Den jødiske barnehagen i Oslo fyller 40 år

– Barnehagen er stedet hvor jødiske barn kan være i majoritet og styrke sin jødiske identitet, samtidig som de blir forberedt til norsk skole, sier Cathrine London Adler, leder for Den jødiske barnehagen i Oslo.

Det er 40 år siden at rabbiner Melchior, sammen med en gjeng aktive foreldre i Det mosaiske trossamfund i Oslo, startet Den jødiske barnehagen. Barnehagen, som ligger vegg i vegg med synagogen på St. Hanshaugen i Oslo, markerte jubileet i februar.

Ifølge Adler har barnehagen hatt en viktig rolle i å ivareta den jødiske identiteten i Oslo.

[ 100 år gammel tradisjonsbærer ]

Baker shabbatt-brød

Det er fredag, og i tredje etasje i barnehagen sitter tre barn, Adam, Rakel og Michael, rundt et bord med hver sine to runde deigklumper. De får hjelp av Shiri og Angela til å bake Challa (et flettet brød til shabatten), som de kan ta med seg hjem.

– Hva er det kjekkeste med barnehagen?

– Det er å bake, sier Adam, som forklarer at han lager en «dinosaurflette».

På den andre enden av bordet sitter Michael og knar deigen.

– Når skal du spise den da?

– Hjemme, sier gutten.

– Kommer mamma og pappa til å få?

– Ja, svarer han bestemt.

En familiebarnehage

For førti år siden var det kun åtte barn som gikk i barnehagen. I dag har den 25 barn og seks ansatte – i tillegg til to frivillige kvinner fra Israel. En av de ansatte er Anita Olcay. Hun er 58 år, medlem av Det mosaiske trossamfund og var leder for barnehagen for 20 år siden.

De siste tre og et halvt årene har hun jobbet som pedagogisk leder. I dag er hennes siste dag, og for anledningen har hun tatt på seg en rød T-skjorte med påskriften: «Jeg er glad i barnehagen vår».

Som medlem av menigheten føler hun en ekstra tilknytning til barnehagen. Ifølge Olcay pleier de ansatte å si at Den jødiske barnehagen er en familiebarnehage.

– Når det er folk i huset her, så kommer de innom og sier hei. Bestemødre, tanter og onkler samles. Det kan gå i generasjoner, sier hun.

Kunnskap for livet

Cathrine London Adler er leder i barnehagen og var et av de åtte barna som gikk i barnehagen da den startet på 1980-tallet. Hun sier at barnehagebarna får et nært forhold til synagogen, som de besøker hver mandag for et ritual som heter Havdalah.

Hun trekker fram at barnehagen er det eneste stedet hvor de jødiske barna får være majoritet i jødiske omgivelser.

– Etter barnehagen blir barna spredt rundt på byens skoler, og ofte er de den eneste jøden på skolen. Gjennom leken og erfaringene her blir det jødiske en naturlig del av barndommen, og de får kunnskap som sitter hele livet.

[ Jødiske vegvisarar får meir pengar ]

Må gjennom intervju

En av de største endringene siden barnehagen startet er at ikke-jødiske barn nå får lov til å begynne i barnehagen. Adler forteller at flere av søkerne til barnehagen har kristen bakgrunn. De får ekstra informasjon om hva det innebærer å ha barn i Den jødiske barnehagen.

– Alle ikke-jødiske må signere en kontrakt som nevner alle de spesielle tingene barnehagen gjør, slik som besøk i synagogen, bønner på hebraisk og feiring av shabbat og andre jødiske helligdager.

Hun oppfatter de ikke-jødiske foreldrene som veldig tolerante, nysgjerrige og pliktoppfyllende.

– Jeg tenker at vi kan være med på å skape gode ambassadører, kanskje husker de at de første lekekameratene var jødiske.

Det mosaiske trossamfund er en jødisk ortodoks menighet, og det er rabbineren sammen med barnehageledelsen som har utformet det jødiske innholdet.

– Vårt utgangspunkt er at man er et barn uansett hvilken religion man har. Det skal de få lov til å være her også. Så kan enkelte familier synes at vi gjør for lite av det ene og for mye andre.

Ortodoks menighet

Adler sier at barnehagen kan være en ressurs for jødiske familier som av ulike grunner ikke har muligheten til å videreføre den jødiske tradisjonen og kunnskapen på egenhånd.

– Det er kanskje et blandet ekteskap, hvor den jødiske parten trenger litt drahjelp for å få til en jødisk oppdragelse eller et slags jødisk hjem. Der kan vi bistå.

– Hva blir største utfordringen for den jødiske barnehagen fremover?

– De jødiske barnekullene er varierende, og det er vanskelig å drifte en barnehage med uforutsigbare barnetall.

Hun viser til at barnehagen ikke får et større tilskudd enn andre barnehager i Norge.

– Det er flere av oss som både har gått her og hatt egne barn her. Det håper vi vil fortsette, at vi får lov til å være besteforeldre i barnehagen også, sier Adler.

[ Knuser myter som skolen skaper ]