Religion

Stiller ikke likt til likestillingskrav

LIKESTILLING: Flere trossamfunn vil slite med å oppfylle regjeringens likestillingskrav. Det dreier seg om i stor grad om rekruttering og organisasjonsstruktur, men også tilfeller der problemstillingen er snudd på hodet: Menigheter med et overveldende flertall av kvinner.

– Vi har en motsatt problemstilling med at en del av de buddhistiske menighetene overoppfyller kravet om 40 prosent kvinner. Det er buddhistiske trossamfunn og menigheter med 80 prosent andel kvinner i styrene, sier Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet.

Han er en av flere som reagerer på den nye regjeringens krav om at de administrative organene som forvalter de offentlige tilskuddene på vegne av trossamfunnene skal være demokratisk valgte og ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.

Kan diskriminere kvinner

Lothe argumenterer for at man kan ha demokratisk valgte styrer med en legitim kjønnsrepresentasjon uten at man oppfyller regjeringens krav. Han trekker fram som et eksempel en buddhistisk menighet som har et styre bestående av fire kvinner og en mann, altså 80 prosent kvinner og 20 prosent menn. Dette tilsvarte kjønnsfordelingen i medlemsmassen.

– Hvis menn skulle hatt 40 prosent representasjon i dette styret, så ville det blitt en form for diskriminering mot kvinnene fordi de hadde blitt underrepresentert, sier han.

Generalsekretæren mener det hadde vært interessant hvis et trossamfunn fikk reist regjeringens krav som en juridisk sak.

– Kravet er problematisk fordi det administrative organ etter trossamfunnsloven, bare er en del av trossamfunnets struktur. Det finnes en rekke religioner og kirker som har et syn på at geistlig funksjon er reservert til det ene kjønn. Hadde regjeringen nektet støtte til Den katolske kirke på grunnlag av dette, vil man virkelig satt det på spissen.

25års-jubileum STL

Én mannlig biskop som styre

– Vi er positive til mangfold, bredde og representasjon i Den katolske kirkes administrative apparat. Men det er viktig å være klar over at ulike trossamfunn er ulikt organisert, sier Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme.

Den katolske kirke har ikke et styre i vanlig forstand. Det er biskopen som fungerer som styre. Rundt seg har han flere rådgivende organer hvor medlemmene velges ut etter fastsatte prosedyrer.

Administrasjonen under biskopen har bredde, mangfold og representasjon, forteller Rossiné.

– Oslo katolske bispedømmes administrasjon, som under biskopen forvalter tilskuddsmidlene, har både mangfold og kjønnsbalanse, men ingen er demokratisk valgte, som regjeringen krever. Vi er ansatt på vanlig måte. Ulike trossamfunn er ulikt organisert.

Biskop Bernt Eidsvig

Sliter med rekruttering

Likestillingskravet kan også bli et problem i flere menighetsråd i Den norske kirke. En analyse av kirkevalget i 2019, utført av Kifo, viser at kvinner er i flertall i alle bispedømmenes menighetsråd rundt omkring i landet. Svein Inge Thorstvedt, leder for fellesrådet i Sola, sier forteller at det generelt er utfordrende å rekruttere til menighetsråd.

– Det er viktig at det er balanse i kjønn, men samtidig er rekrutteringen til disse rådene krevende mange steder. Det er så mange råd, så det kan bli vanskelig å få et slikt regelverk til å bli håndhevet en del steder, sier han.

Thorstvedt påpeker at det er et krav om lik representasjon av kjønnene når man nominerer kandidater ved kirkevalg.

– Men det en annen sak hvordan valget ender. Det er ikke regler for håndteringen av kjønnsubalanse når valget er gjennomført.

– Kan skape usikkerhet

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) er Norges eldste lutherske frikirkesamfunn, og teller omtrent 3.300 medlemmer. De er syv i styret, hvorav to er kvinner. Men med varamedlemmer til styret oppnår de likevel akkurat kravet.

– Jeg har ikke rukket å reflektere mye over det ennå, men om forslaget går gjennom i Stortinget og det blir lovpålagt, vil det ikke være noe prinsipiell hindring for at vi skal kunne oppfylle det, sier Bertil Andersson, tilsynsmann i DELK.

Andersson mener det på generelt grunnlag er utfordrende å legge føringer for kjønnskvotering i trossamfunnstyrer.

– Det å knytte statstilskudd til spesifikke krav til kjønnsbalanse, mener jeg er uheldig. Det kan også skape en usikkerhet om at det kan komme lignende krav knyttet til andre spørsmål både i den kirkelige debatten og i samfunnet.

Bertil Andersson

– Bedre med endring innenfra

Almas Ali er styreleder i moskeen Islamic Culture Centre (ICC) på Alna i Oslo. Styret på ti stykker har like mange menn som kvinner, noe de har hatt siden 2019. Kjønnsbalansen i ulike muslimske styrer har de jobbet med i flere år.

– Flere har kommet i gang med å likestille kjønn i styrene, men det er mer i praksis enn på papir, sier Ali.

Hun viser til rapporten fra paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) «Endring i det stille», der det kommer frem at flere kvinner er mye mer delaktige i moskéarbeid enn det fremgår av Brønnøysundregisteret. I ICC ungdom har de likestilt kjønnene, noe som har vært en del av et pilotprosjekt siden 2015. Dette har fungert godt, mener Ali.

ICC Alna

– Blant de nye generasjonene har det vært lettere enn blant de eldre, fordi de har vært vant til å jobbe annerledes. Jeg tenker dette er en naturlig prosess, sier Ali, som mener endring fra innsiden i et trossamfunn vil ha mye større effekt enn om det blir pålagt utenfra.

– Det handler om eierskapet man får til endringen. Vi erfarer et bedre resultat når vi tildeler ansvaret til de som ønsker det.

Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med barne- og familieminister Kjersti Toppe, men hun har ikke svart på avisens henvendelser.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion