Religion

Nynazisten Philip Manshaus var opptatt av religion og Bibelen. Det er ikke tilfeldig

NYNAZISME: Hvordan kan det ha seg at nynazisten Philip Manshaus både var opptatt av norrøn religion og intenst oppslukt av Bibelen? – De er mer opptatt av sterke symboler og myter enn av å utvikle en sammenhengende religionsforståelse, sier forsker.

– Mange forbinder nynazisme med norrøn mytologi. Det er nok litt fordi det er lettere å svelge enn å innse at mange av dem også er kristne, sier Didrik Søderlind.

Han er rådgiver i Human-etisk forbund og forfatter med ekstremisme og konspiratoriske ideer som interesseområder.

I NRKs nye dokumentar om Phillip Manshaus´ vei til ekstremisme og terror, skildres hans intense interesse for kristendommen og deltagelse i den læstadianske forsamlingen. Samtidig trekkes norrøn mytologi inn, fordi Manshaus nevner «Valhall» i en krigsoppfordring i sine personlige notater.

Forfatter: Didrik Søderlind er blant annet journalist og forfatter.

Søderlind forteller at nynazister kan trekke inn referanser til Tor og Odin, selv om mange av dem er nærmere å være kristne, ateister, satanister eller esoterikere.

– Det er for eksempel folk som tolker Bibelen slik at hvite folk er de «egentlige» jødene, mens de i synagogen er falskspillere, sier han.

– En overspilt sammenheng

Søderlind mener at sammenhengen mellom norrøn mytologi og nynazisme er veldig overspilt.

– Når nynazister snakker om Valhall, er det gjerne bare en talemåte. Det norrøne brukes mer som symboler på Norden og den germanske eller ariske «rasen» forteller han.

I noen tilfeller har retorikken utgangspunkt i en oppriktig interesse for det norrøne og et forsøk på å rekonstruere en form for norrøn tro. Men disse er i mindretall, mener Søderlind.

– Som regel handler retorikken mer om en romantisering av vikingene som krigere enn faktisk norrøn spiritualitet. Og de aller fleste som følger den norrøne troen, avskyr nynazisme.

To tendenser i forholdet mellom nazisme og tro

Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret (HL-senteret), forteller at blanding av norrøne og kristne symboler ikke er noe nytt innenfor nazismen.

Forsker: Terje Emberland er forsker ved HL-senteret.

– Historisk kan vi se to tendenser når det gjelder forholdet til religion og kristendom. Den ene var representert ved de som kalte seg «tyske kristne», som ville rense kristendommen for den jødiske arven og hevdet at Jesus var arier. Den andre var de ny-hedenske, som mente at hele kristendommen var en «semittisk importvare», som måtte erstattes av en modernisert norrøn hedendom.

Emberland forteller at begge strømninger også finnes blant dagens nynazister, men at det er vanskelig å avgrense klare religiøse retninger blant nynazister.

– Generelt er de negativ til rasjonell tenkning og er mer opptatt av sterke symboler og myter enn av å utvikle en sammenhengende religionsforståelse. De velger gjerne troselementer som tiltaler dem, uten at disse nødvendigvis passer logisk sammen.

Han mener dette også kommer tydelig fram hos Manshaus.

– Han var på leting i alle retninger og var innom en rekke miljøer. At han i en periode leflet med læstadiansk tro, betyr ikke nødvendigvis at han var særlig personlig troende, men at han var på jakt etter kulturkonservative og strenge rammer rundt livet, mener Emberland.

Ikke åsatru

At mange assosierer nynazisme med norrøn mytologi, kan være belastende for de som er en del av åsatru-miljøet, forteller Søderlind. Åsatru er en trosretning som henter inspirasjon fra norrøn mytologi.

– Det kan føre til helt enormt mye stigma at folk knytter dem opp mot nynazister, sier han.

May-Britt Henriksen er gydje i Verdande blotslag, som er del av Åsatrufellesskapet Bifrost, som siden 1996 er et registrert trossamfunn.

Åsatru: May-Britt Henriksen er åsatru aktiv i Bifrost.

Bifrost er opptatt av mangfold og inkludering i sin praksis, opplyser Henriksen. De har fra starten på 90-tallet måttet være klokkeklare på at de ikke har noe med nynazisme å gjøre.

– Det blir belastende å alltid få spørsmål om noe vi ikke har noen ting med, sier hun.

Selv med tydelige signaler om at de er for et flerkulturelt samfunn og likekjønnet ekteskap, har Bifrost opplevd å oppsøkt av nynazister som tror at dette vil være et fellesskap for dem. Men disse har fort blitt avvist. Erfaringene har likevel lært dem å være nøye med hvem de slipper inn i sitt fellesskap.

– Vi møter alle fysisk som prøver å melde seg inn i Bifrost. På den måten kan vi fortelle dem direkte hva vi står for, og hva vi ikke står for, forteller hun.

– Jeg har Ikke inntrykk av at nynazister og identitære praktiserer åsatru på den måten vi gjør. Det kan virke som om at for dem hovedsakelig handler om å bruke de norrøne symboler politisk. De ønsker å vekke reaksjoner, sier Henriksen.

Les mer om mer disse temaene:

Ida Helene Benonisen

Ida Helene Benonisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion