I mai 2010 kunngjorde Vatikanet at de skulle ta kontroll over styringen av den internasjonale katolske menigheten The Legion of Christ, for å undersøke menighetens økonomi, etterforske anklager om presters seksuelle overgrep, og etablere en kommisjon for utbetaling av erstatning.
To måneder etter kunngjøringen hadde noen av legionens toppledere etablert det første av tre hemmelige truster på New Zealand. En «trust» er en juridisk struktur som ofte benyttes til plassering av formue, hvor en forvalter som står som formell eier, men utøver eierskapet på vegne av den som har plassert midlene.
Avsløringen kommer fram i dokumentlekkasjen Pandora papers, som den internasjonale journalistorganisasjonen International Consortium for Investigative Journalism (ICIJ) har fått tilgang til, og som nå gjennomgås av 150 medier fra hele verden.
I Norge er det Aftenposten og E24 som deltar i samarbeidet, og det er de som først meldte nyheten.
Dokumentene som viser hvilke finansielle grep Legion of Christ har tatt, kommer fra det Singapore-baserte selskapet Asiaciti Trust.
[ Slik skal Den katolske kirke i Norge forebygge overgrep ]
Kontroversiell organisasjon med overraskende mye penger
Legion of Christ ble etablert av den mexicanske presten Marcial Maciel i 1941, og lykkes i å knytte bånd til velstående personer og grupper. Grunnleggeren Marcial Maciel fikk en kultlignende status i organisasjonen, fram til overgrepsanklager førte til at pave Benedict XVI i 2006 beordret ham til «et liv med bønn og botsøvelse». I 2008 døde Maciel, og i 2010 ble organisasjonen satt under administrasjon.
Avsløringen som i Norge er bragt til offentligheten av Aftenposten og E24, viser at den katolske organisasjonen har hatt langt mer penger enn det Vatikanet tidligere har trodd.
Da kardinal Velasio de Paolis, på oppdrag fra pave Benedikt, undersøkte organisasjonens finanser, konkluderte han i september 2011 med at legionens økonomi var «alvorlig og utfordrende», og at noen av ofrene ba om erstatning for «enorme summer som legionen absolutt ikke har råd til».
Dette framgår av bok av den italienske journalisten Gianluigi Nuzzi, skriver E24. Ifølge den nye dokumentlekkasjen forvalter imidlertid to av de tre trustene mer enn 2,5 milliarder norske kroner, som er investert blant annet i utleieboliger i USA, en kjede rehabiliteringssentre, et Texas-basert selskap som lager farmasøytisk utstyr og et meksikansk selskap som produserer kosttilskudd.
– Ikke forpliktet til å informere
Ifølge E24 erkjenner organisasjonen at den har satt opp én av de tre trustene. Men den tar avstand fra de to trustene som forvalter mesteparten av pengene – disse to trustene ble finansiert av arvinger i flere fremtredende familier i Mexico, deriblant familien til presten Luis Garza, som var en del av legionens toppledelse.
En talsmann for Garza avviser overfor ICIJ at han har noen kontroll over trustene, skriver E24.
På spørsmål om Vatikanet har vært orientert om disse midlene, sier en talsperson for organisasjonen til ICIJ at «religiøse institusjoner ikke er forpliktet til å sende detaljert informasjon til Vatikanet om deres interne finansielle avgjørelser eller organisasjonen ellers».
E24 skriver at Vatikanet ikke har besvart ICIJs spørsmål i denne saken.
