Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunnet tar nå initiativ til kurs om jødehat blant religiøse ledere. Det er første gang STL tar initiativ til kurs om jødehat blant religiøse ledere, selv om vanskelige tematikker ofte er noe de holder arrangementer om. Initiativet kom i etterkant av Noor Ahmad Noor sine jødefiendtlige Facebook-innlegg.
[ Imam suspendert etter antisemittiske uttalelser ]
– Noor Ahmad sine innlegg er en sammensausing som gjør det ganske skummelt, og langt utenfor det akseptable, sier Joys.
Derfor mener generalsekretæren det er viktig å ta grep for et skikkelig oppgjør med antisemittisme.
– Noe av det som må skje er en ren «kunnskapsboost» for religiøse ledere.
– Hva er religionskritikk?
Som en del av kurset ser hun at samarbeid med aktører som Holocaustsenteret og teologisk fakultet vil være viktig. Da vil kunnskap om antisemittisme og jødehat, samt det trekke historiske linjer til holocaust, bli en del av kurset.
I tillegg vil STL se på spørsmål og tematikker som ofte kan operere i grenseland. Joys kommer med eksempler:
– Hva er religionskritikk? Hva er det som er legitimt og godt innenfor det vi skal tåle? Hva er kritikk av en stat, hva er hatprat og antisemittisme? Hva er uakseptable og farlige holdninger og uttalelser?
Religionskritikken er nemlig noe generalsekretæren holder høyt.
– Religionskritikk skal vi tåle selv de gangene det er smertefullt og ubehagelig, men religionskritikk er ikke det samme som hatprat. Om man snakker om en gruppe mennesker med negative karakteristikker, da er det langt utenfor hva som er legitimt.
[ Norske moskeer tar grep for å hindre radikalisering av unge muslimer. ]
– Hva vil du si jødehat er? Går det skiller mellom holdninger, handlinger og ord?
– Det er klart, men er det noe sommeren har minnet oss på er det at det er 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen, ti år siden 22. juli og i dag to år siden Johanne ble drept og moskéangrepet i Bærum. Noe vi har lært er det at skillet ikke er så stort som vi kunne håpe. Nettopp derfor er det viktig å slå ned på sånne uttalelser, sier hun.
Jødefiendtlige ytringer i offentlige rom
– Hvilke verktøy har dere til å avdekke jødefiendtlige holdninger?
– Når ytringer ikke skjer i offentlige rom, kan det være vanskelig å avdekke. Også når det skjer på et språk man ikke skjønner, går det under radaren på mange.
Det var Hans-Christian Holm som anmeldte imam Noor Ahmad Noor for jødefiendtlige ytringer. At det var en privatperson som tok grep, er noe Joys merker seg. Hun understreker at STL hadde slått ned på slike holdninger eller ytringer umiddelbart, men at de ikke kan være politi for hva religiøse ledere sier eller gjør.
[ MDN vil kurse religiøse ledere om Holocaust ]
– Hvem tenker dere har et særskilt ansvar for å oppdage slike ytringer?
– Folk har ansvar for å reagere om det finnes uttalelser som enten er ulovlige eller hatefulle, eller i grenseland, og særlig overfor venner. Det er et ansvar for samfunnsborgere.
Joys vil også trekke frem hvordan flere muslimske miljø var blant de første til å reagere da innleggene til Noor Ahmad ble kjent.
– Dette er et muslimsk miljø, og noen av de første til å reagere var også muslimer. De var tydelig ute med å ta avstand ved å vise at dette ikke er representative holdninger.
