– Det vi fant var at stereotypiske forestillinger var mer utbredt blant muslimske respondenter enn blant befolkningen generelt, men bildet er komplekst på flere måter, sier forsker Vibeke Moe ved HL-senteret.
I 2017 skrev hun rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge», sammen med forsker Christhard Hoofman.
Funnene forteller blant annet at 42 prosent i det muslimske utvalget mener at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» (mot 13 prosent i befolkningen), og bare ni prosent avviser denne påstanden (46 prosent i befolkningen). Blant muslimene er det 28 prosent som støtter påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (mot 13 prosent i befolkningen).
– Der muslimer skilte seg ut, gjaldt det støtte til forestillinger om jødisk makt og innflytelse i internasjonal sammenheng. Det var ikke noe utpreget antipati mot jøder i Norge, og heller ikke stor grad av sosial avstand, sier hun.
Antisemittiske innlegg
Lørdag ble det kjent at det muslimske nettverket Minhaj-ul-Quran suspenderte imam Noor Ahmad Noor etter flere antisemittiske innlegg på Facebook-profilen hans. Noor har beklaget innleggene og sagt at de ikke representerer det han står for. De er nå slettet fra profilen hans.
Vibeke Moe mener Noor Ahmad Noor sine Facebook-ytringer fremstår som «ekstreme».
At stereotypiske forestillinger om jødisk makt og internasjonal innflytelse er mer utbredt blant muslimer enn i befolkningen generelt i Norge er et funn som bør belyses, mener Moe. Likevel er det viktig å presisere forskjellen mellom det å støtte stereotypiske forestillinger om jødisk makt og det å nære hat, understreker hun.
– Det er også et viktig skille mellom det å støtte ideer og det å handle. Å ha radikale eller ekstreme meninger betyr ikke at du er villig til å handle. Man må skille mellom ideer og handlinger, selv om slike ytringer er foruroligende.
[ Ivar Flaten: - Fullstendig uakseptabelt ]
Holdninger, følelser og sosial distanse
I forskningen på holdninger skiller man ofte mellom tre dimensjoner: stereotypiske forestillinger, følelser som antipati og sympati og sosial distanse. Den siste går eksempelvis ut på om man kunne hatt en jøde som nabo eller i omgangskretsen. Sett under ett var det liten forskjell mellom muslimer og befolkningen generelt på de tre dimensjonene.
Det er derfor viktig å ha et nyansert bilde av holdninger, mener Moe.
– De tre dimensjonene er til en viss grad uavhengige av hverandre. For eksempel er det ikke uvanlig å dele visse forestillinger uten å nære noe hat. Eller at man har enkelte stereotypiske forestillinger om en bestemt gruppe, men likevel synes naboskap og vennskap er greit,
At man støtter noen stereotypiske forestillinger, betyr ikke at man er antisemitt i den forstand at ens verdensbilde er dominert av antijødiske ideer, forteller forskeren videre. Likevel ser hun at slike ideer kan ha en innvirkning.
[ Kritiserer dialogprest for å være tannløs mot jødehat ]
Hatefulle ytringer
Imam Noor har tidligere forklart at innleggene hans ble publisert i frustrasjon over angrep i Gaza. Han har sagt at kritikken og frustrasjonen hans burde vært rettet mot regimet og ikke mot menneskegrupper.
Vibeke Moe ved HL-senteret sier at Midtøsten-konflikten er en viktig referanseramme for antisemittiske ytringer i dag. Forholdet mellom antisemittisme og Israel er imidlertid komplekst, forklarer hun. Hun forteller at antisemittiske forestillinger kan bli brukt til politisk mobilisering, andre ganger blir et negativt syn på Israel generalisert til å gjelde jøder generelt. Koblingen til Israel kan også være et forsøk på å legitimere antisemittisme.
– Å blande religion og politikk er en kjent sak. Men det behøver ikke å være noen sammenheng mellom antisemittiske holdninger og religion, poengterer hun.
– Mange muslimer er sterkt engasjert for palestinernes sak uten at antisemittisme eller religiøse forskjeller spiller noen rolle. Det religiøse fellesskapet mellom islam og jødedom danner på sin side en sterk bro mellom mange muslimer og jøder, sier hun.
[ Vil kurse religiøse ledere om Holocaust ]
Tar avstand
Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN), de største paraplyorganisasjonene for muslimske trossamfunn i Norge, har tatt sterk avstand fra Noors uttalelser.
– Vi tar selvfølgelig klar avstand fra uttalelsene, og alle former for antisemittisme, sier informasjonsansvarlig Mustafa Mahmood i IRN til Vårt Land.
– Hva gjør IRN for å ta tak i negative holdninger til jøder blant muslimer?
– Vi har tett samarbeid med moskeer og andre aktuelle aktører for å bygge bro og skape et klima for aksept uavhengig av tro og religion, sier Mahmood.
[ Muslimsk dialogsenter går ut mot hatprat-anmeldt imam ]
Motvirker antisemittiske holdninger
Moe ser at flere aktører har tatt sterk avstand til Noor Ahmad Noor sine uttalelser – med god grunn.
– Muslimske ledere går ut og tar avstand. Det er viktig og flott at de gjør. Flertallet av muslimer har ikke antisemittiske holdninger, og det er viktig at lederne er tydelige på dette, sier hun og tilføyer:
– Lederes ytringer har stor effekt, de er viktige forbilder og statuerer et eksempel.
At jøder og muslimer er minoriteter kan være en mulighet for samhold og forståelse, mener Moe.
– Jøder og muslimer er religiøse minoriteter i Norge. Det bidrar i mange sammenhenger til å skape forståelse og fellesskap. I HL-senterets undersøkelse så vi hvordan muslimske respondenter ga uttrykk for at de hadde mye til felles med jøder og kunne samarbeide mot fordommer og diskriminering.