Religion

– Drøyt å foreslå at enkelte forbønns-situasjoner skal reguleres

KONVERTERINGSTERAPI: Åpen Folkekirkes forslag om at enkelte forbønns-situasjoner bør reguleres, provoserer konservative kristne i Den norske kirke. – Vil kunne føre til en innskrenking av trosutøvelsen, mener Therese Egebakken.

– Jeg synes forslaget deres er drøyt, sier Therese Egebakken, kirkerådsmedlem i Den norske kirke (DNK) og styremedlem i nettverket Frimodig kirke. Nettverket samler ulike personer innen DNK, og ønsker blant annet å inspirere hverandre til å holde fram klassisk bibelsk teologi.

Forslaget hun sikter til kommer fra Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke (ÅF). Tirsdag denne uken deltok han og representanter fra en rekke organisasjoner da Kulturdepartementet inviterte til høringsmøte om deres lovforslag mot konverteringsterapi rettet mot LHBTQ-personer.

I lovforslaget, som ble offentliggjort av departementet i sommer, defineres konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Sandaker-Nielsen støtter lovforslaget, men mener at «behandlingsliknende handlinger» er en for snever definisjon av konverteringsterapi. Under høringsmøtet foreslo han derfor at det bør vurderes hvorvidt flere handlinger kan rammes av den.

«Vi mener det kan være situasjoner hvor det som skjer i forbønn og sjelesorg også bør reguleres, fordi det har som forutsetning at mennesker skal endre den de er», uttalte han.

Slike handlinger kan nemlig forekomme også uten et behandlingsliknende preg, utdypet Sandaker-Nielsen til Vårt Land.

Trondheim 27.03.2019
Kirkemøtet 2019 i Trondheim.
Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke.
FOTO: JOAKIM S. ENGER

Frykter gråsone

At ÅF støtter forbudet, er ikke annet enn forventet, synes Egebakken.

– Men jeg er overrasket over at en profilert stemme i Den norske kirke tar til orde for at staten skal blande seg langt inn i troslivet til folk på en sånn måte, sier hun.

– Hvilke konsekvenser vil en regulering av enkelte forbønns-situasjoner kunne få?

– Jeg tenker først og fremst på at meningsrommet og trosfriheten for konservative kristne vil bli innskrenket. De kan kjenne på en frykt for å trå feil på områder som man selv kanskje tenker handler om trosutøvelse. Man kan bli redd for om plutselig staten banker på døra, sier hun.

– Men kan det ikke være bra at en slik lov kan virke litt skjerpende? Her er det jo snakk om forbønn for en sårbar gruppe mennesker.

Tilhengerne av forslaget sier at et forbud kan sende ut viktige signaler. Selv har jeg ikke tro på at et slikt forbud er mulig å håndheve, for jeg ser ikke hvordan det skal gjøres. I stedet blir det en stor gråsone som jeg tror kan skape utrolig mange krevende og ubehagelige situasjoner for flere kristne, for det blir ord mot ord.

Å gjøre praksisen straffbar er heller ikke den beste løsningen, mener Egebakken, fordi «et forbud løser ikke automatisk noe».

Egebakken synes at politikerne har brukt altfor kort tid på å utrede lovforslaget.

– Det er altfor mye som ikke er utredet nok, for eksempel er man ikke enige om hvordan man skal definere konverteringsterapi. Likevel haster politikerne saken gjennom. Da er det veldig provoserende når toppen av kaka blir at en profilert stemme internt i kirka og sier «jo, men man bør også se på forbønnssituasjoner».

Ole Gramstad Jensen.

Etterlyser mer utredning

Ole Gramstad Jensen er styreleder i Til Helhet, som er et tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og kristen tro. Han er ikke overrasket over utspillet fra lederen i ÅK.

– ÅK bør imidlertid reflektere over at de her er med på å legitimere at mennesker potensielt fengsles for sin tro, sier han.

Videre håper han at den nye regjeringen leser lovavdelingens anbefaling nøye.

– Barnevernssakene har vist oss at Norge ikke lengre er best i klassen på menneskerettigheter, sier han.

Sofie Braut

Lektor og skribent Sofie Braut synes ÅFs forslag er utfordrende i et trosfrihetsperspektiv.

– Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg hvordan forbønn og forkynnelse skal «reguleres». Og innebærer ikke disse kravene om regulering dypest sett en umyndiggjøring av mennesker som søker forbønn og forkynnelse? spør Braut.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke (ÅF) sier at han er glad for at det er «mange kirkelige høringsinstanser som har et helt annen budskap enn Frimodig kirke og Til Helhet».

– Denne saken handler om hvorvidt det bør være straffbart å forsøke å endre menneskers seksualitet og kjønnsidentitet gjennom terapi, veiledning og forbønn, ikke om trosfrihet eller teologisk uenighet i synet på ekteskapet, sier han.

---

Lovforslaget

  • I juli i år sendte Kulturdepartementet forslag til regulering av konverteringsterapi på høring.
  • Departementet foreslår at konverteringsterapi i loven skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
  • Videre foreslår de at det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor barn under 16 år.
  • Det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor voksne «dersom handlingen er begått uten samtykke eller under omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig», foreslår departementet.
  • Høringsfristen er 15. oktober.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion