– Jeg håper at sjansen for at vi blir lyttet til er større når vi går sammen, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
De har levert et høringssvar sammen med Normisjon, Indremisjonsforbundet (ImF) og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) til foreslått regulering av konverteringsterapi, sendt ut fra Kulturdepartementet.
Bertil Andersson, tilsynsmann i Delk, forteller at samarbeidet startet med en e-post-utveksling mellom toppene i organisasjonene. De fant etter hvert ut at de var såpass enige at de kunne levere et samlet høringssvar.
Det var Ottosen i NLM, sammen med Kjell Granerud i Normisjon, som skrev det første utkastet til høringssvaret.
«Vi stiller oss skeptiske og spørrende til behovet for å regulere konverteringsterapi i dagens Norge», skriver de innledningsvis.
---
Konverteringsterapi
- Definisjonen av konverteringsterapi i høringsnotatet:
- «Behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
- De fire organisasjonene skriver at konverteringsterapi, så langt de vet, ikke har foregått i deres sammenhenger, gitt definisjonen ovenfor.
---
– Viktig å skjelne
I definisjonen av hva konverteringsterapi er, foretrekker firkløveret at «utslette» brukes istedenfor å «fornekte» og særlig istedenfor «undertrykke» seksualitet.
Å «utslette» seksuell orientering er mer voldsomt enn å undertrykke «undertrykke» seksuell orientering. Det siste mener Ottosen er vanlig i kristen sammenheng og i samfunnet forøvrig.
– De aller fleste mennesker må utøve en eller annen form for selvkontroll. Og siden vi har et kristent grunnlag, er kanskje denne tanken enda mer sentral hos oss.
[ Sexolog: Manglende sex før ekteskapet er et sjansespill ]
Ualminnelig seksualmoral
– Kritikken mot det standpunktet er vel at noen får leve ut sin seksuelle orientering innenfor rammene av for eksempel et ekteskap, mens andre ikke får leve det ut i det hele tatt?
– Vi respekterer at mange er negative til vår seksualmoral, som er at rammen for all seksuell aktivetet skal være innenfor ekteskapet mellom mann og kvinne. Det oppfattes åpenbart som temmelig snevert i den sekulære verden.
Men Ottosen mener spørsmålet handler om hva som bør forbys. Ikke hva andre liker eller misliker.
– Det blir å gå for langt å hevde at vi står på lovens grense hvis vi, for eksempel i sjelesorg, kommuniserer vårt seksual-moralske standpunkt til mennesker.
[ «Feil at kirka er trangere» ]
KGB-tilstander?
Også Frimodig kirke, et konservativt nettverk innenfor Den norske kirke, har levert høringssvar. De «advarer mot KGB-lignende tilstander». KGB var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen.
– Frykter dere virkelig KGB-tilstander?
– Det er en spissformulering. Poenget er at vi frykter hvordan håndhevelsen av loven kan bli, svarer Sverre Elgvin Lied styreleder i Frimodig kirke.
Han er bekymret for at loven kan skape en kultur for frykt og «angiveri».
– Alle fra pastorer, frivillige og foreldre må tenke gjennom hva de frimodig kan si om sin kristne tro. De vil ha i bakhodet hva som kan skje hvis de ordlegger seg feil. Hvis den frykten blir reell får den konsekvenser for trosfriheten.
Helse eller kultur?
I høringssvaret reagerer Frimodig kirke på at Kulturdepartementet har ansvaret for lovforslaget. De mener det burde ligge hos Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg synes det er veldig snodig. Det må være helsefaglige vurderinger som legges til grunn for en slik tematikk, mener Lied.
– Det er antakelig uttrykk for et ønske om å innpassere tematikken på linje med likestilling og inkludering. Lobbyorganisasjoner, som for eksempel Fri, ønsker å løsrive kjønnsdysfori fra behovet for psykologisk utredning.
Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, har følgende å si om den påstanden:
– FRI har ingen myndighet til å diktere hvilke saker som behandles av hvilket departement, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Samtidig viser han til at WHOs definisjon av kjønnsdysfori ikke lenger regnes som en psykiatrisk diagnose, men noe som av og til krever medisinsk behandling.
[ Forlag trekker lærebok etter jødedom-kritikk: – En utilsiktet glipp ]
