Reagerer på at kirken brukes til den offisielle 22. juli-sorgen

– At kirken markerer en forferdelig hendelse som 22. juli er selvfølgelig naturlig, men det bør ikke være en del av den offisielle markeringen av dagen, mener Jens Brun-Pedersen, nylig pensjonert presseansvarlig i Human-Etisk Forbund.

Torsdag 22. juli er det ti år siden terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet. Det skal markeres med flere nasjonale markeringer, blant i form av en gudstjeneste i Oslo domkirke. Der skal blant andre Nato-sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg holde tale. Også kongeparet skal være til stede, ifølge NTB.

Men ikke alle føler seg hjemme i en kirke, påpeker Brun-Pedersen. Markeringen burde derfor legges til et livssynsnøytralt sted.

«Det var unge fra hele mangfoldet som ble drept 22. juli for ti år år siden. Også muslimer og humanister. Det var mangfoldet som var målet for barnemorderen. Det virker ikke som våre myndigheter har forstått en pøkk av dette i løpet av ti år – verken under ledelse av Høyre eller Arbeiderpartiet», skriver han på Facebook denne uken.

I innlegget kommer han med en alternativ løsning:

«Hvis alle skulle føle seg inkludert, ville representanter for vårt fellesskap vært samlet til en høytidelig og verdig seremoni - i for eksempel Oslo Spektrum, Rådhuset eller i Universitetets aula. Ikke til til gudstjeneste i en kirke».

[ Oppfordrer landets kirker til klokkeringing og åpne kirker 22. juli ]

Forsvarer gudstjenesten

Brun-Pedersen viser til at det regjeringsutnevnte Stålsett-utvalget tenkte i nettopp disse baner. I 2013 la utvalget fram sin rapport «Det livssynsåpne samfunn – En helhetlig tros- og livssynspolitikk». De «foreslo at markeringer som gjelder hele vårt fellesskap - i glede eller sorg, bør foregå på nøytrale steder», skriver Brun-Pedersen.

– Flertallet i utvalget bestå av kristne mennesker. Hvorfor skal ikke da det politiske Norge skjønne at slike markeringer bør gjøres så inkluderende som mulig?

Det er regjeringen ved Utenriksdepartementets avdeling for kultur som er ansvarlig arrangør for de nasjonale markeringene. De forsvarer bruken av Oslo domkirke.

– Uavhengig livssyn var Oslo domkirke et viktig samlingspunkt i dagene etter terrorangrepet, der folk la ned blomster og møttes i sorgen. Gudstjenesten er én av mange markeringer som skal finne sted 22. juli, og vil blant annet inkludere lystenning med representanter fra ulike religioner, skriver Arvid Samland, som svarer på vegne av prosjektgruppen der både Støttegruppa, AUF, departementene og andre aktører er med, skriver kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet Arvid Samland.

[ – Det viktigste kirken gjorde var å åpne dørene ]

Kongen på talerstolen

Samland viser til at det også blir markeringer i regjeringskvartalet og på Utøya, i tillegg til et nasjonalt minnearrangement i Oslo Spektrum på kvelden.

– På minnearrangementet i Spektrum vil det blant annet være en samtale om toleranse med en representant fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Kong Harald vil holde hovedtalen. Andre talere er statsminister Erna Solberg, Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Astrid W. E. Hoem.

– Det skal også være lokale markeringer flere steder i landet. Vi håper 10-årsmarkeringen blir fin og verdig for alle berørte, skriver han.

[ Kirken skapte et rom for mennesker som bar på sorg og frykt ]

– Har hatt god tid

Brun-Pedersen står imidlertid på sitt, og tror det ville skapt reaksjoner dersom det offentlige hadde lagt deler av minnemarkeringen til et arrangement der for eksempel hans tidligere arbeidsgiver fikk regien.

– Hvordan ville kristne reagert dersom Human-Etisk Forbund skulle stått for en offentlig minnemarkering, der man i en tale kanskje vektla at man måtte bearbeide sorg uten hjelp fra oven? spør han.

Det er ikke første gang han reiser denne debatten, senest i 2016 ble hans synspunkter omtalt av Nettavisen. Brun-Pedersen medgir at det kan virke smålig å fremme disse synspunktene ved tiårsmarkeringen for 22. juli.

– Det viktigste ved dette jubileet er ikke mitt anliggende i denne saken, men det AUF har oppfordret til, nemlig å ta et oppgjør med høyreekstremismen, understreker han.