Det var i 1921 at Norge fikk sin første studentprest. Stillingen ble opprettet ved NTNU i Trondheim etter vedtak i Stortinget. Politikerne ville forhindre fyll og fanteri blant studentene, skrev Universitetsavisa i 2003.
Og det var ingen hvem som helst som fikk jobben: Arne Fjellbu skulle senere bli biskop og stå for signingen av Kong Olav i 1958. Under 2. verdenskrig var han sentral i Den norske kirkes motstand mot nazistene.
Fjellbu feilet som en moralens vokter i Trondheim, ifølge Universitetsavisa. I stedet ble han «en profil og en miljøfaktor i studentmiljøet». Kanskje litt som studentprestene i dag?
Vil lage livssynsåpent samtalesenter
100 år senere har studentene i Norge blitt både flere og mer mangfoldige. Igjen tenkes det nytt om studenters åndelige og eksistensielle behov.
Universitetet i Oslo leder nå et prosjekt med sikte på å etablere et «livssynsåpent samtalesenter» for alle Oslos studenter.
Der skal de kunne møte samtalepartnere med ulike livssyn. For eksempel en student-imam. Fra før av har Oslo-studentene tilgang på studentprest og -humanist. Det siste som et toårig prøveprosjekt.
Nå tegner det til at livssynsbetjeningen og samtaletilbudet kan bli utvidet ytterligere, og at brorparten samlokaliseres i et senter på Blindern. Det går fram av prosjektmandatet, som Vårt Land har fått av Universitetet i Oslo:
«Samkoordinering av samtalepartnere med ulike livssyn og betjening vil kunne gi et bredere, mer variert og kvalitetssikret tilbud. Prosjektet tar derfor sikte på å etablere et livssynsåpent samtalesenter i samarbeid med velferdstilbudet i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)».
UiO i møte med muslimske organisasjoner
Tirsdag var representanter for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk i møte med Universitetet i Oslo for å snakke om etableringen av senteret.
Det melder STL selv på sine Facebook-sider. Der skriver paraplyorganisasjonen for landets tros- og livssynssamfunn at «det er ønskelig å utvide tilbudet med samtalepartnere fra andre tros- og livssynsminoriteter, eksempelvis en studentimam».
– Dette var et første møte med de muslimske paraplyorganisasjonene for å se hvordan vi kan koble dem på, sier Ingrid Rosendorf Joys i til Vårt Land.
Generalsekretæren i STL er med i styringsgruppa for prosjektet sammen med representanter fra OsloMet, BI, Den norske kirke og en studentrepresentant.
– Det viktigste her er at universitetet ser at studentene er mer mangfoldige enn på 1950-tallet da prestetjenesten ble etablert. Nå har de ulik tro og livssyn. Da er det viktig å gjøre tilbudet mer mangfoldig også, sier Joys.
Endelig etablering om to til fem år
Seniorrådgiver ved UiO, Ellen Marie Tefre, leder arbeidet med prosjektet.
– Det er i en pilotfase og tar gradvis form. Endelig etablering i nye lokaler har et to til fem-årsperspektiv, skriver hun til Vårt Land.
De siste årene skal studentprestene ha meldt ifra om at det trengs et bredere tilbud på tros- og livssynsfeltet, fremgår det av prosjektmandatet. Også Tefre viser til økt behov blant studentene:
– Samtaler om livet, eksistensielle spørsmål og religiøs praksis er for mange studenter viktig i studiehverdagen. Både SiO og studentprestene i Oslo har hatt en økning i henvendelser fra studenter, og studentene er mer mangfoldige enn før, skriver hun.
Slik kan tilbudet bli
Målet er et «inkluderende og hyggelig møtested for studentlivets opp- og nedturer og for dialog mellom livssynsforeningene», ifølge mandatet.
Det skisserer hvordan «ulike livssynsrepresentanter» konkret kan bidra til det.
For eksempel ved «tilstedeværelse for drop-in samtaler, treffetider, booking av samtaler, religiøse seremonier ønsket av studentene, bistand ved studentdødsfall, sorgarbeid, minnemarkeringer og rådgivning overfor institusjonene tilknyttet SiO.»
«Studentprestetjenestens kompetanse og bidrag til institusjonene videreføres og inkluderes i livssynssenteret.», heter det videre.
