– I dag strekker vi oss langt når vi gir overføringer til sognet, fordi vi ser verdien av det det kirken gjør.
Det sier Bernt Brandal, ordfører i Hareid kommune.
– Jeg er helt sikker på at det etter hvert blir slik at man kniper igjen og bare gir det man må viss man ender med å skulle bevilge penger til et prostinivå, før pengene blir fordelt tilbake igjen, sier Brandal.
Han sier kirken i dag står veldig sentralt i lokalmiljøet i Hareide, og er en viktig samarbeidspartner for kommunen.
– Jeg er redd at forslagene i rapporten vil kunne være starten på slutten av kirken som en sentral del av lokalsamfunnet.
[ Professor i kirkeledelse: – Ikke alle kan få det som de vil ]
Viktige tilbakemeldinger
Rapporten han snakker om kom i april og har tittelen Samhandling i en selvstendig folkekirke. Den inneholder forslag til ny organisering av Den norske kirke (DNK). Målet er ny, enkel og funksjonell kirkeordning, og man har sett på mulighetene for å få til én arbeidsgiverlinje, i stedet for dagens ordning med to forskjellige.
I sommer sendte Kirkerådet forslag til ny kirkelig organisering på høring. 15. oktober var offentlige instansers frist for å svare. Nå er høringssvarene fra kommuner og andre offentlige instanser publisert.
– Kommunene vil ha et tett samarbeid med lokalkirken. Det må vi ivareta også med ny organisering som skal gjøre kirken bedre i stand til å møte økende krav til personvern, datasikkerhet, økonomistyring og ikke minst arbeidsmiljø, sier direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen i en pressemelding.
98 kommuner, pluss 8 andre offentlige instanser har til nå kommet med sine høringssvar. De kan du lese her.
– Kirkerådet vil lese høringssvarene nøye. Svarene fra kommuner og offentlige instanser er viktige for oss i det videre arbeidet, sier Vad Nilsen.
Redde for finansieringsvilje
I rapporten har man pekt på at et såkalt «prostifellesråd» kan bli løsningen på å få til en arbeidsgiverlinje i kirken.
I dag ligger ulik makt og ulike ansvarsområder hos soknet og fellesrådet (lokalt) og bispedømmet (regionalt). Ved å samle avgjørelsene – og arbeidsgiveransvaret – på et nivå «opp» fra soknet, og et nivå «ned» fra bispedømmet, håper man å skape større miljøer, flere hele stillinger og bedre ansvarsoversikt.
Hvis et slikt prostifellesråd blir opprettet, vil det sitte representanter fra flere ulike sokn og kommuner i rådet. I praksis blir prostifellesrådet arbeidsgiver for alle som jobber i kirken lokalt. Rådet vil overta dagens fellesråds oppgaver, i tillegg til oppgavene Den norske kirke har for menighetsprestene. Her vil ansvaret for gravplasser og kirkebygg ligge.
Prostifellesrådet blir «navet» i kirken, og skal sørge for samarbeid mellom menighetsrådene og prostiet, samt holde kontakt med Den norske kirke som felles trossamfunn nasjonalt.
Men i mange av høringssvarene blir det trukket frem at man er urolig for at avstanden mellom et eventuelt prostifellesråd og kommunen vil bli så stor at det går ut over kommunens vilje til finansiering.
Vest-Telemarkrådet, et regionalt samarbeidsorgan mellom kommuner, er en av instansene som har levert høringssvar. Halvor Homme er ordfører i Nissedal kommune og regionvaraordfører for Vest-Telemark. I sitt svar er rådet klare på at de mener DNK ikke burde gå videre med planene om å opprette prostifellesråd.
— Forslaget med å legge ned fellesrådene, og lage et stort prostifellesråd, vil være en sikker måte å distansere kirken og kommunene på, sa Homme til Vårt Land tidligere i høst.
[ Fryktar dårlegare forhold mellom kyrkja og kommunen: – Desto lenger vekk, dess mindre eigarskap ]
Stodriftsfordeler
Øyer kommune er en av flere som drar frem at det kan være stordriftsfordeler med å opprette prostifellessråd i sitt høringssvar. Der nevner de blant annet at man kan få større fagmiljøer, bedre rekruttering, økt profesjonalitet og reduserte utgifter.
Det er noe også kirkerådsdirektøren legger vekt på.
– Dagens organisering gjør oss sårbare, øker bruk av deltid og gjør konflikthåndtering og utvikling vanskeligere. Den norske kirke har doble strukturer for arbeidsgiveransvar, administrasjon og IKT. Det er ikke bærekraftig, mener hun.
Mange nemner også at de er positive til å få til én felles arbeidsgiverlinje.
Menighetsråd, fellesråd og bispedømmerådenes frist for å levere høringssvar er 1. desember. Da blir hele høringsrunden oppsummert, og Kirkerådet vil komme med et forslag til veien videre.
Det er først i 2022 at Kirkemøtet skal fatte et prinsippvedtak om ny organisering.
---
Prosjekt ny kirkelig organisering
- Kirkemøtet har bedt Kirkerådet om å legge fram en konkret plan for arbeidsgiverorganisering, og den øvrige kirkeordningen.
- Målet er ny, enkel og funksjonell kirkeordning.
- I oktober 2019 etablerte Kirkerådet Prosjekt Kirkelig organisering.
- Hovedutvalget i prosjektet leverte sin rapport 31. mars 2021, der de peker på ulike alternativer og anbefalinger.
- I sommer sendte Kirkerådet forslag til ny kirkelig organisering på høring. 15. oktober var offentlige instansers frist for å svare. Menighetsråd, fellesråd og bispedømmerådenes frist er 1. desember.
---
