Religion

I denne moskeen er det likestilling: – Kjønn har aldri vært en hindring

LIKESTILT: Flere kvinner er aktive i driften av norske moskeer. Kvinner har også i økende grad formelle lederverv, viser ny rapport. I Oslo-moskeen ICC Alna er både styrelederen og halve styret kvinner.

– Selv om jeg har hatt mange prosjektlederroller i den sentrale moskeen vår, var det å ha lederansvar for en hel organisasjon ikke så vanlig for meg. Da jeg ble spurt om å være styreleder, var det derfor utfordrende for meg å takke ja, sier Almas Ali.

Hun er styreleder i ICC Alna, en moské hvor likestillingsidealene står høyt. I vedtektene deres heter det at styret på ti personer skal ha fem medlemmer av hvert kjønn. Er lederen en kvinne, skal nestleder være mann, og omvendt.

Moskeen åpnet i januar i fjor, og er en underavdeling av en av Norges eldste og største muslimske trossamfunn, Islamic Cultural Center. Trossamfunnet har sin hovedmoské på Grønland, tilhører sunni-tradisjonen og talte i fjor omlag 4900 medlemmer, fordelt på flere avdelinger i Oslo-områder.

Mens ingen kvinner er i hovedstyret til ICC, er det altså full likestilling i styret til ICC Alna. Den samme kjønnsbalansen etterstrebes også i ICC Ungdom, ifølge Ali.

– ICC Ungdom var et prøveprosjekt for over fem år siden. I fjor innførte vi samme modell i ICC Alna, sier hun.

Fanges ikke opp av statistikken

Stadig flere kvinner og unge er aktive i driften av norske moskeer. Kvinner får dessuten i økende grad formelle lederverv. Det går fram av rapporten «Endring i det stille – om likestilling i norske tros- og livssynssamfunn», skrevet av Nora Stene, førsteamanuensis i religionsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) og bygger på intervjuer med 33 sentrale aktører i fem moskeer tilknyttet MDN, med til sammen 32.000 medlemmer. I tillegg har Stene gjennomgått tilgjengelig forskningslitteratur.

Stene håper funnene kan bidra til å nyansere bildet av norske moskeer som mannsdominerte.

I 2019 kartla NRK 134 muslimske trossamfunn med over 140.000 medlemmer. «Norske moskeer får nær 170 millioner i statsstøtte, men over 70 prosent av dem har ikke en eneste kvinne i styret», skrev kanalen.

Men undersøkelsen har en betydelig svakhet, mener Stene. NRK tok kun utgangspunkt i Brønnøysundregisteret. Der kan trossamfunnene bare stå oppført med ett styre. Men ofte har en moské flere styrer og råd, og disse kan i praksis ha mer makt enn de som registreres av staten.

– Kvinners innflytelse fanges derfor ikke opp av denne statistikken alene.

Nora Stene, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo

---

Rapporten

  • Rapporten er skrevet på oppdrag fra Muslimsk Dialognettverk, med støtte fra Barne- og familiedepartementet, som i 2020 etterlyste en kunnskapsbasert oversikt over kvinners deltakelse i drift og ledelse av lokale, norske moskeer.
  • Rapporten bygger blant annet på intervjuer med 33 sentrale aktører i fem av MDNs medlemsmoskeer. Det inkluderer noen av de største og mest toneangivende i landet: Det islamske fellesskapet Bosnia-Herzegovina Norge, Islamic Cultural Centre, Det Islamske Forbundet Rabita, Albansk Islamsk Kultursenter Norge og Center Rahma.
  • Rapporten ble skrevet av førsteamanuensis Nora Stene høsten 2020.
  • I år trådte den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Den slår fast at alle trossamfunn hvert år skal rapportere om egne tiltak knyttet til kjønnslikestilling. Arbeiderpartet har dessuten foreslått at trossamfunn som får offentlig støtte må ha minimum 40 prosent kvinner i ledelsen, noe de foreløpig ikke har fått gjennomslag for.

---

Komplekse strukturer.

I rapporten peker Stene på at moskeenes lederstrukturer handler om komplekse lag av styrer og råd, som hver moske har opprettet. Strukturene inkluderer også underavdelinger og komiteer, lokallag, ungdoms- og kvinnegrupper.

Fortsatt er det riktignok flere menn enn kvinner i lederposisjoner i moskeene, men kvinner deltar i ulike typer lederroller på alle nivåer.

De fem moskeene som Stene undersøkte, viste seg også å ha langt bedre kjønnsbalanse på lokallagsnivå enn sentralt. Kvinner syntes dessuten i større grad å være involvert i den praktiske driften enn å inneha formelle lederroller.

Samtidig er ledelse og drift tett knyttet sammen, påpeker hun.

– Det er fra aktive i driften at nye ledere rekrutteres.

– Kjønn ingen hindring

Almas Ali var et kjent ansikt for hovedstyret til ICC, da de utpekte henne som styreleder for trossamfunnets nye moské på Haugerud. I over et tiår har Ali hatt en rekke frivillige verv i ICCs kvinnegruppe på Grønland, både som styremedlem, leder av ulike programkomiteer, samt generalsekretær.

Hun var også en medvirkende årsak til at moskeen i det hele tatt ble etablert. Ali bor på selv på Haugerud sammen med sin familie. Der har eldre muslimske kvinner lenge vært aktive i studiesirkler. Ali ønsket også et liknende tilbud for sine barn, og da hun etter hvert overtok ansvaret for gruppene, utvidet hun tilbudet og startet opp et språktilbud for jenter i helgene.

– Interessen ble så stor at vi så det hensiktsmessig å organisere tilbudet, forteller hun.

Da hun la fram ideen for hovedstyret til ICC, valgte de å leie et lokale på Haugerud og ICC Alna ble etablert.

– Jeg har aldri opplevd at kjønn har vært en hindring. I styret er medlemmene i alle aldre. Jeg blir møtt med stor respekt og integritet, sier Ali.

I moskeen hennes er det kun én rolle som er forbeholdt menn, og det er rollen som bønneleder for menn (imam), noe som er religiøst begrunnet.

ICC Alna

Sentrale i driften

I alle moskeene som Nora Stene undersøkte har kvinner sentrale roller i driften.

– Moskeene kunne neppe opprettholdt all sin aktivitet hvis det ikke var for frivillige kvinner.

Kvinnene er involvert i administrasjon, økonomistyring og byggeprosjekter. De er også språk- og religionslærere og sentrale i sosialt omsorgsarbeid.

At ikke flere kvinner har formelle lederroller, er det flere årsaker til.

– I noen tilfeller viste lederne jeg intervjuet til kulturelt betinget «tradisjon», som kan endres. Den andre årsaken er at kvinner selv viker unna. De har ikke tid til formelle verv.

Påvirker organisasjonen

Også tidligere forskning viser at kvinner får stadig flere lederroller i moskeene, forteller Stene. Det skyldes blant annet et generasjonsskifte. For mange unge er islam synonymt med like rettigheter for kvinner.

– I ungdomsforeningene får begge kjønn lederroller, noe som påvirker hele organisasjonen oppover. I tillegg påvirkes moskeene av storsamfunnet, hvor likestilling står sentralt. Flere moskeer blir også påvirket av reformvennlige islamske miljøer, hvor kvinnelige ledere gis større plass, sier hun.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion