Religion

Mener kirke burde ha søkt om lysende kors

KORSBRÅK: At det omstridte korset på Skauen kirke skulle lyse, ble ikke spesifisert i byggesøknaden, ifølge byggesakssjefen i Skien kommune. Det burde menigheten ha gjort, mener han.

– I byggesøknaden er korset tegnet inn på tegningen av fasaden, men det er ikke spesifisert at korset skal være belyst, sier Hallstein Bast, byggesakssjef i Skien kommune.

Korset på kirketårnet på nybygde Skauen kirke i Skien provoserer naboer som mener det er sjenerende og dominerende, skrev Telemarksavisa mandag. Kirkebygget, som ble innviet i august i år, ligger rett ved et etablert boligområde. Men nå har en nabo klaget til kommunen på det lysende korset i kirketårnet.

– Jeg opplever det digre lysende korset på det nye kirkebygget til Det evangelisk lutherske kirkesamfunn på Skauen som svært sjenerende, heter det i et brev til byggesaksenheten i Skien kommune.

Bryr seg ikke om symbolikken

Som følge av klagen vil kommunen nå vurdere om korset er i strid med kommunens bestemmelser om skilt og reklameinnretninger, opplyser byggesakssjefen til Vårt Land. Når symbolet er belyst og over en viss størrelse, kan det nemlig karakteriseres som skilt og er søknadspliktig, mener han.

Til avisen har naboen understreket at det ikke er selve lyset som er plagsomt, men symbolikken som stråler ut av korset.

– Korset er et sterkt symbol. For noen vekker det gode følelser, for andre er det helt motsatt. Menigheten må gjerne ha et kors på utsiden av bygget, men det kan da ikke være nødvendig å ha lys i det, eller å plassere det så høyt oppe på tårnet, sier naboen til Telemarksavisa.

For byggesakssjefen er symbolikken underordnet.

– Selve symbolet får man bare irritere seg over så mye man bare vil. Om det er halvmåne eller kors, bryr vi oss ikke om. Det er sjenansen som følge av belysningen som er problemet her, sier Bast.

Påminnelse om religion og død

Gruppeleder i Skien SV, Åse Gro Bakke, sier at hun har forståelse for naboen som har klaget på korset.

– Personlig ville nok jeg også reagert på et lysende kors om det hadde kommet opp i nabolaget mitt. Korset forbinder jeg med religion og døden, skriver hun, som tror at hennes parti vil være negativ til det lysende korset dersom saken kommer på politikernes bord, skriver hun til Vårt Land.

Hun synes det er uheldig dersom saken skaper presedens.

– Dersom ei kirke får anledning til å bruke lysende kors, vil nok flere andre også vurdere et slikt symbol. Og hva med minaretrop? spør hun.

Også hensynet til insekter bør tas med i vurderingen av hvorvidt korset bør få lyse, mener Bakke.

– I dag som vi er opptatt av klima og miljø, blir også lysforurensing et tema. Lys trekker til seg for eksempel insekter osv.

‘Faller på sin egen urimelighet’

Lokallagsleder i Skien KrF, Arne Olav Hageberg, har en annen innfallsvinkel til saken.

– Naboen sin innrømmelse om at det er korset som er hovedproblemet, og ikke lyset, gjør jo dette til en veldig interessant sak. Henvendelsen smaker litt av «no plattforming», skriver han.

Han påpeker at det også er mange andre lys man kan irritere seg over.

– Mange folk er for eksempel allerede i gang med å henge opp adventsstjerner, lenge før advent. For mange kristne kan dette være plagsomt, fordi en adventsstjerne egentlig er et kristent symbol som er koblet til kirkeåret og hører hjemme i adventstiden, sier han, som påpeker at det ikke kan falle ham inn å begrense folks mulighet til å henge opp adventsstjerner når de vil.

I klagen fra naboene synes Hageberg å høre et «ekko av en sosialdemokratisk fellesskapsideologi». Han mener den har mye godt i seg, men at den «noen ganger styrer for mye i retning av at folk skal være mest mulig like, og som en konsekvens av dette være forsiktige med å vise fram ideologien sin».

– Men å kreve at et kirkesamfunn ikke skal kunne vise til verden hva de tror på og hva som er viktig for dem, faller på sin egen urimelighet, skrive han.

Polarisert debatt

I diskusjonene om religiøse symboler i det offentlige rom, er det en tendens til at det skjer en polarisering. Det mener Pål Ketil Botvar, professor ved Universitetet i Agder ved institutt for religion, filosofi og historie.

Utviklingen henger sammen med at det er flere religioner til stede i dag, noe som innebærer at man møter religiøse symboler oftere enn før. Samtidig har det skjedd en sekularisering av samfunnet, påpeker han.

Botvar mener diskusjonen om religiøse symboler kan deles inn i flere leire.

– Noen mener det er noe vi må godta, noe som er mer i tråd med den offisielle politikken om at man skal ha et livssynsåpent samfunn. Mens andre stiller seg mer imot det, sier han.

Videre mener Botvar at politikerne har et ansvar i å fremholde og ha en formening om det livssynsåpne samfunnet.

– Politikere må tørre å ta fighten og ytre seg mer. Det burde man tørre å stå for, spesielt når det kommer til politiske erklæringer. Hvis man mener det er en viktig menneskerettighet å ha religionsfrihet, burde politikere være tydelige på det, sier han.

Ber dem dempe lysstyrken

Skien kommune har i et brev til Skauen kirke bedt dem om å «vurdere om lysstyrken kan reduseres» før byggesaksavdelingen «eventuelt behandler saken videre». Kirken, som tilhører Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), har fått 25. november som svarfrist.

Vårt Land har spurt prest i Skauen kirke, Fred Arve Fahre, om det er korrekt at kirken i sin byggesøknad ikke spesifiserte at korset skulle lyse.

«Vi er i dialog med kommunen, og vi mottok brevet fra kommunen elektronisk nå klokka 11 i dag. Vi vil svare opp kommunen når vi får behandlet saken internt», skriver han onsdag.

Til Telemarksavisa sier Fahre at kirken ved et par anledninger tidligere har skrudd ned lysstyrken slik at den i dag ligger på 25 prosent av maks styrke.

– Hvis det er noen som klager på lyset, vil vi se på det igjen, sier presten.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion