– Hvem er det som har gitt oss – lutherske prester - retten til å tro at vi kan representere «alle». Å både ville være livssynsåpent for andre religioner og samtidig være privilegert sammenlignet med andre religioner gjennom å ha hatt tilgang på kontorer på campus, er en vanskelig balanse, sier Gyrid Gunnes.

Hun er tidligere studentprest og skrev nylig en kronikk i Klassekampens spalte I god tro hvor hun diskuterer om hvorvidt studentprestene kan oppfatte seg selv som åpne for alle livssyn.

– Hvorfor hilses ikke vedtaket velkomment?

Kronikken ble skrevet i kjølvannet av at studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i mars vedtok at studentprest-tilbudet på campus Dragvoll i Trondheim ikke burde få beholde sitt avsatte areal på universitetsområdet.

[ Jeg tok aldri imot Jesus men jeg tok imot studentprestene ]

I Vårt Land har debatten rullet og gått siden forslaget kom tidlig denne måneden. Blant annet har flere studentprester skrevet under et opprop de har kalt «Ja til livssynsåpne campus». Der skriver studentprestene at «studentprestenes mandat er først og fremst å være til stede for alle studenter på campus», at «lærestedet legger til rette med kontor og drift», slik at studentprester kan drive et «livssynsåpent tilbud».

Gunnes sier hun støtter studentprestenes opprop, men hun spør likevel hvorfor ikke studenttingets vedtak hilses entydig velkommen.

– Hvorfor forstås ikke dette som en avslutning av en situasjon som hun mener i praksis har favorisert Den norske kirke? Hvorfor er det ingen kirkelige stemmer som sier at det er bra med likebehandling, spør Gunnes.

Fra et muslimsk ståsted

Hummam Bhutta er leder for Muslimsk Studentsamfunn (MSS) ved UiO og har vært mye i kontakt med studentprestene. Bhutta opplever studentpresteordningen som et heller fint tilbud.

— Jeg hadde ikke mye erfaring med Studentprestene før jeg fikk ledervervet i organisasjonen, og var litt spent på hvordan det ville være å ha samtale med en prest. Da jeg møtte Studentprestene ble jeg tatt veldig godt i mot, og følte heller ikke at samtalene våre hadde et spesifikt religiøst preg over seg, sier Bhutta.

Han stiller også spørsmålstegn ved hva det egentlig vil si å være nøytral eller religiøs, og hvordan vi definerer disse begrepene. Han mener også det kan gi en fin ramme rundt samtalen mellom en muslim og en prest at begge har en gudstro. Han tenker det er synd å avvikle en ordning som har hjulpet studenter i flere år.

[ Studentene trenger prestene ]

Gyrid Gunnes mener likevel at navnet på ordningen bør være nøytralt på papiret. Bhutta mener derimot at ordningen kan være nøytral på papiret, men har ikke gjort seg noen meninger rundt det. Han vil understreke at hans erfaringer er basert fra Universitetet i Oslo, og vil ikke kommentere ytterligere om saken ved NTNU, da han ikke kjenner til de lokale forholdene i Trondheim. For Gunnes stikker saken likevel dypere, ettersom hun er opptatt av at studentprestene skal ha en nøytral tilnærming.

– Selvbildet er også viktig, at studentprestene fremstiller seg selv som åpne. Men det er også viktig å spørre seg selv kritisk om utenlandske eller muslimske studenter oppfatter ordningen som livssynsåpne, og slik om selvoppfattelsen er identisk med slik de faktisk blir oppfattet. Da jeg selv arbeidet som studentprest, opplevde jeg at utenlandske studenter så på meg i større grad som en luthersk prest enn norske studenter, sier Gunnes.

---

Studentprestene

• Studentprestene er ansatt av Den norske kirke og har støtte fra lærestedet til drift og kontor.
• Studentprestene har full taushetsplikt, og du kan snakke med presten om det du ønsker.
• Prestene kan kontaktes via lærestedenes hjemmesider.

---

Strategisk uklokt

Gunnes synes helhetlig det er synd dersom ordningen forsvinner ut av campus.

– Vedtaket er prinsipielt klokt, men strategisk uklokt hvis resultatet blir at man ikke får til noen ting, sier Gunnes.

Gjennom pandemien har det vært stor pågang blant studentprestene, ifølge studentavisa Universitas.

– Det er jo en mye lavere terskel for å gå til studentprestene, mens psykologene har lange ventelister. Det er fint å ha den samtalepartneren, men det skal også være likebehandling, mener Gunnes.

Saken er fremdeles under behandling i studenttinget. I midten av mai vil NTNU fatte en beslutning om studentprestene flyttes ut av campus og dermed mister sine arealer på Dragvoll.

[ Kombinerer Tiktok, musikk og religion: - Det å være kristen betyr ikke å være feilfri ]

Muslimer i Trondheim søker tilhørighet

Muhammed Ettayebi er leder i Muslim Student Association i Trondheim (MSAT). Han forteller at organisasjonen først oppstod for to måneder siden. Før det har det ikke fantes en organisasjon for muslimene å henvende seg til. Kun et bønnerom. Derfor ønsker MSAT en kontorplass på Dragvoll for å ta imot de muslimske studentene.

– Hovedtanken er å ønske de muslimske studentene velkommen til Norge. Spesielt med tanke på de internasjonale studentene. De finner ikke tilhørigheten de ønsker, noe som er forståelig når man er helt ny. Derfor er det viktig å ha en organisasjon, sier Ettayebi.

Det er spesielt snakk om studenter fra Pakistan, India, Indonesia, Tunisia og land i Nord-Afrika, forteller han.

På spørsmål om hvordan muslimske studenter forholder seg til en «nøytral» studentprest, svarer han at om valget hadde stått mellom en prest og imam, er det klart valget hadde falt på en imam. Selv har ikke organisasjonen hatt noen kontakt med studentprestene, noe Ettayebi er åpen for. Likevel synes han det er synd om studentprestene mister sin nærhet til studentene om det skulle bli utfallet.

– Jeg vil heller beholde dem enn å miste dem, det er helt klart. Uavhengig religion er det viktig å tilby hjelp til studenter som trenger det. Jeg ønsker en jevn fordeling, men det er bedre å ha dem på campus enn å kaste dem ut, sier Ettayebi.