Religion

Holder fast ved fortapelsen – men oppfordrer unge til å tenke nytt om helvete

HELVETESDEBATT: Menigheter må snakke mer om at Gud straffer, mener Jon Romuld Håversen i Laget. Nå utfordrer han unge til å se på alternativer til hva helvete er.

– Dette er kanskje ikke et tema man tar opp på første date, eller når man møter svigers, sier Jon Romuld Håversen og ler.

Temaet han snakker om er helvete, som for mange kanskje skaper bilder som grøsser, av glohete flammer og evig smerte. Ikke akkurat noen stemningsvekker, spøker Laget-arbeideren om emnet han skriver mastergrad om på MF vitenskapelig høyskole.

Han tror den gjennomsnittlige menighetsgjengeren knapt har hørt ordet «helvete» bli nevnt i forkynnelse de siste årene.

– Mitt inntrykk er at dette ikke prates om. Fortapelsen, og hva den går ut på, diskuteres knapt i menighetslivet.

Må åpne det ubehagelige

Spørsmålet om hvorvidt Gud straffer, og i så fall hvordan, kan vekke frykt hos folk, vet Håversen. Det har han sympati for.

Han skynder seg å si at det jo ikke egentlig er den overhengende faren for straff kristentroen handler om. Jesus har gitt mange andre gode grunner til etterfølgelse, mener han.

– Men når hvert 25. vers i Det nye testamentet handler om Guds dom eller Jesu gjenkomst, er det vanskelig å overse.

– Søndag ut og søndag inn snakker vi om Gud som kjærlig og god og nådig. Det er sant, og vi skal ikke slutte med det. Men hva med dem som lurer på det som står om Gud som krigersk og som straffer av ondskap?

Portrettt av Jon Romuld Håversen som er aktuelt med debatten om helvete.

En setning Åste Dokka skrev i Vårt Land for et par år siden vender stadig tilbake til Håversen. Slik han husker den, lød den:

«Det som forblir usagt truer troverdigheten og legitimiteten til det som faktisk blir sagt».

Nå oppfordrer han andre til å tørre å belyse også denne siden av troen.

Tre syn på helvete

Laget-arbeideren fastholder at kristen tro innebærer at det finnes to utganger på livet, men mener flere kristne kan få øynene opp for mellomposisjonen han i senere tid har blitt overbevist om.

Forenklet kan man skissere tre hovedsyn på fortapelsen:

  • Universalisme – at ingen går fortapt. Innebærer at Gud vil frelse og gjenopprette alle mennesker. Siden Gud er allmektig, har overvunnet døden og er god, blir alle frelst til slutt.
  • Evig bevisst pine. Det vanligste synet gjennom kirkehistorien. Innebærer et syn på at Gud straffer gjennom smerte, i Bibelen skildret med ild og tortur.
  • Utslettelse. En anerkjennelse av at Guds straff finnes, men at den i stedet for evig pine innebærer en utslettelse av kropp, sjel og bevissthet.

Hvordan er synet på helvete i Kirke-Norge i dag? Hjelp Vårt Land nærmere svaret ved å svare på disse spørsmålene:

En trend?

Blant «vanlige» frikirkegjengere er ikke utslettelsessynet særlig utbredt, tror Håversen i Laget. Det er imidlertid denne tolkningen han nå har blitt overbevist om.

– Det er litt overraskende, litt underlig, og litt frustrerende at mange tar evig-bevisst-pine-synet for gitt. Det er gode bibelske og etiske argumenter for at utslettelsessynet er et legitimt evangelikalt alternativ, mener han.

I teologiske miljøer, særlig blant dem som står i en konservativ tradisjon, ser Håversen flere slutte seg til synet på helvete som utslettelse.

Den utviklingen mener også TF-professor Hallgeir Elstad er mulig å peke på.

Hallgeir Elstad, bispenominert av Sør-Hålogaland bispedømmeråd, mener han og biskop Tor B. Jørgensen kan være ganske forskjellige når det gjelder sosialetisk engasjement og medieprofil.

– Det kan virke som om dette er en tendens. Man forlater mer og mer læren om den smertefulle pinselen, og tilslutter seg synet på straffen som tilintetgjørelse, sier han.

