Pinsebevegelsen: – Varslere har blitt utsatt for press

I et skriv fra Pinsebevegelsens lederråd kommer det frem at personer det har blitt varslet mot, og som er uenige i konklusjonen saken mot dem har fått, har mobilisert på egne vegne og dannet støttegrupper:

«Det kan også gjennom dette bli lagt sterkt press på den/dem som har varslet for å trekke tilbake saken; noe som er svært uheldig og kan skape en kultur der man ikke tør å varsle», står det videre.

Dette er noen av de uønskede effektene Pinsebevegelsen har opplevd, etter å ha konkludert i varslersaker.

Støttegrupper og press på varslere er ikke utbredt i Pinsebevegelsen, men det har ifølge daglig leder i Pinsebevegelsen, Ingunn E. Ulfsten, forekommet.

- Vi har ikke mange overgreps- og grenseoverskridende saker. Men i noen av de sakene har det blitt opprettet støttegrupper eller at dem det er varslet mot allierer seg med andre ledere.

Nå ønsker Pinsebevegelsen å sikre at sakene blir avsluttet. Forslaget om å opprette et kontrollutvalg kommer opp under årsmøtekonferansen onsdag, og skrivet fra lederrådet er i sakspapirene til denne saken.

---

Pinsebevegelsen i Norge

• Pinsebevegelsen kom til Norge med Thomas Barratt i 1906–1907.
• Har ca. 40.000 medlemmer i Norge fordelt på over 300 kirker.
• Hver enkelt pinsekirke er selvstendig, men har et organisert samarbeid i form av felles arrangementer, organisasjoner, råd og utvalg.

Kilder: Store norske leksikon og Pinsebevegelsen

---

[ Pinsebevegelsen vil gå gjennom retningslinjer etter varslingssaker ]

Ikke anledning til å ta opp gamle saker

– Vi ser at i noen saker, og flere enn det vi ønsker, så godtar ikke den det er varslet mot konklusjonen. Da kan det være viktig å se på det en gang til, bare for å understreke om det har foregått noe grenseoverskridende eller ikke, sier hun.

Når ledelsen i Pinsebevegelsen nå foreslår et eget kontrollutvalg, er det etter å ha sett mot andre trossamfunn og deres erfaringer. Som for eksempel Misjonssambandet og Misjonskirken i Norge.

– En slik instans vil bidra til å flytte blikket over til realiteten i saken. Hvis det er mye kritikk mot en saksbehandling, kan man ved et kontrollorgan sikre at retningslinjer og prosedyrer fulgt. Da vil en del si at «jeg ble aldri hørt», og så kan man vise til referater på at de er blitt hørt, men da ikke blitt trodd på sin forklaring.

[ Slik skal de redde døende pinsemenigheter ]

– Ser dere noen svakheter ved å opprette et kontrollutvalg?

– Foreløpig tenker vi at det er en forsterkning av rammene rundt varslingssaker.

– Vil man med et kontrollutvalg kunne ta opp gamle saker på nytt?

– Lederrådet har foreløpig kommet til at det er prinsipielt vanskelig å sette en dato bak i tid, siden det kan oppfattes som at man graderer saker. Men det er vår generalforsamling, Samtaleforum, som avgjør dette, forklarer Ulfsten.

- Skal være trygt å melde saker til oss

Pinsebevegelsens etiske råd er positive til en opprettelse av et kontrollutvalg.

- Vi er opptatte av at saker som blir meldt til oss blir håndtert skikkelig på alle måter. Det skal være trygt å melde saker til oss og vi har som målsetting at både den som har opplevd seg krenket og den påståtte krenkeren opplever seg hørt, sett og forstått av oss, skriver Øyvind Watne i en tekstmelding til Vårt Land. Han er leder i Etisk råd.

Han skriver videre at han håper at en opprettelse av et kontrollutvalg i Pinsebevegelsen vil bidra til å styrke disse verdiene i arbeidet deres.