Vil begrense statsstøtten til muslimske trossamfunn: – En symbolpolitisk «quick fix»

I et nytt Stortingsspørsmål til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) setter Fremskrittspartiets Jon Engen-Helgheim spørsmålstegn ved statsstøtten til Minhaj-ul-Quran Buskerud, det muslimske nettverket der Noor Ahmad Noor har vært imam.

Noor ble nylig politianmeldt for to antisemittiske innlegg han hadde publisert på sin egen Facebook-side. I innleggene, som siden har blitt slettet, skrev Noor blant annet at jøder er en «ond nasjon» og at det er «nødvendig å drepe dem». I spørsmålet fra Helgheim, som er tilgjengelig på Stortingets nettsider, står det:

«Hva synes ministeren om at norske skattepenger brukes til å støtte religiøse ledere med svært ekstreme holdninger, og vil ministeren ta grep for å stanse statsstøtte til ekstreme og hatefulle holdninger i muslimske trossamfunn?»

Imamen har senere beklaget uttalelsene, og er suspendert fra stillingen i Drammen. Spørsmålet fra Helgheim ble stilt før Noors suspensjon ble gjort kjent.

I tillegg har religiøse og tverreligiøse aktører som Muslimsk dialognettverk, Islamsk Råd Norge, Antirasistisk senter, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Kirkelig dialogsenter og Drammen og omegn tro- og livssynsforum tatt sterk avstand fra Noors kommentarer.

– Skal vi støtte ekstremisme?

Selv om Helgheim er glad for suspensjonen og de mange reaksjonene som er kommet på Noors uttalelser, mener han spørsmålet til Ropstad fortsatt er like viktig.

– Det er viktig fordi jeg er opptatt av at innbyggernes skattepenger ikke skal gå til å støtte ekstreme holdninger. Utsagnet imamen i Drammen kom med er noe av det mest hatefulle og grove jeg har sett, sier Helgheim.

– Når han representerer et statsstøttet trossamfunn er det derfor grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt vi skal støtte ekstremisme.

[ Imam suspendert etter antisemittiske uttalelser ]

Vil sende et tydelig signal

– Hva håper du å oppnå med spørsmålet?

– Jeg håper jeg får et konkret svar på det jeg lurte på: Har barne- og familieministeren tenkt til å slå ned på dette? Er det noe vi kan gjøre for å sikre at staten ikke skal sponse trossamfunn der det brukes grov drapsretorikk?

Stortingspolitikeren, som også er Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, understreker at det er viktig at myndighetene nå gir et tydelig signal om «hvor grensen går». Selv mener han det ville være «hårreisende» dersom staten nå signaliserer at et trossamfunn kan komme med antisemittiske kommentarer og fortsatt motta statsstøtte.

Helgheim tror det å trekke tilbake støtten er et av myndighetenes mest effektive virkemidler, og trekker frem støtten til Islamsk Råd Norge (IRN) som et eksempel.

I 2017 mistet IRN deler av den årlige utbetalingen på 1,3 millioner fordi Kulturdepartementet mente rådet ikke lenger var i stand til å ivareta sine oppgaver som en brobyggerorganisasjon.

[ Imam anmeldt for jødehat – prester vil fortsette samarbeidet ]

Ikke fullt så enkelt

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun er kritisk til å bruke statsstøtten som en «symbolpolitisk quick fix», og mener Helgheim har misforstått utgangspunktet for de ulike støtteordningene.

– Å sammenlikne tilskuddet til et enkelt trossamfunn med støtten Islamsk Råd Norge mottar er en feilslutning. IRN er en paraplyorganisasjon som mottok penger over statsbudsjettet for å jobbe med dialogarbeid opp mot storsamfunnet, sier Joys.

Generalsekretæren forklarer at de statlige utbetalingene til hvert enkelt tros- og livssynssamfunn derimot er del av en annen tilskuddsordning. Denne har til hensikt å tilbakebetale deler av kirkeskatten som historisk har tilfalt Den norske kirke.

– Derfor får hvert trossamfunn omtrent samme beløp per hode som Den norske kirke får i en totalsum, forklarer hun.

Selv om Kulturdepartementet i 2017 så et behov for å trekke tilbake støtten til IRN, trakk de altså ikke tilbake tilskuddene til de enkelte medlemmene i organisasjonen.

Kunnskap og holdningsendring

Joys understreker at reaksjonene som har kommet på Noors kommentarer fortsatt ikke er nok, og at vi ikke kan «ha det sånn at religiøse ledere uttaler seg på en så hatefull måte». Hun mener likevel ikke at det å trekke tilbake statsstøtten er en god løsning.

Med dagens tilskuddsordning har myndighetene og storsamfunnet god mulighet til å komme i dialog med hvert enkelt trossamfunn. Uten de samme kravene til rapportering, tilsyn og innsyn tror generalsekretæren det kan bli vanskeligere å forebygge ekstremisme.

– Hvis man «kutter strengen» kan man i ytterste konsekvens risikere at trossamfunnet blir mer lukket og holdningene mer ekstreme, forklarer hun.

– Vi mener at det er bedre å jobbe med kunnskap og holdningsendring. Derfor har vi tatt initiativ til å jobbe med utdanning og opplysning rettet mot religiøse ledere, i samarbeid med blant annet HL-senteret og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

[ Dialogprest mener: – Det Noor har sagt er fullstendig uakseptabelt ]

– Et ufravikelig prinsipp

Svaret fra Kjell Ingolf Ropstad ble publisert på Stortingets sider fredag ettermiddag. Ministeren kan ikke uttale seg om enkeltsaker fordi Barne- og familiedepartementet er klageinstans i saker som gjelder tilskudd, men understreker at hatefulle ytringer og antisemittisme ikke hører hjemme i et livssynsåpent samfunn.

«Likeverd er et ufravikelig prinsipp i vårt demokratiske samfunn. Jeg tar avstand fra slike uttalelser, og er glad for at blant annet Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge har gjort det», skriver statsråden.

Videre presiserer Ropstad at det er statsforvalteren som må vurdere om et trossamfunn skal nektes tilskudd, men forklarer at trossamfunnsloven åpner for at det kan gjøres dersom trossamfunnet eller dets representanter «alvorlig krenker andres rettigheter og friheter».

Barne- og familieministeren viser også til Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som ble lagt frem i januar i år. Den inneholder 12 konkrete tiltak og gir ifølge Ropstad et «godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot antisemittisme».