Å forkynne evig straff har blitt problematisk i vår tid, mener Elstad.

Det er det særlig én person som har skylden for.

Et «før» og et «etter»

En januardag i 1953 falt de berømmelige ordene som skulle utløse «helvetesdebatten». På riksdekkende radio sa teolog og MF-professor Ole Hallesby:

«Hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du vågner i din seng eller i helvede?»

Budskapet opprørte mange, og utløste en langvarig og steil debatt. Diskusjonen har blitt definerende for Den norske kirkes (DNK) forhold til helvetesforkynnelse helt siden den gang, mener kirkehistoriker Hallgeir Elstad.

– Biskop Schjelderup i Hamar hevdet at slike trusler ikke hører hjemme i kjærlighetens religion. Det var Schjelderup som på sikt vant den debatten, kan man si, sier TF-professoren.

Her kan du høre prekenen som sjokkerte Norge:

Fra straff til kjærlighet

Helvete og fortapelse har generelt sett forsvunnet fra kirkens forkynnelse, forteller Elstad.

Den viktigste grunnen til det, er at gudsbildet har endret seg i folket og samfunnet det siste halve århundret.

– Vi har fått en mykere kristendom, et bilde av en mildere Gud. En Gud som dømmer noen til evig helvetesstraff blir ut fra et sånt gudsbilde en stor utfordring, ja, langt på vei en umulighet, sier han.

TF-professoren tror likevel forkynnelsen om brennende fortapelse finnes i det norske kirkelandskapet i dag.

– Vi hører fortsatt beretninger fra mennesker som har tilhørt lukkede, konservative miljøer, som forteller hvordan denne typen forkynnelsen har eksistert – og skremt dem.

En del av forsamlingene hvor en klassisk ild-og-pine-forkynnelse fortsatt finner sted, er små og marginale, tror Elstad.

– Men det er klart: I noen frikirkelige eller konservative sammenhenger så har den klassiske helvetesfortellingen overlevd, sier han.

Heller himmel enn helvete

– Hvor stor er tilslutningen til evig-pine-synet i dag, tror du?

– Det tror jeg ikke er stort, du, sier Elstad.

Hallgeir Elstad, professor ved Det teologiske fakultet

I spørreundersøkelser over tid har man sett et stadig økende gap mellom dem som tror på himmelen og dem som tror på helvete. Stadig færre tror på helvete, men fastholder likevel troen på himmelen.

«En klar utvikling», kaller Elstad det.

Ikke «svovelforkynnelse», men...

– Bør man snakke oftere om fortapelsen?

Jon Romuld Håversen i Laget vegrer seg litt for å svare et blankt «ja».

– Å ønske et fokus på dette kan lett bli assosiert med «svovelforkynnelse». Så det må ikke være overdrevet, for vi er gitt motivasjoner til å følge Jesus som handler om helt andre ting enn helvete.

Men:

– Jeg synes likevel at man skal prate mer nyansert om sidene ved Gud som ikke nødvendigvis er de enkleste.

Håversen registrerte Nidaros-biskop Herborg Finnsets helvetesutspill i NRK nylig, hvor hun sier at:

«Vi kommer ikke unna at det finnes sterke lignelser i Bibelen (...) men Jesus snakker inn i en samtid hvor disse forestillingene levde».

– Jesus bruker helt klart bilder på helvete. Men det gjør det ikke uviktig av den grunn. Når Jesus prater om det, bør vi som kristne ta det på alvor, sier masterstudenten.

Hva skjer ved tidens slutt?

TF-professor Hallgeir Elstad tar av seg kirkehistoriker-hatten og tar på seg teolog-og-prest-hatten. Selv om utslettelsessynet har blitt vanlig blant dem som holder fast troen på livets to utganger, finner Elstad sannheten et annet sted:

– Jeg vet ikke om jeg synes det synet er noen god løsning, jeg, da, sier Elstad og ler.

– Jeg mener at håpet og troen på den kjærlige Gud, som Kristus har vist oss, må være det avgjørende. Jeg tror på en Gud som kan omskape også det onde ved tidens slutt – og bli alt i alle.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion