Har produsert samfunns-lim i 25 år

– Nå må vi bli enige om hva vi skal si da, ropes det ut fra den oppstilte rekken av alle som har vært styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Uenigheten er om de skal si «Hipp, hipp hurra» eller simpelthen «hurra» når de skal bli fotografert. Med 25 år i bakspeilet, gjennom en periode som har bydd på avviklingen av statskirken, ny tros- og livssynslov, og innføring, fjerning og så gjeninføring av K’en i lærerplanen, kan det slås fast at STL har vært uenige om større ting enn «hurra». Og dette kom de uansett raskt til enighet om.

– Vi sier bare hurra.

Begynte med K’en

– Vi ble til i en turbulent livssynspolitisk situasjon med KRL-faget. Da var det viktig å etablere STL som et trygt og godt sted å være uenige, sier Dag Nygård, som i 1996 ble STLs første leder.

Det var forslaget om at et nytt obligatorisk skolefag om tro, livssyn og etikk skulle ha hovedvekt på kristendom, som var bakgrunnen for opprettelsen av STL. Faget skapte reaksjoner hos flere tros- og livssynssamfunn som bestemte seg for å samle seg i protest. Samlingen resulterte i STL, en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling i lov og praksis. Dette gjøres blant annet ved at de er høringsinstans for myndighetene i spørsmål om tro- og livssyn i samfunnet.

[ – Det livssynsåpne samfunnet har kommet for å bli ]

I spørsmålet om K’en, så forsvant den etter hvert fra skolefaget. Men så ble den gjeninnført.

– Vi opplevde det som symbolpolitikk, og sa da at vi ikke var opptatt av bokstavene. Før det ble bokstavlek, burde man se på innholdet i faget, sier Ingrid Rosendorf Joys, som nå er STLs generalsekretær. Hun legger til at med organisasjonens vekst, så har de også måttet bli flinkere til å velge hva de uttaler seg om.

---

Styrelederne

• 1996-1999: Dag Nygård (Var generalsekretær i Norges Frikirkeråd)
• 1999-2003: Egil Lothe (Buddhistforbundet)
• 2003-2007: Jan Benjamin Rødner (Det mosaiske trossamfunn)
• 2007-2011: Bente Sandvig (Human-Etisk Forbund)
• 2011-2015: Espen Lynne Amundsen (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige)
• 2015-2017: Ingrid Rosendorf Joys (Oslo Katolske Bispedømme)
• 2017-2021: Britt Strandlie Thoresen (Bahai-samfunnet i Norge)
• 2021- : Trond Enger (Human-Etisk Forbund)

---

Den nye tros- og livssynsloven

En felt hvor STL har uttalt seg mye, er i arbeidet med den nye tros- og livssynsloven, som trådte i kraft 1. januar. Det var Britt Strandlie Thoresen, som gikk av som leder i år, som var leder under ferdigstillingen av den.

– Arbeidet loven var mye i fokus og krevde grundig rådslagning. Vi er jo et stort og bredt dialogforum, og vi ønsket så langt som råd var å bli enige om en felles uttalelse, sier hun.

Det endelige resultatet er noe STL kan være fornøyde med, ifølge Trond Enger, som i år tok over etter Thoresen. Han legger imidlertid til at skapelsen av et livssynsåpent samfunn vil by på sine utfordringer. Ett av dem blir trukket fram av Dag Nygård: kommende demografiske endringer i Norge.

– I perioden 2003 til 2016, sank antall medlemmer i Den norske kirke med 5 prosent, mens bevilgningene økte med 25 prosent. Det vil på sikt underminere hele grunnlaget for tilskuddsordningen, som akkurat er lovfestet, sier Nygård.

De tidligere lederne utviser fortsatt et synlig engasjement rundt hva STL bør si og ikke si.

– Jeg vil forresten ikke bruke ordet støtte, men heller tilskudd. Vi ber ikke om støtte, men vi krever ifølge loven tilskudd. Det første høres ut som at vi ligger samfunnet til byrde, sier Nygård.

