Religion

Derfor er Fjære kirke så unik

MIDDELALDERHISTORIE: Fjære kirke har stor betydning, både i lokalsamfunnet og kirkehistorien. Det gjør skadeverket spesielt rystende.

Inni den hvite steinkirken står en døpefont fra 1200-tallet, og i krypten ligger over 400 år gamle mumier. Fjære kirke er fredet, som en av Norges eldste steinkirker, og ble reist rundt år 1150.

Bygget holder fortsatt gjenstander fra middelalderen. Etter innbruddet torsdag eller fredag er flere uvurderlige ting skadet.

Del av kulturarven

Sammen med blant andre en representant fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku), har kirkevergen i Grimstad Alexander Paul inspisert kirken i etterkant. Det skal det være mulig å redde de fleste av gjenstandene, får Paul bekreftet.

Men hvor lang tid det vil ta, eller hvor mye det vil koste, er det foreløpig ingen som vet.

---

Fjære kirke

  • Bygget rundt år 1150. Langkirke i stein fra middelalderen.
  • Ligger i Fjære sokn i Grimstad kommune. Prostiet Vest-Nedenes hører til Agder og Telemark bispedømme.
  • Kirken er fredet fordi den ble bygget før 1650.
  • Sokneprest i dag er Helge Spilling.

---

– Dette er en av våre skatter. At slikt skjer, er kjempetrist, sier kirkehistorie-professor Hallgeir Elstad ved Universitetet i Oslo.

Han nevner unike gjenstander som altertavla fra renessansen, prekestolen fra tidlig 1600-tall og den gotiske døpefonten i kleberstein fra 1200-1300-tallet, som ifølge Agderposten skal være skadet. «Ett av de fineste eksemplarene i sitt slag i landet» omtaler Elstad døpefonten som.

Han kaller tiden Fjære kirke er bygget i for «den store kirkebyggerperioden» i middelalderen, som var mellom 1150 og 1250.

Fjære kirke. Illustrasjonsfoto.

– I Norge bygde man gjerne kirker i tre den gang. Så har vi noen steinkirker, og Fjære er en av disse. Den har et rikt inventar, og er en verdifull kirke. Den er en viktig del av kulturarven vår, sier professoren.

Fornemme graver

Den eller de som brøt seg inn i Fjære kirke, tok seg også ned i krypten, altså gravstedet under kirkegulvet. Der ligger godt bevarte balsamerte lik som er opptil 400 år gamle.

«Likskjending» er ordet kirkeverge Alexander Paul har brukt om det som har skjedd. Utover det kan han ikke gå mer detaljert inn på hva som er gjort i gravkjelleren.

– Det var vanlig at særskilt fornemme personer ble gravlagt i selve kirken, under kirkegulvet. Prestene hadde en selvskreven plass i krypten, mens andre høytstående kunne betale for en plass her, forteller TF-professor Hallgeir Elstad.

– Jo nærmere alteret man var plassert, jo dyrere var gravplassen, sier han.

Hallgeir Elstad, TF, UiO

Hensyn til lukt og hygiene gjorde at denne praksisen opphørte rundt år 1800. Det finnes få, men fortsatt flere, middelalderkirker i Norge med intakte lik i krypten.

Vekker følelser

Det fysiske angrepet på kirken har dimensjoner utover selve bygget, opplever lokalmiljøet i Grimstad.

– En hendelse som denne kan synliggjøre hvilken betydning kirken har for folk, tror menighetsrådsleder Vidar Øvland i Fjære menighet.

– Når noe sånt skjer, vekker det noe i menigheten, og styrker samholdet om kirken, sier han.

At det lokale samlingsstedet nå ser ut til å være alvorlig skadet, går også inn på dem som ikke nødvendigvis har tilknytning til gudstjenestelivet, mener Øvland.

– Plutselig føles kirken hvor de var døpt, konfirmert og fulgte bestemor til graven mye nærmere. Noen har tråkket på de følelsene.

Respekt for det hellige

Tradisjonelt har kirkebyggene, og deres integritet, nytt respekt i samfunnet, påpeker Hallgeir Elstad.

– Det har vært en oppfatning av at man står på hellig grunn, og fulgt en pietet ved det.

– Man knytter seg også personlig til et kirkebygg, et sted som har rommet avgjørende hendelser i den enkeltes liv og i familien, sier professoren.

Innbruddet i Fjære kirke skal være begått av en beruset person. I nyere historie har flere historiske verdier gått tapt ved villet skade på kirker.

– På nittitallet så vi mange kirkebranner. Den gang kvar det knyttet til oppblomstringen av satanistmiljøet. Jo eldre og mer verdifull kirken var, jo bedre – sett fra deres perspektiv.

Bare i 1992 har det vært antydet at nettotapet, som følge av brannene, var på over 80 millioner kroner. I ettertid har kirkeangrepene vært mer sporadiske, vurderer Elstad.

– Men slik vi tydelig så i den verste perioden, fører også slike hendelser til et sterkt engasjement for kirken i lokalmiljøet. Det viser hvilken rolle kirkebygget har for folks identitet.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion