I Hurdalsplattformas 82 sider er ei halv side via til «Eit livssynsopent samfunn med respekt for alle».
I klartekst: Kva politikk Arbeidarpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) vil føre overfor trus- og livssynssamfunn i Noreg.
Regjeringa slår fast at dei vil samarbeide med forsamlingar for å «styrkje integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov».
– Vi anerkjenner den tydinga tru og livssyn har for den enkelte innbyggar. Eg synest plattforma respekterer trusfridommens rett til å tru og å ikkje tru, og at politikken er god og inkluderande, seier Aps stortingsrepresentant Kari Henriksen.
[ I denne moskeen er det likestilling: – Kjønn har aldri vært en hindring ]
40 prosent representasjon
Dei to partia varslar at dei vil gå igjennom kva krav som skal bli stilt til trus- og livssynssamfunn for å få statsstøtte.
Eitt av dei: At dei administrative organa som forvaltar dei offentlege tilskota på vegner av trussamfunna skal vere demokratisk valde, og at dei skal ha minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn.
– Her er det to forhold som det er viktig å balansere så riktig som mogleg, seier Henriksen i Ap.
Dei to forholda er trusfridom og likestilling.
– Det har vore trusfridom at kvinner skal dekke til hovudet sitt, at ein skal tukte sine barn og at kvinner ikkje kan vere prestar. Det har utvikla seg.
Henriksen erkjenner at det er ulike oppfatningar av kor denne grensa går uti trussamfunna.
– Så vil debatten gå på i kor stor grad det enkelte trussamfunn vil vektlegge å endre seg. Vi krev ikkje at alle trus- og livssynssamfunn følger dette – men dei som vil søke om statsstøtte må gjere det, seier Ap-politikaren.
Stemmer innanfrå
Henriksen meiner dette likestillingskravet ikkje er tatt ut av «lause lufta».
– Utgangspunktet er at enkelte personar i desse organisasjonane peiker på ei urettferd. Dette er ikkje noko me har sete på kontor og klekt ut fordi me synest det høyrest fint ut.
– Dette er eit reelt problem for enkelte menneske i trus- og livssynssamfunn. Det adresserer vi, og tar på alvor, seier Henriksen.
Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ser mykje positivt i regjeringsplattforma.
– Men punktet om krav til representasjon av kjønn er ei nøtt. Eg kan trekke fram ei buddhistisk forsamling med 90 kvinner i medlemsmasse, og der ein kan stille seg spørsmål om kor demokratisk det blir viss ein skal ha minst 40 prosent menn.
Ho understreker likevel at STL ønsker å vere ein partner i krava om integrering og likestilling. Det finst forsking som peiker på at likestillinga i moskeane blir styrka – og ingen av STL-medlemmene er imot likestilling, fortel Joys.
– Vi forventar at regjeringa vil vere opne for å finne pragmatiske løysingar til dette, ikkje ei «one size fits all», seier ho.
– Finst det andre måtar å ordne ei betre representasjon på enn å stille krav?
– Vi har tidlegare tatt til orde for at gulrot er betre enn pisk i denne samanhengen. I fleire moskear så styrkar likestillinga seg. Då er spørsmålet kor mykje ein skal gå inn og sette eit krav om tal.
– Fleire av medlemmene våre har sagt det kan vere kontraproduktiv, men fleire er også positive, seier Joys.
[ Advarer trossamfunn mot Aps politikk: – Hundrevis vil miste støtte ]
Her er regjeringas livssynspolitikk
I kapittelet listar Ap-Sp-regjeringa opp følgande punkt dei vil gjere noko med:
- Vareta den særskilde rolla Den norske kyrkja (DNK) har som ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi.
- Stille krav om at offentlege institusjonar som sjukehus, sjukeheimar og fengsel legg til rette for at pasientar og innsette får høve til å utøve trua si og livssynet sitt.
- Sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering, men gjennomgå kriteria for støtte.
- Samarbeide med trus- og livssynssamfunn om å styrkje integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov i livssynsfeltet.
- Stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde og har minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn.
- Stille krav til personar som kjem til Noreg for å praktisere som religiøse leiarar, om at dei skal ha eller skaffe seg kunnskap om korleis dei skal utøve den religiøse rådgivarrolla i møte med vald i nære relasjonar, eksilerfaringar og sentrale verdiar i det norske samfunnet.
- Krevje full openheit om finansiering av trussamfunn og greie ut om utanlands finansiering av trussamfunn kan bli forbydd.
[ – Trospolitikken bør være kunnskapsbasert, ikke bare ideologisk orientert ]
Får konsekvensar i Kristen-Noreg
Også Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd (NKR) les mykje bra ut av punkta i plattforma. Generalsekretæren meiner den nye trus- og livssynslova som kom på plass i starten av 2021, er god, og at den bør virke nokre år før ein evaluerer den på ny.
– Men så kjem ein no med eit krav om 40 prosent representasjon av kvart kjønn. Det er ikkje ein del av den nye lova, men det vil få konsekvensar for fleire av våre medlemskyrkjer, seier Hermansen.
– Det er for eksempel forsamlingssråd som slit med få menn til frivillige verv, så problemstillinga går også begge vegar, fortel han.
At styre og råd er basert på frivilligheit gjer det vanskeleg å tvinge folk inn, slik Hermansen ser det. Derfor blir vektinga ulik i forskjellige trussamfunn.
– Det ville vore betre med insentiv. For det er klart at vi skal positivt skunde likestilling. Men å sette krav blir vanskeleg, seier han.
Store endringar skjer
Muslimsk dialognettverk (MDN) ser plattforma som eit ønske frå regjeringa til å samarbeide med trus- og livssynssamfunn.
– Vi forventar at den nye regjeringa, kor vi har god samarbeidshistorikk med Ap, held fram i retning dialog, og unngår å skape eit vi-mot-dei-samfunn, i retorikk og handling, seier leiar Senaid Kobilica.
– Kva tenker MDN om kravet om kvinneandel? Vil det gå ut over nokre av dykkar medlemmer?
– Vi ønsker også det same – men vi ønsker ei endring frå innsida, seier Kobilica.
Nettverket for muslimske trussamfunn har allereie jobba med ein rapport som kartlegg korleis likestillingssituasjonen er no. Det er store endringar på gang, ser MDN.
– Ei ovanfrå-ned-tilnærming er ikkje ein god norsk verdi. «Alle skal med», er Aps motto, ikkje «alle skal tvingast», seier MDN-leiaren.
[ Mener «influenserteologi» gjør det vanskeligere for unge å tro ]
Bollestad: – Uheldig
– Vi åtvara mot venstresidas overstyring av trussamfunna. Vi ser at regjeringa vil bruke trussamfunna til å oppnå andre politiske mål, som likestilling og integrering. Det meiner eg er uheldig, seier fungerande KrF-leiar Olaug Bollestad.
Ho meiner trussamfunna allereie driv godt integreringsarbeid.
– Men då fordi dei sjølv ønsker det, og ikkje fordi staten bestemmer det. Ved å praktisere kvotering i dei administrative organena meiner eg dei tar frå forsamlingane sin autonomi og fridom til å organisere seg sjølv, seier den noverande KrF-leiaren.
Krav til institusjonar
Ap-Henriksen er ekstra stolt over eitt av punkta plattforma. I hennar førre stortingsperiode var ho i jussektoren, og fekk forteljingar om kor viktige dei religiøse personane var for dei innsette i fengsel.
– Det er eit stort steg at staten no stiller krav om dette så tydeleg som vi gjer. Det er eg veldig nøgd med, seier Henriksen.
Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) synest «Eit livssynsopent samfunn med respekt for alle» er ei god overskrift.
– Og vi opplever at punkta tar et livssynsopent samfunn på alvor, men det krev at vi gjer ein del ting. For eksempel er kravet til offentlege institusjonar ei konkretisering av den nye lova som skal sikre det livssynsopne samfunnet.
– Her har vi gått forbi dei store orda og ned i materien, seier Joys.
[ Ein av Norges mest populære prestejobbar: Å stå ansikt til ansikt med mordarar ]