– Jeg vil ikke si at vi krever tilskudd, men utløser tilskudd, kontrer Joys.

Nygaard drar litt på det før Joys fortsetter:

– Det er en semantisk forskjell. Vi trenger ikke be om støtte for det er penger som allerede ligger der.

[ Joys: – Ny lov, nye muligheter ]

---

Dialogprisen

• Annen hvert år deler STL ut Dialogprisen.
• Prisen går til en person eller organisasjon/institusjon som over tid har utmerket seg ved å arbeide for økt forståelse og respekt mellom ulike tro- og livssynssamfunn i Norge
• Prisen ble dratt i gang da Espen Lynne Amundsen var styreleder: – Opprettelsen av Dialogsprisen gjorde at vi fikk oppmerksomhet fra media, høgskoler, universiteter og ikke minst fra departement og beslutningstakere, sier han.

---

Rollen etter statskirken

I 2003, på tampen av perioden til Egil Lothe, kom Gjønnes-utvalget, som skulle gi Stortinget et grunnlag for å avgjøre om statskirkeordningen skulle videreføres, reformeres eller avvikles. Der var STL tidlig på banen da de så at utvalget var tungt representert av medlemmer i Den norske kirke (DNK).

– Vi fikk daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til å kjøpe argumentet om at utvalgets sammensetning burde gjenspeile befolkningen, og at medlemmene ikke bare burde ha tilknytning til DNK, sier Lothe.

Når DNKs nye rolle utenfor staten blir diskutert, tar Jan Benjamin Rødner ordet:

– Jeg er litt ambivalent til DNK, for jeg synes det er bra å ha DNK som et beroligende teppe over hele feltet. I USA ser man en markedsføring av Gud i samfunnet, som får en voldsom betydning i demokratiet. En slik utvikling har jeg liten lyst til å se i Norge, sier han.

– Det er jeg ikke redd for. Det er et skremmebilde. Nordmenn er mer avslappet enn amerikanerne, sier Sandvig.

Joys avslutter diskusjonen:

– Jeg tror vårt felt kan bli presset framover, og da spiller det inn at vi ikke lenger har en statskirke. Vi kommer til å være mye sterkere om vi står sammen, og vi må bevare samholdet, selv om vi rykende uenig.

– Produserer samfunns-lim

I dag består STLs sekretariat av 8 medlemmer fra ulike tros- og livssynssamfunn. De tidligere lederne snakker om hvordan dette kan skape uante allianser, og også om hvordan uenighetene er en styrke.

– Det er ikke alltid Per og Pål som er enige. I noen spørsmål kan man se at de kristne er enige om mye, andre ganger går skillelinjene mellom de troende og de ikke-troende, mens noen ganger så er det kanskje de abrahamittiske religionene som finner sammen, og noen ganger på kryss og tvers, sier Joys.

– Alle blir sterkere ved å være sammen og å finne kompromisser. Vi har holdt om hverandre slik at vi får til å produsere det jeg kaller samfunns-lim, sier Rødner.

Dette poenget gjentar Thoresen når hun trekker fram Trygg i bønn, solidaritetsaksjonen STL igangsatte etter terrorangrepene i Christchurch i 2019.

– Det er samfunns-lim vi produserer, sier Thoresen, noe som frambringer et unisont nikk fra styrelederne.

[ Trossamfunn er positive til fosterhjemsdugnad ]

---

Trygg i bønn

• Som en respons på terrorangrepene mot muslimer i Christchurch i New Zealand i 2019, arrangerte STL en solidaritetsaksjon utenfor Islamic Cultural Centre i Oslo
• Der møtte religions- og livssynsledere fra alle STLs femten medlemsorganisasjoner. Til sammen representerte de knappe fire millioner nordmenn.
• Aksjonen hadde emneknaggbetegnelsen: #tryggibønn

---