– Det er en utfordring at Svenska Kyrkan er så politisert. Det kan oppleves som at mange politikere ikke bryr seg om kirken, men likevel skal bestemme over den, sier Anita M. Hedén Johnsen, styremedlem i Svenska kyrkan i Norge.
På søndag gjennomføres kirkevalget i Sverige, hvor nær seks millioner medlemmer kan avgjøre hvem som skal lede Svenska kyrkan i de neste fire årene. Hedén Johnsen har blitt nominert som en av kandidatene til å representere Svenska kyrkan i utlandet i kirkemøtet.
Under årets kirkevalg er det særlig én sak som engasjerer både velgerne og gruppene som stiller til valg: Politiske partiers rolle i kirkedemokratiet.
– I årets valg, som ved hvert kirkevalg siden Svenska kyrkan og den svenske staten skilte lag, har de politiske partienes rolle i kirkedemokratiet vært en veldig viktig sak, sier Frida Park, opinionsredaktør i den svenske avisen Dagen.
[ Krever svar om tilsetting av ny kirkeverge i Oslo ]
Politikk eller kirke?
Selv om «Kyrkovalet» ligner mye på Kirkevalget i Den norske kirke, er det én grunnleggende forskjell i den svenske valgordningen som alltid skaper debatt i grannelandet: At ordinære politiske partier kan stille med lister.
Blant de tretten «nomineringsgruppene» som stiller til valg i år finner man derfor tre partier fra Riksdagen. Socialdemokraterna, Sveriges svar på Arbeiderpartiet og partiet til nåværende statsminister Stefan Löfven, er det største av dem.
To andre partier, Centerpartiet og Sverigedemokraterna, er også representert. Til sammen fikk de politiske partiene over halvparten av mandatene på Kirkemøtet i valget i 2017. Derfor har de hatt stor direkte innflytelse i kirken de siste årene.
Noe av kritikken mot systemet, sier Hedén Johnsen fra Svenska kyrkan i Norge, er at politikere uten interesse for kirken kan bli valgt inn.
– Det er helt greit at representanter i kirkemøtet har et politisk engasjement, men de bør først og fremst være der fordi de ønsker kirken vel, mener hun.
I framtiden kan det kanskje bli slutt på systemet.
– Gammeldags med partier i kirken
Flere av nomineringsgruppene i valget og andre sentrale stemmer i Svenska kyrkan har tatt til orde for at dagens valgordning må skrotes til fordel for den nordiske kandidatmodellen.
«Svenska kyrkans beslutningstakere må være demokratisk valgt og representere menigheter, ikke politiske partier», heter det blant annet i programmet til gruppen Partipolitisk Obundna i Svenska Kyrkan (POSK). Gruppen fikk nest flest stemmer ved kirkevalget i 2017.
I et intervju med svenske Dagen tidligere i år uttalte erkebiskop Antje Jackelén at partienes plass i kirkedemokratiet er «gammeldags» og «anakronistisk».
– Det er noe som har sin forklaring i en annen tid. Vi er ikke lenger en statskirke. Dersom vi skulle ha begynt fra «scratch» ville vi jo aldri hatt denne tilknytningen til de politiske partiene, sa hun til avisen.
[ Brunstad Christian Church tatt opp som fullverdig medlem av Norges Kristne Råd ]
Varsler mulig endring
Frida Park forteller at partiene selv også har begynt å stille spørsmål ved dagens skille mellom politikk og kirke.
– Sverigedemokraterna (SD) har allerede annonsert at de vil gjøre en ny vurdering av sin rolle i kirkepolitikken etter årets valg, men da med en klar forutsetning om at de andre partiene gjør det samme. Det siste SD vil er nok at Socialdemokraterna skal «vinne på walkover», sier hun.
Centerpartiet, som historisk er det norske Senterpartiets søsterparti, vurderer også å trekke seg ut av kirkevalget.
VALGORDNING: Til nå har de største politiske partiene i Sverige deltatt direkte i kirkevalget og brukt sine digitale plattformer til å vinne stemmer. Helgens valgresultat kan avgjøre om de skal få lov til å fortsette med det også i fremtiden.
Skal prester vie alle?
Selv om partitematikken ifølge Park nærmest overskygger de andre sakene, er det mange andre spørsmål som har blitt mye diskutert. Et av disse omhandler prester og likekjønnet vigsel.
– Prestenes rett til å reservere seg mot å vie et par uten å oppgi en grunn har også vært et viktig spørsmål i valgkampen. Flere av nomineringsgruppene går nemlig til valg på at alle nye prester blir tvunget til å gifte alle par, forteller Park.
Socialdemokraterna, som har vunnet alle kirkevalg i nyere tid, ønsker i sitt partiprogram å fjerne den såkalte «samvittighetsklausulen» som gir prestene frihet til å velge å ikke vie likekjønnede par.
I årets valg retter en rekke partier også fokus mot kirkens klimaansvar. Selv om det svenske Miljöpartiet ikke deltar direkte i valget, stiller flere av medlemmene i nomineringsgruppen Miljöpartister i Svenska Kyrkan.
De ønsker blant annet at kirken, som er Sveriges femte største skogseier, skal forvalte sin eiendom på en bærekraftig måte som bevarer det biologiske mangfoldet. Andre partier i valget er også enige om at kirken må være en tydeligere stemme i klimadebatten.
En annerledes prosess
For at Hedén Johnsen fra Svenska kyrkan i Norge skal få et mandat i kirkemøtet, er prosessen annerledes enn for kandidater i Sverige.
To av 251 mandater i kirkemøtet er forbeholdt Svenska kyrkan i utlandet. Kirkerådene i omtrent 40 menigheter utenfor Sverige nominerer sine kandidater, før de til slutt stemmer over hvem som skal få de endelige plassene.
Fra utenlandskirkens perspektiv, er økonomiske spørsmål spesielt viktig, sier Hedén Johnsen.
– Den økonomiske situasjonen for utenlandskirken er veldig prekær, ettersom vi har mistet inntekter under koronapandemien. For oss er det viktig å få forståelse for dette i Sverige, sier hun.
[ Disse kan bli ny biskop i Borg ]
