Frykter nye regler kan «kvele» religionsfriheten i Den norske kirke

Se siste oppdateringer fra søndag kveld lenger nede i saken.

– Det handler i bunn og grunn om: Skal kirken tjene Gud eller «keiseren»?

Det er Bønnelistas leder, Jo Hedberg, som stiller spørsmålet overfor Vårt Land. Bak spørsmålet murrer en bekymring for utviklingen i samfunnet – og en frykt for at Den norske kirke (DNK) følger etter.

Da Hedberg leste papirene til saken om ny kirkeordning, som ble debattert av Kirkemøtet lørdag, merket han seg følgende ordlyd:

Hvis et kirkelig rådsmedlem, i utøvelse av tjenesten sin eller vervet sitt, bryter diskrimineringsforbudet eller «på andre måter alvorlig krenket andres rettigheter og friheter», kan Kirkerådet vedta å ta fra personen folkevalgtrollen.

[ Kyrkjas framtid står på spel, meiner fleire. Slik vil dei endre ho ]

Mener ordlyden får konsekvenser

– Det er for upresist hva en krenkelse er. Slik det står nå, er det altfor åpent. Jeg frykter dette kan brukes mot trosfriheten internt i kirken, sier Hedberg til Vårt Land.

– Hvordan da?

– Jeg mener kirkens trosgrunnlag må stå over norsk lov. Jeg kommer til å fremme at dette, i Den norske kirke, må stå over statens bestemmelser om krenkelse og diskriminering.

Oppdatert søndag kveld:

Kirkemøtet stemte over vedtaket, og mindretallsforslaget, søndag kveld. Det ble nedstemt med 98 mot 11 stemmer. Forslaget ble endret fra første gang Hedberg la dette frem, og lød søndag kveld:

«Når det gjelder diskriminering og alvorlige krenkelser, omfatter det ikke forkynnelse av kirkens trosgrunnlag».

---

Kirkemøtet

• Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, og møtes en gang i året.
• 116 medlemmer befinner seg i år i Trondheim 11.–16. november.
• Kirkemøtet skulle vært i april, men ble utsatt til november på grunn av pandemien.
• Rekordmange 27 saker står på sakslista i 2021. I tillegg ble tre saker behandlet på fjernmøte i mars.
• Årets kirkemøtet skal blant annet ta for seg rekrutteringsstrategi, kirkelig kulturarv, regler om kirkevalg og strategi for hele Den norske kirke.

---

Ny lov fordrer nye regler

At denne saken er oppe på kirkens «Storting», har en hovedbegrunnelse: Barne- og familiedepartementet kan frata DNK statsstøtte dersom trossamfunnet ikke har et regelverk, og en mulighet til å sette i verk tiltak, dersom vold eller trusler, og så videre, skulle skje.

Dette tar utgangspunkt i den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft ved nyttår. Der står det:

«Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes».

Med dette som bakteppe kommer forslaget om å gi DNKs kirkeordning nye ledd. Anbefalingen til vedtak lyder:

«Hvis tilsynsmyndigheten (Barne- og familiedepartementet, red. anm.) kommer til at et rådsmedlem i tilknytning til utøvelse av tjeneste eller et verv (...) har utøvet vold eller tvang, fremsatt trusler, krenket barns rettigheter, brutt lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenket andres rettigheter og friheter, kan Kirkerådet treffe vedtak om å frata medlemmet vervet».

Noe annet enn krenkehysteri

Saken har også vært til diskusjon i en av Kirkemøtets komiteer. Punktet om å kunne frata en folkevalgt vervet ble sett ekstra nøye på, ifølge saksordfører Sidsel Repstad.

– Vi har blant annet diskutert punktet knyttet til krenkelser, og det har kommet en mindretallsbekymring for at dette vil påvirke ytringsfriheten i enkelte saker i kirken, sier hun.

Flertallet var likevel bredt enige om at dette ikke gjelder krenkelser i samme forstand som man diskuterer i samfunnsdebatten.

– I den forbindelse handler det om en frykt for at man ikke kan mene kontroversielle ting. Denne saken handler derimot om hva Den norske kirke skal kunne gjøre hvis en person som opptrer på vegne av kirken utøver vold, truer, diskriminerer eller alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.

– Alvorlige krenkelser er nevnt i grunnlaget for loven, og er for eksempel negativ sosial kontroll eller at en rettsgyldig skilsmisse ikke respekteres. Tros- og ytringsfriheten er ikke truet av dette, sier Repstad.

[ Unge fryktar politisering av kyrkjedemokratiet ]

Tydelige definisjoner

– Hedberg frykter at definisjonen «krenkelse» i kirkeordningen er for åpent. Hva tenker du om det?

– Her er det ikke åpent hva en krenkelse er. Det handler ikke om at en enkeltperson kan føle seg krenket og at den som krenker kan fratas vervet som eksempelvis menighetsrådsleder, sier Repstad.

– Det er snakk om å ha orden i eget hus. Man skal ha en trygghet for at slike alvorlige ting ikke skjer i kirken, og en trygghet for at kirken har virkemidler som gjør at vi kan agere med tiltak både for å beskytte personer som utsettes for nevnte alvorlige hendelse, forklarer hun.

Departementet som tilsynsmyndighet etter denne loven har mulighet til å nekte eller redusere tilskudd. Men saksordfører Repstad presiserer at DNK likevel «ikke la oss presse til å godta hva som helst».

– Men dette er ikke «hva som helst», men regulert i norsk lov med henvisning til internasjonale bestemmelser. Grunnlaget for trossamfunnsloven viser også til Den europeiske menneskerettskommisjonen, hvor religionsfriheten er ivaretatt på en god måte.

– Er du redd for hva dette kan gjøre med ytringsrommet i DNK?

– Nei. Ikke i det hele tatt.

– Kan ikke forkynne det sure

Det er imidlertid Jo Hedberg.

– Med denne formuleringen om krenkelser lar vi staten diktere hva kirken skal mene i ulike spørsmål. Det ser jeg på som veldig skummelt – for vi skal stå til rette for Gud og hans ord.

Bønnelistas leder sier han ønsker rom for å forkynne både «den sure og den gode delen av evangeliet» uten frykt for å bli nektet et verv i Den norske kirke.

– Slik det blir nå, er jeg redd vi ikke kan forkynne det sure. Og det betyr at de som lever i det heller ikke kan få den friheten Gud tilbyr, sier Bønnelista-lederen.

– Hva slags ytringsrom frykter du?

– Det er en god del ting i Bibelen vi helst skulle sett var annerledes. Men vi må være åpne om det som står der, og kunne ha en diskusjon om det. Men nå kveles diskusjonen. I frykt for å bli kastet ut fra vervet sitt, vil få våge å ta opp slike temaer.

[ Espen var konfirmant sammen med kronprinsen. Så tok livet en tøff vending ]