Bærekraftig nyreligiøsitet: – Det rene, edle og skjønne er «tilskitnet»

– Jeg synes det er veldig trist at det har blitt så på moten. Det er som klesindustrien: Du må vite hvor produktene kommer fra. Man vet at forholdene kan være forferdelige. Det er mange land som ikke driver med etisk gruvedrift. De forviser de som bor på tomten og gjør folk hjemløse. Det er veldig ille, sier Chandra Linn Rosland.

Allerede for to år siden skrev Vårt Land om hvordan noen av de populære steinene kan være gravd ut av barnearbeidere i Kongo, mens andre indirekte finansierer terrorister i Afghanistan. I Norge finnes det lite forskning på hvordan steiner og krystaller gjenvinnes eller framstilles, men flere kilder tyder på at veien fra fjellet til butikken ikke er like krystallklar og ren som steinen ser ut til å være.

Rosland jobber i butikken Shangri-La på Jernbanetorget i Oslo, hvor hun merker trykket fra unge og søkende kjøpevillige. På sosiale medier som Instagram og den kinesiske videoappen Tiktok, går blant annet steiner og krystaller viralt og deles av millioner av brukere.

Rosland tror mange ikke er klar over steinene de kjøper i hopetall faktisk kommer fra og hvordan de produseres.

– Folk tenker bare at denne steinen skal gi meg noe, den trenger jeg, også tenker man ikke over hva som er lagt inn i innsatsen med å utvinne steinen fra fjellet, sier Rosland.

Uoversiktlig bransje

Fordi steiner som blir solgt som «helende krystaller» ofte er utvinnet som et biprodukt fra gull- og diamantgruver, er virksomheten gjenstand for lite systematisk rapportering. Derfor er det vanskelig å få oversikt over hvor stor andel av de «helende krystallene» som kommer fra kritikkverdig gruvedrift, skriver det amerikanske magasinet New Republic. Ifølge New Republic er det barn ned i sjuårsalderen i Den demokratiske republikken Kongo som utvinner krystallene citrin, ametyst, røkt kvarts og turmalin som ender opp hos kjendiser i USA.

Ofte er ikke arbeids- og miljøforskriftene gode nok i landene hvor krystallene utvinnes. Andre krystaller kommer fra store amerikanske gruver som har forurenset økosystemer og drikkevann, skriver New Republic.

Rosland snakker i et sett når hun får muligheten til å dele hva hun synes om krystallbransjen. Om arbeidsforholdene i produksjonslandene, om gruvedrift og mineralutvinning og om fremstillingen av krystaller og steiner.

– Det er ingen som skriver om dette. Vennene mine går jo lei av at jeg prater om det kritikkverdige ved bransjen. Derfor, når jeg får muligheten til å si noe, må jeg jo det, sier hun.

Et paradoks

– Det ligger selvsagt et paradoks her: At noe som blir oppfattet som rent, edelt, urgammalt og skjønt, er «tilskitnet» av en uedel og uetisk framstillingsprosess. Kanskje kjøperen av stein og krystall ikke vet dette, eller ikke vil vite av det, eller så gjør hun sine små manøver for å renske krystallene for den dårlige energien som kan hefte ved dem, sier Anne Kalvig, religionsviter og professor i religionsvitenskap ved Universitet i Stavanger.

Kalvig legger likevel ved et forbehold når hun kritiserer den uetiske og lite bærekraftige fremstillingen av steiner og krystaller:

– Jeg mener det egentlig ikke skiller seg fra diskusjoner om hvordan gullet som blir brukt i gullsmeden sine korssmykker kommer fra. Jeg synes nok unge mennesker sin vilje til å se det åndelige i det materielle og naturlige, er vel så interessant.

Rosland sier seg enig. Hun fremholder at interessen for krystaller, steiner og spiritualitet først og fremst er et fint fenomen.

– Det betyr at ungdommen har begynt å jobbe med seg selv og se problemområder. Derfor er det viktig å få en bevissthet rundt hvordan man kan drive bærekraftig, nå som «hypen» tar seg opp, sier hun.

Innsatsen som teller

– Steiner er ikke magiske, de kan ikke gjøre deg rik på mirakuløst vis. Det fungerer ikke sånn, men det er sånn motekulturen fremstiller steiner: «Har du denne, skal du bli rik. Har du denne, skal du bli beskyttet». Man må jobbe med dem, drive med energiarbeid og inkorporere dem i livsstilen for at de skal funke på de områdene du ønsker, sier Roseland.

Hun nevner særlig én spesiell framstillingsprosess som kalles «electroplating». Dette er stein eller bergkrystall som har blitt «plated» med gull eller lignende, for å få den til å skinne på utsiden. Da kalles steinene for aurakvarts.

– Aurakvarts er veldig populært, men selve prosessen er en av miljøverstingene. Store mengder miljøgifter slippes ut i atmosfæren av det, og dessuten er det helseskadelig for dem som driver med det. Det er latterlig at det er blitt kjempepopulært. Det selges i steinbutikker, fordi det har blitt en «hype» på Instagram og Tiktok.

Under våre norske føtter

Rosland er på mange måter lei seg for at krystallene og steinene er blitt så populære.

– Det er kjøpekreftene, det store USA og kapitalismen som rår. Det gjennomsyrer samfunnet, og det gjennomsyrer det spirituelle ved steinene. Det er det mange som glemmer når de slenger seg på trenden, sier butikkmedarbeideren.

– Hvordan stiller du deg til å jobbe i en butikk som selger noen av disse steinene?

– Vi prøver å slutte med de steinene det gjelder, men har tatt det inn på etterspørsel. Da informerer vi om at det er syntetisk glans. Vår leverandør er profesjonell, så vi etterstreber å kjøpe fra produsenter som leverer av etisk og god kvalitet, svarer Rosland.