Ble kjærester på bibelskolen: – Mange sa at vi kunne bli fri gjennom bønn

ET TROFAST SAMLIV: Joachim Sørensen og Simon Liljegren fant hverandre på bibelskolen Impact. De opplever den nye debatten om homofili i frikirker som et bevis på at noen vil ta fra dem deres relasjon til Gud.

Religion

To ringer er allerede tredd på hver sin finger. På grunn av pandemien har de ikke giftet seg enda, men Joachim Sørensen og Simon Liljegren er forlovet og ser frem til å love hverandre evig troskap og kjærlighet.

Det forlovede paret opplever at det er mulig å forene deres relasjon med deres kristne tro: Å holde Bibelens ord høyt og leve sammen i et likekjønnet forhold.

At Liljegren og Sørensen skulle finne hverandre i ungdomsårene, var ikke en del av planen den gang da. Deres møte på den karismatiske bibelskolen Impact School of Revival Europe skulle bli et skjebnesvangert møte, et som skulle sette dem fri. Men det var det ikke skolen som sørget for: Det var dem selv.

– Det var da friheten og forløsningen kom; da vi aksepterte at vi er de vi er. At vi kan leve som kristne og ha en homofil relasjon likevel, sier Joachim Sørensen.

De lever godt og er lykkelige sammen, men fremdeles lever en sår fortid i minne og en kamp som ikke enda er over. Den handler om å leve i harmoni med Bibelens ord og sin egen seksuelle legning.

Med den nyutgitte og aktuelle boken Det trofaste samliv av Terje Hegertun, utfordrer teologiprofessoren frikirkesamfunn til å tenke nytt om homofile parforhold. Boken har vakt oppsikt, og mottatt sterke reaksjoner fra frikirkelige miljøer. I boken stiller han spørsmålet: Kan man komme fram til en samlivsteologi som er gyldig for alle, uavhengig av seksuell legning?

Simon Liljegren og Joachim Sørensen.

Reaksjoner som forventet

Ved Sjøstrand i Asker bor Liljegren og Sørensen sammen, i underetasjen av et nyoppusset hus med frodige vekster og havutsikt. Kalkstein og oliventrær kranser om en tilfreds tilværelse, men under en bekymringsfri tilværelse finnes det fortsatt en kamp å ta.

– Det er den siste og største synden. Man har godtatt at folk gifter seg igjen, man har godtatt kvinnelige prester, man har godtatt utrolig mye. Vi har kommet langt ned på sjekklisten, men den siste bøygen er igjen. Det er siste spikeren i kisten, sier Liljegren.

Liljegren og Sørensen er begge aktive i Skeivt kristent nettverk. De er ikke overrasket over hvordan boken til Hegertun har blitt tatt imot.

– Holdningene, tankene og meningene som har kommet frem i etterkant er bare enda et bevis på at noen i kristenheten ønsker å ta fra meg min relasjon til Gud, sier Sørensen.

Han sliter med å engasjere seg for bokutgivelsen, og mener mottakelsen er som forventet.

– Hegertun blir puttet i en liberal bås, noe som ikke stemmer. Hans poeng blir ikke tatt på alvor, og folk uttaler seg uten å ha lest boken. Det virker ikke som at ledere innenfor den karismatiske retningen er klare for dette.

Simon Liljegren og Joachim Sørensen.

Stilltiende ekskludering

Sørensen er oppvokst i et agnostisk hjem og oppsøkte det kristne miljøet selv. Han kom til tro i voksen alder og bestemte seg for å oppsøke miljøet nærmere. Veien ledet videre til bibelskolen som i dag går under navnet Impact School of Revival Europe, som eies av menighetene Jesusfellesskapet og Credokirken.

Bibelskolens ledelse ønsker ikke å kommentere saken til Vårt Land.

Ifølge Liljegren og Sørensen hadde ikke skolen et miljø hvor homofili ble snakket godt om.

