Kristen høyskole kan miste statsstøtten på grunn av lovendring – nå tvinges de til å ta grep

– Vi har lenge arbeidet med søknad om institusjonsakkreditering og er faktisk i ferd med å sende søknad denne uken, sier Arne Mella.

Han er rektor på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), en kristen privatskole eid av Det Norske Baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo. De er én av flere private høyskoler som kan bli rammet av en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2020.

Lovendringen innebærer at skolene må ha institusjonakkreditering fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å få statsstøtte. I dagens ordning er det tilstrekkelig at studietilbudene akkrediteres, men nå må altså selve institusjonen være akkreditert.

Fristen for å tilpasse seg det nye lovkravet er 1. januar 2025, hvis ikke kan det bli kroken på døra for flere private høyskoler, melder Khrono denne uken.

HLT mottok i fjor ca. 15 millioner kroner i statsstøtte og har i høst over 260 studenter. Men de har altså ikke institusjonsakkreditering fra Nokut, noe som nå blir tvingende nødvendig.

– Uten statsstøtte tror jeg ikke det vil være realistisk å kunne gi et tilsvarende tilbud som vi har i dag, sier Mella.

---

Høyskolen for ledelse og teologi (HLT)

• Ble grunnlagt i 2008, men bygger på og videre­fører Baptistenes teologiske­ ­seminar, som har drevet ­teologisk utdanning siden 1910.
• Høyskolen eies og drives i ­felleskap av Det norske­ ­baptistsamfunn og Filadelfia­kirken Oslo på vegne av Pinsebevegelsen i Norge.
• Høyskolen holder for tiden til i Oslo sentrum, og har i høst over 260 studenter. HLT har også en avdeling i Stavanger i samarbeid med IMI-kirken.

---

[ Utvider høyskole etter stor pågang av teologistudenter ]

Høyskoler kun for de rike

I tillegg til et dårligere tilbud, vil trolig langt færre studenter ha råd til å velge HLT som studieplass dersom høyskolen må finansiere driften selv, påpeker rektoren.

– I dag mottar høyskoler statsstøtte slik at studentene ikke blir nødt til å betale en skyhøy semesteravgift for å studere. Når vi i Norge har tilnærmet gratis høyskoleutdanning og samler inn skattepenger til det, så er det vesentlig at høyskoletilbudet – også for de private høyskolene – ikke bare blir for de rike, men en mulighet for alle, sier Mella.

– Rekker dere å bli Nokut-godkjente innen 1. januar 2025?

– Vi har stor tro på det, sier han. Dette er som sagt noe vi har arbeidet med over tid.

[ NLA tilbyr profesjonsutdanning i teologi ]

Positivt handlingsrom

Selv om Mella omtaler høyskolens søknad som «en dyd av nødvendighet», påpeker han at at en akkreditering kun er positivt for skolen.

– Institusjonsakkreditering gir høyskolen noe større fullmakter til å opprette egne studietilbud, det vil si at vi ikke trenger å søke Nokut hver gang vi skal opprette et nytt studietilbud på bachelornivå. Det vil være et positivt handlingsrom for oss å ha, sier han.

[ NLA tar til motmæle mot knusende rapport: – Utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag ]

Skeptisk til anbefaling

Den aktuelle lovendringen ble til etter anbefaling av en ekspertgruppe bestående av representanter fra universitets- og høyskolesektoren som skulle vurdere tilskuddsordningen for private høyskoler. Arbeidet deres munnet ut i rapporten «Med kvalitet som kriterium», som i 2017 ble sendt ut på høring av Kunnskapsdepartementet.

HLT var blant høringsinstansene som var skeptiske til ekspertgruppens anbefaling om institusjonsakkreditering som vilkår for å motta statstilskudd. De mente forslaget ville gjøre det utfordrende å starte opp nye høyskoler.

– Med loven følger også et krav om at man skal ha uteksaminert studenter i fem år før man kan søke om å få akkreditering. Det betyr at for å starte ny høyskole, må du kunne drive den for egen regning i syv år før du kan få noe statsstøtte til virksomheten. Det sier seg selv at dette er vanskelig og sånn sett kanskje et demokratisk problem, sier Mella, som altså også ser fordeler ved lovendringen.

– Det er positivt at private høyskoler må være på samme nivå som de offentlige høyskolene med fullmakter og kvalitetssystemer.

Ifølge Khrono rammer det nye lovkravet 6 av 15 private høgskoler som i dag får statsstøtte, men som ikke har institusjonakkreditering. I tillegg til HLT vil disse bli rammet: Barratt Due Musikkinstitutt, Bergen Arkitekthøgskole, Høyskolen for dansekunst, Høgskulen for grøn utvikling og Steinerhøyskolen.

[ Regjeringen vil halvere beløpsgrensen for skattefrie gaver: – Vi er svært skuffet ]