Biskop: – Vi har latt oss bedra til å tro vi er ferdige med 22. juli

– 69 døde i vårt eget nærmiljø på den hjerteformede øya. Dagen i dag er til for å minnes, sørge og slutte ring om verdiene vi skal ha i samfunnet vårt, sier Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth.

Han har fått den spesielle jobben med å preke under minnegudstjenesten i Hole kirke på tiårsdagen etter terrorangrepet 22. juli. Kirka er den som ligger nærmest Utøya, der 69 mennesker ble drept 22. juli 2011 på AUFs sommerleir. Lokalsamfunnet i Hole fikk kjenne terroren tett på kroppen og det preger dem fortsatt ti år etter.

– Hver gang jeg ser øya så er følelsen der. Det er ikke til å tenke på at ett menneske kunne gjøre så mange vondt – i så lang tid, sier Fridthjof Rudstaden.

[ Fredrik fekk eit kall etter Utøya. Det har vært vanskelig å akseptere ]

Han har vært trofast kirkegjenger i Hole kirke i mange år og har blant annet sittet i menighetsrådet. I dag skal han være kirkevert under gudstjenesten. Rudstaden har bodd i Hole kommune hele livet. Han forteller at hendelsen er noe som alltid vil prege livet hans. Det blir han minnet på hver gang han kjører fordi Utøya på vei til jobb.

– Vi som har hatt det så nært, selv på litt avstand, vil ha det med oss så lenge vi lever.

– Vi har glemt løftene

Utenfor kirka er det satt opp stoler til 200 mennesker foran en storskjerm. Inni kirka er det bare plass til 80 mennesker, på grunn av smittevern. De 80 plassene er reservert representanter for frivillige, lokale etater, og organisasjoner om engasjerte seg på særlig vis dagene rundt 22. juli 2011. Til stede er også kronprinsen, kommunalminister Nikolai Astrup og første visepresident på Stortinget, Eva Kristin Hansen.

Sprekkene i steinmuren som omgir kirka er fylt med røde roser. For Tunsberg-biskopen er noe av det viktigste med gudstjenesten å minne folk på at vi ikke kan legge 22. juli bak oss:

– Vi må huske sammen. Vi må også erkjenne at vi har glemt løftene vi ga hverandre i rosetoget, sier Myrseth og legger til:

– Vi sa vi aldri skulle glemme, men tidvis har vi latt oss bedra til å tenke og tro at vi nå er ferdige.

Biskopen mener at det nå – ti år senere – er viktig å fornye løftene vi ga i 2011.

– Vi må vise at kjærligheten faktisk er sterke enn hatet. Vi må vise at det samfunnet vi vil ha og verdiene vi vil bygge samfunnet på handler om mangfold og inkludering. Det er en rikdom at vi kan leve side om side med alle våre ulikheter – både kulturelt, politisk og religiøst, mener biskopen.

---

Ofrene etter 22. juli

• Åtte mennesker ble drept i Regjeringskvartalet, ni ble alvorlig skadd. Over 3.000 arbeidet i Regjeringskvartalet, og var sånn et mål for terroren selv om de ikke var der da bomba gikk av
• På Utøya ble 69 mennesker drept, mens 33 fikk alvorlige skuddskader
• Det var 564 personer på øya da angrepet startet, de fleste medlemmer i AUF

---

[ Kari Veitebergs preken: Er det mulig å være upolitisk 22. juli? ]

Uro i kroppen

Veien frem til Hole kirke er stengt, så det er ikke mulig å kjøre helt frem til kirka. Flere politifolk har møtt opp. Det er satt opp store betongblokker rundt stolene utendørs.

Da Fridthjof Rudstaden fikk spørsmål om å være kirkevert på gudstjenesten sa han ja uten å nøle. Han ble likevel overrasket da han skjønte hvor høy sikkerheten rundt seremonien kom til å bli.

– Jeg ble litt sjokka da jeg satt på kirkekontoret og fikk vite om alle sikkerhetstiltakene, og at det var en antiterrorgruppe involvert, forteller han.

Rudstaden sier at sikkerhetstiltakene har vært med på å skape en uro i han.

– Du får ikke helt ro til å konsentrere deg om sorgen som fortsatt er der. Det får deg til å tenke mye på at det faktisk er noen mennesker som kan foreta seg slik handlinger.

Vi som har hatt det så nært, selv på litt avstand, vil ha det med oss så lenge vi lever

—  Fridthjof Rudstaden, kirkevert

Hatet som overlevde

Inne i kirka skinner sola gjennom de store vinduene og kaster stråler ned på de røde rosene i vinduskarmene.

Jan Otto Myrseth preker om at hatet har vist seg å være skremmende overlevelsesdyktig de siste ti årene.

– Rett som det er opptrer dette spøkelset i religiøse gevanter og siterer skiftevis Bibelen og Koranen, og peker ut den fremmede som fienden, frakjenner de andre sitt likeverd, ja, sitt menneskeverd, sier biskopen fra talerstolen.

Fokus på høyreekstremisme

Begge de høyreekstreme terroristene Anders Behring Breivik og Philip Manshaus har vist interesse for religion og blant annet kristendom. Til Vårt Land forteller Jan Otto Myrseth at dette er eksempler på forvridd religion, som han mener at det er viktig at kirka tar tydelig avstand fra.

– Representanter for kirka skal si tydelig ifra om hva som er sunt og usunt i den kristne troa og bruken av religion. Som representanter for religion og kirka må vi være klare på at det er misbruk av hellige skrifter når noen bruker dem til å legitimere hat og bygge opp under fiendtlighet.

Kommunalminister Nikolai Astrup taler på vegne av regjeringen og legger også vekt på mangfold og høyreekstremisme:

– Alt blir ikke bra. Derfor må vi fortsette å snakke om det som skjedde. Det var høyreekstreme tanker som lå bak angrepene og de tankene finnes fortsatt. Vi skal jobbe mot radikalisering og terrorisme. La oss vise hvilke verdier som er viktig for oss.

[ Ragnar mista sonen på Utøya. Han blei lamslått over kommentaren han fekk ved grava ]