Stiller seg bak kritikk av den norske debatten om Midtøsten

– Det er synd at det har blitt en så polarisert debatt der det ikke går an å kommunisere balansert eller reflektert, sier Aurora Marie Nome, generalsekretær i Norges kristelige studentforbund (NKS).

To unge norske jøder fortalte i Vårt Land torsdag om frykt for å ytre seg i det de opplever som et fastlåst og ensidig debattklima i Norge. Flere ledere for livssyns- og religiøse ungdomsorganisasjoner på tvers av debatten om Israel-Palestina stiller seg bak kritikken.

[ Unge norske jøder opplever et usunt debattklima ]

Mer konstruktiv debatt

NKS er en av de kristne ungdomsorganisasjonene som har tatt et tydelig standpunkt til støtte for Palestina.

– Vi er veldig tydelige i vår politikk, men kan fort bli stemplet som antisemitter. Det er veldig synd at det blir så ekstremt. Jeg skulle ønske at vi hadde en mer konstruktiv debatt, sier Nome.

Hun mener det er fort gjort å putte noen i en bås som enten pro-Palestina eller pro-Israel.

– Jeg tror at vi alle må gå litt i oss selv der. Jeg skjønner at man har et sterkt engasjement, men det kan fort bli betent.

[ Mer antisemittisme fra venstresiden ]

Tankevekker

Nome mener at det er en tankevekker at debattklimaet i dag er «så polarisert».

– Hvordan skal vi bidra til å skape fred med en såpass betent debatt i Norge, spør hun.

– Opplever du at Palestina-tilhengere klarer å skille mellom enkeltmennesker med jødisk bakgrunn og staten Israel?

– Palestinamiljøet som jeg er en del av gjennom jobben min er veldig tydelig på at det er staten Israel som institusjon man kritiserer, ikke jødefolket. Både vi, Palestinakomiteen og KFUK-KFUM er klare på at vi ikke kritiserer religion, svarer Nome.

[ Slik er antisemittismen viklet inn i kirkens røtter ]

Søkelys på begge sider

– Det er veldig synd at unge personer ikke tør å ytre seg fordi at de er redde for hets. Det gjør jo at mangfoldet av stemmer som faktisk når fram til folk blir snevrere, sier Øistein Sommerfeldt Lysne, leder i Humanistisk ungdom.

Ifølge Lysne er hets noe mange unge får føle på i samfunnsdebatten.

– Vi kan ikke ha et ordskifte der det bare er dem som har aller tøffest hud tør å stå i den offentlige debatten, sier han.

Han legger til at han oppfatter debatten rundt Israel-Palestina som «steil».

– Jeg skulle ønske at de hadde søkelyset på de menneskelige tragediene, alle de barna og uskyldige menneskelivene som på begge sider har gått tapt i konflikten.

Grove tilbakemeldinger

Lysne mener at dette ikke også gjelder andre situasjoner hvor det er tilløp til krig og voldelige konflikter.

– Historien handler ofte om gruppe mot gruppe, stat mot stat, krangling om territorier, snakker for lite om menneskeliv og individuelle tragedier.

– Gjør det norske debattklimaet at unge ikke tør å stå fram?

– Vi har hatt episoder der unge tillitsvalgte får store mengder med grove tilbakemeldinger. Det er klart at det har en avkjølende effekt. Jeg tror at alle, særlig unge, som har lyst til å mene noe i offentligheten kjenner på den.

Har et ansvar

Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Laget, mener at problemet handler om maktproposjonalitet.

– Mens det i den politiske konflikten er innlysende at Israel er overmakten over Palestina, er det minst like innlysende at unge jøder i skolegården er undermakten i møte med Palestina-sympatisører.

Han sier at ettersom jøder i Norge stadig er gjenstand for hatytringer, bærer meningsytrere rundt den politiske konflikten et særlig ansvar overfor disse.

– Er det vanskelig å ytre sin mening som ung i Norge i dagens debattklima?

– Ja, og det tror jeg henger sammen med den tunge byrden dagens unge bærer gjennom det moderne selvrealiseringsprosjektet. Når man skal definere alt ved sin eksistens ut ifra egne tanker, meritter og ytringer, blir man naturligvis mer varsom med hva man ytrer.

[ Korleis bør framtidas kyrkje sjå ut? No kan «heile Noreg» få seie meininga si ]