Mener ordningen for biskopvalg overprøver lokale ønsker

– Det er egentlig ganske enkelt, sier Per Kristian Aschim, førsteammanuensis ved MF vitenskapelig høyskole.

Spørsmålet han svarer på, er hvordan han ser for seg at dagens valgordning av ny biskop i Den norske kirke (DNK) kan bli bedre – etter hans syn.

– En ordning som hadde sikret større tillit, ville vært å holdt en avstemning blant folk i menighetene og de vigslede, og la disse resultatene gjelde, sier Aschim, som for 15 år siden jobbet med en utredning av dette valgsystemet.

[ Disse kan bli ny biskop i Borg ]

---

Valg av nye biskoper

• I november går Borg-biskop Atle Sommerfeldt av med pensjon. Jakten på hans arvtaker er i gang, og utnevnes i starten av 2022.
• De neste to årene går også Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug og Hamar-biskop Solveig Fiske av ved 70-årsgrensen.

---

– Krever bred tillit lokalt

I dag er det til slutt Kirkerådet som tar valget om tilsetting av biskop, etter flere runder hvor menigheter, vigslede, bispedømmeråd og bispekollegiet har fått sagt sitt.

Kirkerådet intervjuer tre kandidater, og står fritt til å velge – uavhengig av hvor stor oppslutning kandidaten har fra før.

– Biskopens oppgave med å føre tilsyn krever bred tillit lokalt. Dersom menigheten og de vigslede opplever at de ikke blir hørt om hvem de ønsker som biskop, og det skjer flere ganger på rad, er det jo et signal om en sentralkirkelig inngripen som overprøver det lokale, sier Aschim.

Dersom ingen kandidater hadde fått mer enn 50 prosent oppslutning i første runde i hans ønskede system, hadde de to kandidatene med flest stemmer gått videre til en avstemningsrunde nummer to.

Ordningen Aschim tar til orde for, altså direktevalg, har vært oppe både for regjeringen og Kirkemøtet, men har aldri blitt valgt.

– Begynner å få færre argumenter

Aschims akademiker-kollega ved VID i Stavanger, Knut Holter, er delvis enig, men har to anliggender når det kommer til utnevnelser av biskop:

Det ene er at bispedømmet må ha innflytelse. De andre er å se ansettelsen i en helhetskirkelig sammenheng.

– I motsetning til dem som vil ha en ren avstemningsordning, tenker jeg at det er viktig at vi ikke ender opp med elleve forskjellige kirker, men én kirke med elleve bispedømmer, sier Holter.

– Men dette helhetsfokuset forutsetter at kirkeledelsen er i stand til å lytte til hva bispedømmene vil, fortsetter han.

[ Går mot et generasjonsskifte blant biskopene ]

I Stavanger, hvor Holter bor og jobber, har mange ikke opplevd det slik ved de tre siste biskop-ansettelsene, fortsetter han.

– Det gjør at vi som er tilhengere av det nåværende systemet begynner å få færre argumenter for å fastholde ordningen.

Kan virke dempende

Dagens system forutsetter et kirkestyre som er i stand til å ta imot tydelige signaler fra bispedømmet, fortsetter Holter.

– Regjeringen og Kirkerådet har ved de tre siste utnevnelsene i Stavanger gått imot et svært tydelig ønske fra bispedømmet. Den nåværende ordningen forutsetter et kirkeråd som er seg ansvaret voksent, og som er villig til å ikke bare la det gå kirkepolitikk i det.

– Hvilke konsekvenser kan det få dersom dette fortsetter?

– Jeg vil ikke krisemaksimere ordningen ut fra dette. Men hvis folk som går inn i menigheter og tar ansvar opplever at de blir totalt overkjørt gang på gang, er det klart det virker dempende på engasjementet, sier VID-professoren.

[ Slik stiller de seg til å kunne bli ny biskop i Borg ]

– Tar ikke lett på tilsettingen

Da ordningen om direktevalg til biskop var oppe for noen år siden, var det en ikke ubetydelig del av kirken som argumenterte for dette, vet kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Hun erkjenner at enkelte sider av dagens ordning er krevende: Prosessen tar lang tid, og enkelte kandidater forteller at det å stå i offentlighetens lys så lenge, er belastende.

– Dette er viktige stillinger for kirken. Derfor har jeg vært opptatt av at prosessen rundt utvelgelsen er bred og sammensatt. Dagens ordning er grundig, og forsøker å ivareta ulike hensyn, sier hun.

Når en biskop blir tilsatt av Kirkerådet, er det en vesentlig del av avgjørelsen å vite hva menighetene og tilsatte mener, og hva bispedømmerådene ønsker, forteller Raaum.

– Regelverket i dag er et uttrykk for at vi ikke tar lett på tilsetting av biskopen og ønskene som kommer frem i prosessen, sier kirkerådslederen.

[ Delt kirkeråd vil fortsette «profetveien» ]

Mandat fra hele fellesskapet

– Flere peker på Kirkerådets tidligere overstyring av lokale ønsker et uttrykk for en «toppstyring». Hva sier du til det?

– Mitt inntrykk er at selv om man er kritisk til prosessen i Kirkerådet, så blir biskopen som blir tilsatt godt mottatt i bispedømmet. En kritikk av prosessen slår ikke nødvendigvis ut i manglende tillit til, eller motstand mot, den som blir valgt.

– Biskopen henter jo sitt mandat fra hele dette store fellesskapet av alle oss døpte. Jeg tenker at prosessen vi har i dag reflekterer akkurat det, sier Raaum.

Bevisstgjør velgerne

Blikket på helheten mener Per Kristian Aschim også kan bli ivaretatt ved direktevalg.

– Det vil sikre vel så stor variasjon at det er elleve ulike bispedømmer som velger, mener MF-forskeren.

Han viser til at både Sverige, Danmark og Finland har direktevalg i de ulike bispedømmene.

– Når enkeltpersoners stemmer avgjør, skaper det engasjement, mener Aschim.

En annen fordel, sier Aschim, er at prosessen blir mer åpen, kandidatene får en større profilering, og velgerne får hva de mulige biskopene står for i en slags «valgkamp».

– Jeg synes det er ålreit å kunne peke på at det finnes alternativer, kanskje særlig inn i debatten om kirkelig organisering. Det er verdt å tenke på om dette er et grep som sikrer soknets innflytelse, konkluderer Aschim.

[ Assisterende kirkeverge i Oslo har sagt opp ]