontid utgjorde omtrent to timer av Kirkemøtets fem dager. Slik fordeler taletrengtheten seg blant kirkelederne:
- Atle Sommerfeldt (Borg): 20 min
- Herborg Finnset (Nidaros): 20 min
- Ingeborg Midttømme (Møre): 18 min
- Olav Fykse Tveit (Preses): 12 min
- Kari Veiteberg (Oslo): 11 min
- Stein Reinertsen (Agder og Telemark): 10 min
- Halvor Nordhaug (Bjørgvin): 8 min
- Olav Øygard (Nord-Hålogaland): 8 min
- Ann-Helen Fjelstad Jusnes (Sør-Hålogaland): 6 min
- Solveig Fiske (Hamar): 4 min
- Anne Lise Ådnøy (Stavanger): 4 min
- Jan Otto Myrseth (Tunsberg): 2 min
Et vitalt farvel
Det går mot pensjonisttilværelse for Borg-biskopen. Årets var Atle Sommerfeldts siste Kirkemøte.
– I år har vi sett mangfoldet i Den norske kirke utfolde seg. Enda det noen ganger har vært store diskusjoner, har vi fått til flere enstemmige vedtak. Og der det ikke har vært det, opplever jeg en respekt for mindretallet, forteller han.
At Vårt Land nylig karakteriserte Den norske kirke som en sliten, gammel dame i en artikkel om kirkelig organisering mener Sommerfeldt ble motbevist i Trondheim.
– Tvert imot har vi sett et fremoverlent kirkemøte. I klimasaken, og om kulturarv og kirken som sivilsamfunnsaktør har vi sett stor samstemmighet og vitalitet rundt DNKs oppdrag.
– Du troner på toppen av talerlisten blant biskopene. Hva synes du om det?
– Det synes jeg er helt fint.
– Hva har du ønsket å si?
– I løpet av årene på Kirkemøtet har jeg delvis hatt en rolle hvor jeg har markert noen grunnleggende teologiske perspektiver. Når jeg føler at noen snakker litt for høyt om at deres mening er Guds klare vilje, har noen av innleggene mine vært for å markere det, også i år.
[ Én stemte mot – avvikler krav om faste prekener over Det gamle testamentet ]
Bønnelista vil ta plass
Listetopp Jo Hedberg hadde et klart anliggende med å tale mye: Den kirkepolitiske listen han representerer, Bønnelista, har ikke plass i Kirkerådet. Derfor kommer de ikke inn i saksbehandlingen før på selve Kirkemøtet.
– Hadde vi sittet i Kirkerådet ville våre forslag fulgt sakspapirene. Siden de ikke gjør det, tvinges vi til å legge frem alle våre forslag på selve Kirkemøtet, forklarer Hedberg.
For Bønnelista var det viktig å minne Kirkemøtet på å ikke glemme Den norske kirkes identitet som kirke.
– At Jesus er, og skal være, kirkens hode, og at Bibelen er vår høyeste autoritet og vår rettesnor. At kirkens mål og oppdrag er å gjøre alle folkeslag til disipler, og at det er i den forbindelse Jesus har sagt han vil være med oss alle dager helt til verdens ende.
Med sykdom, fravær uten vara og helt nye delegater var Bønnelistas tropp noe amputert under årets møte.
– Dermed ble det min oppgave å fremme de fleste endringsforslag som Bønnelistas kandidater i fellesskap hadde utarbeidet i flere møter før Kirkemøtet, forteller Hedberg.
– Noen ble nok irritert, fordi jeg sa noe nesten i alle saker – men jeg ble oppmuntret av mange, også ukjente, som kom til meg i pausene og sa at de egentlig var enig med meg. Det var også en del fra Åpen folkekirke som gav positiv tilbakemelding. Alt dette lover godt i fortsettelsen med tanke på neste Kirkemøte.
– Mer rom for humor
Til tross for et nesten dobbelt kirkemøte, i sakslisteform, beskriver kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum dagene som relativt rolige.
– Og det er ganske spesielt med tanke på hvor mange saker som ble utsatt fra i fjor. Likevel har møtet gått respektfullt for seg, mener Raaum.
Hun er imponert den gode gjennomføringen – men slagsiden til den rekordlange sakslisten skal ikke undervurderes, påpeker hun. Enkelte kjente at årets kirkemøte var krevende for helsa.
– Det er store saksfelt, som nok medførte at mange følte på et større press i forkant. Jeg var litt bekymret for om vi fikk mulighet til å drøfte sakene ordentlig nok, men inntrykket mitt nå er at vi har fått det til.
Blant de litt over 100 stemmegivende under årets møte, var det 36 som aldri holdt innlegg.
– Det er nok noen som synes det er lettere å snakke i komité, eller som hører at det de ville si allerede har blitt sagt. Men som leder har jeg ansvar for å bidra til trygghet for alle som ønsker å ta ordet om det de måtte ha på hjertet, sier Raaum.
Stemningen ble bedre og bedre i løpet av dagene, oppfatter hun.
– Det ble stadig mer rom for humor. Det tar jeg som et tegn på at folk slapp seg litt løs.
