Religion

Lønnsoppgjøret i Den norske kirke er i gang: – Verdsetter ikke høyt utdannede

LØNN: Fagforeningen mener kirken taper terreng og er redd for fremtidig rekruttering. KA vil ha lokale forhandlinger for å utjevne forskjellene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Lønnsoppgjøret i Den norske kirke er like rundt hjørnet, og kravet fra Unio er klart: Det trengs et lønnsløft.

– Kirken tilbyr dårligere lønn til dem med høyere utdanning. På sikt bekymrer dette oss, fordi vi er redde for rekrutteringen. Kirken har ikke råd til å miste ansatte på grunn av for dårlige lønnsvilkår, sier Kristian Mollestad, forhandlingsleder i Unio KA. De representerer fagforeningene i lønnsoppgjør.

Han mener kirken ikke evner å verdsette høyt utdannede, og at det han beskriver som deres «lønnsmessige akterutseiling» vil føre til at kirken taper gode kandidater til andre sektorer.

– Fagforeningene og KA må gjøre det de kan for å motvirke dette ved å ta grep om den lønnsmessige utviklingen, sier Mollestad.

Ber kirken bla opp

Mandag 30. august møtes fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonen KA rundt forhandlingsbordet. Foreløpig er bare én dag satt av til fysiske forhandlinger, og derfor er oppgjøret i gang i form av skriftlig utveksling av krav og tilbud. KA Unio kom med sitt krav sist uke, og KA kommer med sitt tilbud onsdag.

Kristian Mollestad vil derfor ikke gå i detalj, men minner om at dette er et mellomopprør, og at det derfor er mindre dramatisk enn et hovedoppgjør. Han håper dessuten det blir mindre dramatisk enn i fjor.

Samtidig bemerker at han man aldri vet hva som skjer når man går inn i lønnsforhandlinger, og at han ser flere utfordringer ved vilkårene for kirkelig ansatte. Han mener fremtiden står på spill.

– Vi må verdsette kompetente folk og høyt utdannede. Dersom man ønsker å tiltrekke seg kompetanse, må man betale det det koster, sier Mollestad.

Forhandlingslederen mener økt lønnsnivå er essensielt for at kirken fortsatt skal kunne rekruttere og beholde ansatte med høy kompetanse.

Vil ha et rettferdig oppgjør

Anne Cecilie Andresen er ny forhandlingssjef i KA. Hun forteller at noe av deres målsetning er lokal fordeling. I forrige mellomoppgjør ble partene enige om at det i hovedoppgjøret i 2020 skulle settes av en pott til lokale forhandlinger. Pandemien stakk kjepper i hjulene for dette, og derfor vil KA prioritere dette i år.

«Dette kan gi virksomhetene mulighet til å rette opp lokale lønnsforskjeller som oppleves urimelige og utøve lokal lønnspolitikk. Forskjeller som ønskes jevnet ut kan ha oppstått blant annet som følge av omorganisering, sammenslåing, endrede arbeids- og ansvarsområder eller kompetanseheving», svarer Andresen på e-post til Vårt Land.

Ettersom forhandlingene i praksis er i gang, vil ikke Andresen gå inn på konkrete utfordringer i årets oppgjør, men hun svarer følgende:

«På generelt grunnlag kan jeg si at vårt oppdrag er å lande et oppgjør som virksomhetene på sektoren har rygg til å bære og som samtidig bidrar til å rekruttere og beholde riktig arbeidskraft.»

Handler om mer enn lønn

– Mollestad bemerker at dersom kirken ønsker å tiltrekke seg kompetanse – noe de gjør – må man også betale det det koster. Er dere åpne for det?

«Kirken er en attraktiv arbeidsplass på flere måter, og undersøkelser viser at det ikke primært er lønnen som gjør at noen søker eller ikke søker seg til kirken. En fristilt, men i hovedsak offentlig finansiert kirke må føre en lønnspolitikk som balanserer hensyn til rekruttering og ansvarlig drift. Vi er enige med arbeidstakersiden om målene, men vi er forpliktet til å se helhetlig på dette», svarer Andersen.

– Mollestad hevder videre at kirken ikke evner å verdsette høyt utdannede, og at kirken dermed sakker akterut på lønn. Hva tenker du om fremtiden?

«Det er riktig at kirken konkurrerer med for eksempel skolen og andre sektorer der det er behov for mange hender. Nettopp derfor ønsker vi å sette av noe av rammen til lokale forhandlinger, slik at den enkelte virksomhet kan bruke lønn som et virkemiddel for å beholde og rekruttere arbeidskraft i de tilfellene der dette er nødvendig.»

.

Vinterens prestestreik

Fjorårets lønnsoppgjør endte ikke som planlagt. I slutten av desember 2020 gikk en rekke prester, diakoner og andre kirkelig ansatte ut i streik. Unio KA var mest opptatt av lønnen til fremtidens prester. De var opptatt av at den mye omtalte prestemangelen i hvert fall ikke vil avta dersom lønningene blir lavere.

KA avviste på sin side påstandene om et forestående lønnskutt for landets prester. KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs var lite fornøyd med måten arbeidsgiverorganisasjonen presenterte konflikten, og mente at prestene streiket i protest mot en avtale de selv hadde inngått med staten.

– Det er viktig for oss å understreke: Selvsagt går ingen ned i lønn. De som har fått kompensasjon for bortfall av boplikt når avtalen utløper, beholder denne så lenge de står i stillingen, sa Hougsnæs til Vårt Land.

En måned senere ble streiken avsluttet. Da hadde totalt 58 kirkelig ansatte vært ute i streik.

– Streiken har ført fram og vi har sikret morgendagens prester samme lønnsnivå som dagens prester. Dette var vårt viktigste krav i dette lønnsoppgjøret, sa Mollestad i Unio KA til Vårt Land i januar i år.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen er journalist i Vårt Lands kulturavdeling

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion