Krever klimahandling fra kirken – unge vil se 25 millioner på bordet

– Vi skal sette oss i førersetet, og vi skal ønske å lede i dette arbeidet. Vi skal være en samfunnsaktør som drar.

– Kjære kirkemøte, her er muligheten vår.

Innleggene fra talerstolen etterlot liten tvil: De folkevalgte i Den norske kirke (DNK) vil ha klima på dagsorden. Ordene ovenfor ble sagt av Marta Bjørnøy Lalim fra Hamar bispedømmeråd.

Både Kirkemøtets eldre og yngre garde tok ordet da saken om kirkens kommende klimadokument, Mer himmel på en truet jord, ble diskutert. Flere vil se DNK gjøre enda mer enn det som nå ligger i forslaget:

– Fra Ungdommens kirkemøte (UKM) krever vi minst 25 millioner kroner hvert år til klimaarbeid, sier Dennis Lund.

[ Ber Den norske kirke starte økosorg-grupper ]

Kirken må styrke håpet

– 25 millioner høres ut som en stor sum. Og når vi setter ordet «krever» foran, høres det ganske kraftig ut. Men det er det vi vil at det skal, sier han.

Setter man summen i perspektiv, både i Den norske kirke (DNK) internt og den globale klimasituasjonen overordnet, er 25 millioner kroner «ingenting», mener Lund. I første omgang mener UKM at pengebevillingen bør gjelde i tre år.

– Dette skal vi klare, sier han.

– Hva bør kirken gjøre for å ha appell og troverdighet blant unge i klimasaken?

– Høre på dem, og gå frem som gode eksempler. Det har ikke den voksne generasjonen gjort, uavhengig av hvilken religion de tilhører.

– Hva risikerer kirken hvis ikke?

– Følelsene unge allerede sitter med – fortvilelse, sinne og sorg – vil forsterkes.

– Men vi sitter også med en følelse av håp. Så vi håper at håpet ikke forminskes, men at kirken ønsker å styrke det.

---

«Mer himmel på en truet jord»

• Saken Mer himmel på en truet jord skal fatte vedtak om Den norske kirkes (DNK) vei i klimaspørsmål frem mot 2030.
• Dokumentet inneholder flere deler, blant annet om teologi, konkret klimaarbeid i kirkens egen virksomhet og hvordan kirken som samfunnsaktør bør være pådriver i klimasaken.
• Også Ungdommens kirkemøte (UKM) har hatt klimaspørsmål på agendaen.

---

Store spørsmål, enkle svar

Hvorfor det spesielt er kirken som skal ta ansvar i klimasaken, har Lund et tydelig svar på.

– Vi skal ta vare på skaperverket. Så enkelt er det. Flere setninger om det trengs ikke. Det er det som er jobben vår.

– Hva håper du en sånn klimaplan kan bidra til?

– At alle ser at kirken tør å ta ansvar på noe som skal være naturlig for oss, og at andre følger etter, enten om de er trossamfunn eller ikke.

– Hva tenker du om planen som foreligger?

– Det er utrolig viktig at ungdommer blir hørt og tatt på alvor – men at det faktisk må begynne å skje noe snart. Vi er på overtid.

– Legger planen opp til at det skjer nok?

– Alt trenger en start. Og dette er en begynnelse.

[ Hjelpetelefoner ringes ned av klimabekymrede unge ]

– Livsviktig

Representanten fra Ungdommens kirkemøte (UKM) peker på et annet konkret tiltak DNK kan iverksette: En kirkelig klimakonferanse, etter modell fra trosopplæringskonferansen.

Lund tror det både hadde vært populært, og gitt klimasaken oppmerksomheten han mener den fortjener i kirken.

Fra talerstolen fikk han støtte for klimaengasjementet fra UKM-representant Tobias Wang: Med konkrete tiltak som klimarådgivere i bispedømmene, grønt ungdomsarbeid og konseptet grønne menigheter kan Den norske kirke gå en klimavennlig fremtid i møte.

– Dette er et livsviktig dokument, samstemte Oslo-biskop Kari Veiteberg fra scenen.

Kirken må også vende blikket innover, fortsatte biskopen, og konkretiserte:

– Å gjøre det enkelt for oss å ta tog i stedet for fly, å se på hvordan vi tenker gjenbruk og energibruk i kirkene våre. Vi må bli konkrete. Det ligger som en forventning fra den oppvoksende slekt, sa Veiteberg.

Brit Skjelbred fra Nidaros gav ros for punktet om at DNK skal kutte i sine egne klimagassutslipp ved reiser med 53 prosent innen 2030, men fortsatte:

– Forslaget til vedtak er veldig bra – men jeg er livredd for at Greta Thunberg skal stå utenfor og si «bla bla bla». Jeg skulle ønske vi gikk sterkere ut, og stilte tydeligere krav til oss selv.

– Heldigvis har vi nåden

Har kristne et større ansvar i klimasaken?

Kirkeverge Tore Christiansen i Øksnes stilte spørsmålet foran Kirkemøtets 116 medlemmer.

– Ja, absolutt, svarte han seg selv.

– Vi har blitt gitt et forvalteransvar. Vi har et menneskesyn hvor mennesket har en uendelig verdi, og hvor vi er forpliktet på nestekjærlighet. Alt dette tilsier at vi skal slutte oss til FNs bærekraftsmål som virkemiddel.

Kan vi kreve mer av kristne? fulgte han opp.

– Er det noe kirken har kunnet, så er det å kreve mer av mennesker enn man selv klarer å leve opp til.

Salen brøt ut i latter.

– Heldigvis har vi med oss nåden, avsluttet han.

Summen på 25 millioner kroner, som UKM ønsket, ble ikke vedtatt som en del av hvordan kirken skal fordele midler for 2022 og 2023. Komitéen mener det er mulighet til å hente disse pengene i potten for «strategiske tiltak».

[ Moddi: – Jeg har vokst opp med Bibelen ganske nær meg, men så mista jeg taket på «skiten» ]