– Religiøse trenger å ta et oppgjør med holdningene bak 22. juli

– Vi vil ta ansvar for et oppgjør blant tros- og livssynssamfunn etter terrorangrepet 22. juli og med tankegangen som lå bak. Å skulle følge Jesus og å være kristne legger dette ansvaret på oss, sier preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit.

Nå tar han initiativ til et oppgjør blant religiøse ledere med de høyreekstreme holdningene som lå bak terrorangrepet 22. juli.

– Ti år etter 22. juli ser vi fortsatt at det er ekstremistiske holdninger blant både de religiøse, og andre i befolkningen. Det krever at vi fortsetter arbeidet i enda større grad enn vi har gjort til nå, sier Fykse Tveit.

Han tror at religiøse aktører kan spille en forebyggende rolle for blant annet barn og unge i kampen mot ekstremisme. Han peker på hvordan ulike religiøse aktører kom sammen under minnemarkeringen i Oslo spektrum forrige uke, og kaller det et «viktig tegn overfor storsamfunnet».

– Et slikt oppgjør kan selvsagt ikke tas på en dag, men krever en langsiktig og målrettet innsats, sier preses.

[ Oppgjeret som trengs ]

[ Bileta vi aldri får sjå ]

Ekstremistiske holdninger blant religiøse

Preses understreker at det allerede er mye arbeid som gjøres på tvers av trossamfunnene i Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gir tros- og livssynssamfunn mulighet til å komme sammen og diskutere et bredt spekter av ulike temaer. Dessuten har Den norske kirke flere kirkelige dialogsentre rundt omkring i landet, som jobber konkret med menigheter og lokalsamfunn for å gjøre tros- og livssynsdialog og dialogisk praksis til en integrert del av arbeidet.

Per i dag er det kirkelige dialogsentre i Drammen, Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo.

– Vi vil også samarbeide med andre aktører og myndigheter for et mer effektivt og omfattende arbeid. Vi bør samle alle gode krefter for å stoppe grusomhetene, sier Fykse Tveit.

[ Kong Harald: Vi har ikke gjort nok for å motarbeide de mørke kreftene ]

– Kirkelige ledere må være på vakt

Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus lot seg inspirere av religiøse tekster og symboler.

Al Noor-terroristen oppsøkte en læstadiansk forsamling i tiden før terrorangrepet. Læstadianerne er medlemmer av Den norske kirke.

– Dette eksempelet viser at vi må være realistiske og ta disse holdningene på alvor. Kirkelige ledere må være på vakt. Intern opplæring er nødvendig for å øke bevisstheten om problemet, sier Fykse Tveit.

Han mener at alle trossamfunn må være enda tydeligere på hva som er rett og galt.

– Vi må forstå hva rasisme og ekstremisme handler om. Disse handlingene kommer både bevisst og ubevisst. Der er det fortsatt mye arbeid å gjøre internt i kristne trossamfunn.

[ Roser 22. juli-talen til Kari Veiteberg: – Norges Desmond Tutu ]

Langsiktig innsats er løsningen, mener Muslimsk Dialognettverk

– Vi vil gjerne samarbeide med andre krefter i kampen mot ekstremisme. Vi har hatt gode samarbeidsrutiner på dette feltet med både religiøse aktører, myndigheter og andre. Dette vil vi fortsette med, sier Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen i Oslo.

Han er også styremedlem i Muslimsk dialognettverk og Det islamske forbundet.

– Dette handler egentlig om en hel livsstil. Ikke bare om ett arrangement og så er det over, sier han.

Han mener at langsiktig innsats og å være på vakt hele tiden er løsningen.

– Vi stiller når det er behov og argumenterer mot feil påstander og misvisende informasjon, utdyper han.

Ekstremisme finner ofte sted når man faller utenfor, mener forstanderen for Rabita-moskeen.

– Vi prøver å skape inkluderende miljøer der alle kan føle seg velkommen. Vi har fått gode resultater av dette arbeidet.

[ Biskop: – Vi har latt oss bedra til å tro vi er ferdige med 22. juli ]

Ghozlan tilføyer at de ikke har noen planer med å ta direkte kontakt med høyreekstremistiske grupperinger.

– Når vi snakker til storsamfunnet, får de det også med seg, sier han.

Vi prøver å skape inkluderende miljøer der alle kan føle seg velkommen. Vi har fått gode resultater ut av dette arbeidet

—  Basim Ghozlan, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk

Under kan du se innlegget fra Senaid Kobilica, leder for Muslimsk dialognettverk, under gudstjenesten for 10. årsmarkeringen av 22.juli.

Viktig at religiøse står foran, mener AUF

– Vi er veldig glad for at alle blir med kampen mot ekstremisme, sier Astrid Hoem, leder for AUF.

Hun mener det har stor betydning og en viktig signaleffekt at religiøse aktører står foran i kampen slik Den norske kirke tar initiativ til nå.

Hoem forteller også at AUF har hatt god dialog med Stiftelsen 10. august, som bygger et minne- og kunnskapssenter på stedet der angrepet mot Al-Noor-moskeen skjedde.

– Vi vil gjerne samarbeide videre med alle gode krefter for å stå mot radikalisering, terrorisme og høyreekstremisme.