Klimaendringer er dårlig nytt for misjonslandene

– Noen steder er det regnmangel, andre steder er det oversvømmelser, temperaturene er ustabile og de årlige syklonene er mye sterkere enn før.

Slik beskriver Ruphin Raharimalala klimaet på Madagaskar.

Vårt Land har tidligere skrevet om sultkatastrofen Madagaskar står overfor. Det er det eneste landet i verden som gjennomgår en sultkatastrofe uten å befinne seg i krig eller konflikt.

Der er det nemlig klimaendringene i seg selv som beskrives som årsaken til matmangelen.

[ Sultkatastrofe truer Madagaskar - klimaendringene får skylden ]

– Mennesker dør allerede av sult. Det skyldes klimaendringene. Dette er et område av verden som overhodet ikke har bidratt til klimaendringene, men som må betale den høyeste prisen, sa David Beasly, sjef for Verdens matvareprogram til The Guardian i mai i år.

Mandag publiserte FNs klimapanel første del av sin sjette hovedrapport. Mye har skjedd på de syv årene som har gått siden forrige hovedrapport, blant annet har konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer blitt mer merkbare gjennom høyere temperaturer og mer ekstremvær.

---

Funn fra FNs klimapanels sjette hovedrapport

• Gjennomsnittstemperaturen i verden øker raskere enn beregnet i tidligere rapporter.
• Havnivåstigningen øker nesten dobbelt så raskt som for tyve år siden.
• All ytterligere oppvarming vil føre til at ekstremvær blir kraftigere.
• Koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, hetebølger, tørke og orkaner, er styrket siden forrige hovedrapport.

---

Raharimala har selv bodd i Norge i flere år, men er nå tilbake i Tamata, en by på østkysten av Madagaskar. Nå går han det siste året på en master i miljøvern, og tilhører ifølge seg selv et mindretall av befolkingen på Madagaskar som er opptatt av klimaendringer og miljøvern.

– På Madagaskar er det veldig få som har gått på skole, så det er lav forståelse for ting vi ikke kan se, sier Raharimalala til Vårt Land.

Han forklarer at i et fattig land som Madagaskar, handler det meste om penger, mat og overlevelse, ikke om bevaring av naturen.

Misjonsarbeidet påvirkes

Madagaskar er ett av landene som gjennom mange år har vært tett knyttet til Norge gjennom misjonsarbeid. Raharimalala tilhører selv FLM-kirka, ei av de største lutherske kirkene i verden, som fremdeles samarbeider med Det norske misjonsselskap (NMS).

Vi kan ikke lukke øynene når en slik katastrofe skjer

—  Arild M. Bakke

– Hvordan påvirker klimaendringene arbeidet til kirka di?

– Når vi har et miljøproblem, påvirker jo det alt og alle. Klimaendringene leder til sult og fattigdom og det gjør at folk heller ikke kan støtte kirka økonomisk, forklarer Raharimalala.

[ FNs klimapanel: Klimaendringene skjer raskere ]

Arild M. Bakke, som nå jobber som rådgiver i NMS, har i 25 år bodd på Madagaskar. Han forteller også om den katastrofale situasjonen på Sør-Madagaskar som klimaendringene har forårsaket.

– NMS har prosjekter over nesten hele øya, også i de sørlige områdene. Vi har nylig samlet inn penger til nødhjelp, så vi kan gå inn i disse områdene med akutt mathjelp.

Han forklarer at det også er aktuelt med langsiktige prosjekter i området for å hjelpe til med matproduksjonen.

– NMS er en misjonsorganisasjon som ønsker å være på offensiven med å forkynne evangeliet, men også drive nødhjelp. Vi kan ikke lukke øynene når en slik katastrofe skjer, så vi vil gå inn og hjelpe.

[ Stadig færre norske misjonærer: – Et sunnhetstegn, sier generalsekretær ]

– Tyfonene kan ikke stoppes

Et annet land som sannsynligvis blir sterkt påvirket av klimaendringene i årene fremover er Filippinene. Torhild Liane Skårnes har tidligere vært utsending der for Misjonsalliansen og forteller om et land i endring.

– Da jeg var på Filippinene, snakket jeg med noen av de eldre menneskene i et prosjekt vi hadde, og de fortalte at de ser en tydelig endring i tyfoner. Det kommer flere tyfoner nå og de er sterkere enn før.

Skårnes forklarer at når tyfonene treffer landet resulterer det i at hjem og inntektsgrunnlag ødelegges. I tillegg rammes landet ofte av stormflo, en kraftig stigning i vannstanden, som ofte kommer i forbindelse med tyfoner.

– Stormflo kommer både av globale klimaendringer og at lokale miljøskadelige handlinger, som overfiske og ødelegging av «mangroveskog», sier Skårnes.

[ Ekte klimalederskap trengs ]

– Kommer klimaendringene til å påvirke Misjonsalliansens arbeid?

– Ja, og det gjør de allerede. På Filippinene har vi ikke et eneste prosjekt som ikke helt eller delvis fokuserer på å forebygge skader ved naturkatastrofer.

Skårnes forklarer at det er umulig å bygge tryggere lokalsamfunn uten å tenke på klima og bærekraft. Hun trekker fram at siden det ikke går an å stoppe tyfonene, må lokalbefolkningen lære seg å takle dem.

– En slik krise kan ikke løses med kun ett tiltak, men noe vi har sett at har hatt effekt, er tilrettelegging for sparegrupper. Når det kommer tyfoner og oversvømmelser, har de oppsparte midler å lene seg på og bruke for å komme seg raskere på beina igjen.

[ Endeleg kan familien Nandrup reise til Indonesia som misjonærar ]