Sørensen sitter med rak rygg i stolen og ser partneren sin i øynene. Han forteller at det har vært mange samtaler om deres opplevelser på bibelskolen. Både dem selv og ledelsen visste om deres legning, men de var ikke sikre på om de kunne leve som homofile på den tiden.

Simon Liljegren og Joachim Sørensen.

Disharmonien mellom ens egen tro og stemmene rundt dem førte likevel til en spiral med negative og mørke tanker, forteller Sørensen.

– Verken Gud eller de rundt meg aksepterer meg for den jeg er. Hvorfor harmoniserer ikke mine følelser med det jeg opplever at Bibelen og folk rundt meg sier? kunne Sørensen stille spørsmål om.

Tiden etter at relasjonen mellom dem ble kjent, kaller han for en stilltiende ekskludering. Det var relasjoner som ble brutt og menighetsmøter hvor deres navn ikke var med på listen.

– De sier det ikke rett ut, men man sitter igjen med en følelse av det likevel. Om jeg hadde konfrontert dem i ettertid, hadde de påstått harbanka at den oppfatningen var feil.

De brøt ut av menigheten av den grunn. I dag har de ingen menighet å gå til, men savner og lengter etter et fellesskap hvor deres karismatiske trosuttrykk kan leve fritt.

Steinar Lofnes er hovedleder i menigheten Jesusfellesskapet. Han skriver følgende i en SMS til Vårt Land: «Vi ser denne saken annerledes enn den blir fremstilt, men ønsker ikke å gå inn i detaljer siden dette ikke var en offentlig sak. Samtaler som foregår på det sjelesørgeriske planet er ikke noe vi ønsker å snakke offentlig om. Når det er sagt er det riktig at vi står for et klassisk teologisk syn på samliv og ekteskap», skriver Lofnes, og viser til trosgrunnlaget som ligger ute på menighetens nettside.

Simon Liljegren og Joachim Sørensen.

Synden

– Det var mye snakk om at jeg ville bli satt fri gjennom bønnen. Jeg trodde at det hele ville forsvinne. Men det var først da jeg møtte Joachim, da jeg aksepterte hvem jeg var, at livet blomstret og skjøt fart.

Liljegren snakker om tiden på bibelskolen. Om homofili ble pratet om, var det ikke i et positivt lys. Det var ofte i frustrasjon over enten Pride-paraden eller at organisasjonen FRI hadde fått større politisk spillerom, forteller de.

– Homofili var verdens forfall, sier Liljegren.

I mange frikirkelige miljøer sier man at det er en forskjell på å være homofil og det å leve ut. Er du en singel og homofil, er du velkommen, men det stopper der, forteller de.

– Det er den siste store tingen i kristenheten som vi venter på. Folk er i en skvis mellom egne ektefølte meninger og andres forventinger. Det gjør at majoriteten i pinse- og karismatiske menigheter ikke kan eller tør å uttale seg, sier Sørensen.

Simon Liljegren og Joachim Sørensen.

Størst av alt

De stopper opp i samtalen og ser utover utsikten som pryder husets beliggenhet.

– Nå virker det som vi bærer nag og bitterhet over fortiden. Sannheten er at vi har det fantastisk, sier Liljegren.

Med Jesus i sentrum av deres lære, holder de kjærligheten og Bibelens ord høyt.

– Bibelen er en samling med visdom og en rettesnor i livet vi må ta på alvor, som vi må ha implementert i hverdagen vår og bruke for å vise frem Jesus til mennesker. Disse kjærlighetsprinsippene er viktige å ha med seg, sier Sørensen.

Sørensen har ukependlet det siste året, men akkurat denne mandagen er hans første arbeidsdag i Oslo, hvor han kan komme hjem og nyte en middag med - om ikke lenge - sin ektemann.

– Det familiære og det daglige. Det å gå tur med hunden vår Agnes og se Simon vanne plantene i hagen. Vår kjærlighet handler om at vi kan dele dette sammen, sier han.


Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion