– Normisjon har igjen vist at de er den mest fremoverlente organisasjonen i denne debatten, sier Berit Dahl.
78-åringen har selv bakgrunn som misjonærbarn og var en av de fremste talspersonene da debatten om misjonærbarns traumatiske oppvekstvilkår ble reist på slutten av 1980-tallet.
I år har debatten på ny blitt aktualisert med boka «O bli hos meg» av tegneseriekunstner Lene Ask, som har tegnet ti misjonærbarns historie.
I den diskusjonen burde misjonsorganisasjonene ha markert seg, både for å holde misjonærbarnas historie levende i organisasjonene, men også for å vise utad hva de har lært av historien og hvordan misjon drives i dag, skrev Dahl i et leserinnlegg i Vårt Land 26. oktober.
Tok et oppgjør
Nå har hun fått svar fra en av misjonsorganisasjonene.
«Mange tidligere misjonærbarn bærer på en lidelseshistorie som vi har et moralsk ansvar for. Vi er også ansvarlig for at foreldre ble satt i en umulig skvis mellom kallet og barna», skriver generalsekretær Kjetil Vestel Haga og personalleder Else Kari Bjerva i Normisjon i et leserinnlegg i Vårt Land denne uken.
– Svarene viser hvordan Normisjon virkelig har gått inn i de store problemstillingene og endret grunnleggende ting, til og med i forkynnelsen og hvordan de ser på kall og tjeneste i forhold til familieliv. Med dette innlegget uttrykker de seg på en slik måte at jeg tror dem, sier Dahl.
Ifølge Kjetil Vestel Haga er det ikke noe nytt i erkjennelsene de nå kommer med. Da Normisjon utførte sin misjonærbarnundersøkelse i 2008, kom det fram at mer enn en fjerdedel av alle respondentene satt med vonde opplevelser etter ha vært atskilt fra foreldrene i oppveksten. Allerede den gang tok Normisjon et oppgjør med blant annet praksisen rundt internatskoler og deres forståelse av misjonskallet, påpeker han.
[ Misjonær (94): Det var vi foreldrene som var de skyldige ]
Fortsatt mange som sliter
Samtidig mener han det er viktig at organisasjonen er synlig når misjonærbarn-debatten på ny aktualiseres.
«Berit Dahl har et viktig poeng i at det oppgjøret som misjonsorganisasjonene har tatt ikke må være et punktum, men et kontinuerlig oppgjør. Vi må snakke om det og skrive om det som en integrert del av misjonshistorien», skriver han og Bjerva i leserinnlegget.
– Selv om det ble jobbet nøye med tematikken i 2008, er det fortsatt mange misjonærbarn som sliter med dette og som trenger å komme fram med sine historier. De vil vi gjerne møte, forteller Haga, som selv har hatt sterke møter med misjonærbarn i høst.
[ Lene Ask tegner misjonærbarnas traumer ]
Ikke ferdige med historien
Med innlegget synes Dahl at Normisjon kommer med et viktig bidrag i debatten. Samtidig skulle hun gjerne sett at også Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Misjonsselskap hadde gjort det samme.
Hun synes det er trist at de ikke har vist større interesse for boka til Lene Ask, noe hun mener de har all grunn til å gjøre. «Dette er jo misjonsorganisasjonenes egen historie», påpekte hun i leserinnlegget i oktober.
– Med boka har misjonærbarn som for 30 år siden ikke var klare for å bearbeide egne følelser og erfaringer, fått en ny mulighet til det. Nå utveksler de erfaringer med utgangspunkt i Asks bok. Det viser at vi ikke er ferdige med denne historien, sier Dahl.
