Religion

Ny rapport nyanserer bildet av mannsdominerte moskeer

UNDERSØKELSE: Flere kvinner er aktive i driften av norske moskeer. Kvinner har også i økende grad formelle lederverv, viser ny rapport. – Deres innflytelse i moskeer fanges ikke opp av statistikken, mener forsker.

– En av de jeg intervjuet sa til meg: «Om noen år er det menn som må kvoteres inn i moskeene, ikke kvinner», forteller Nora Stene, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.

Hun står bak en fersk rapport som viser at stadig flere kvinner og unge er aktive i driften av norske moskeer. Kvinner får dessuten i økende grad formelle lederverv.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) og bygger på intervjuer med 33 sentrale aktører i fem moskeer tilknyttet MDN, med til sammen 32.000 medlemmer. I tillegg har Stene gjennomgått tilgjengelig forskningslitteratur.

Stene håper funnene kan bidra til å nyansere bildet av norske moskeer som mannsdominerte.

I 2019 kartla NRK 134 muslimske trossamfunn med over 140.000 medlemmer. «Norske moskeer får nær 170 millioner i statsstøtte, men over 70 prosent av dem har ikke en eneste kvinne i styret», skrev kanalen.

Men undersøkelsen har en betydelig svakhet, mener Stene. NRK tok kun utgangspunkt i Brønnøysundregisteret. Der kan trossamfunnene bare stå oppført med ett styre. Men ofte har en moské flere styrer og råd, og disse kan i praksis ha mer makt enn de som registreres av staten.

– Kvinners innflytelse fanges derfor ikke opp av denne statistikken alene.

Nora Stene, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo

Detaljkunnskap nødvendig

I rapporten peker Stene på at moskeenes lederstrukturer handler om komplekse lag av styrer og råd som hver moske har opprettet. Strukturene inkluderer også underavdelinger og komiteer, lokallag, ungdoms- og kvinnegrupper.

Fortsatt er det riktignok flere menn enn kvinner i lederposisjoner i moskeene, men kvinner deltar i ulike typer lederroller på alle nivåer.

For eksempel er disse kvinner:

  • Styrelederen i ICC Alna
  • Styrelederne i Fellesskapet Bosnia-Hercegovina i Stavanger, Trondheim og på Lillehammer (FBHN)
  • Forstanderen i Albansk Islamsk Kultursenter Norge (AIKN)
  • Rådslederen i Rabita
  • Nestlederen av Ung Rahma

De fem moskeene som Stene undersøkte, viste seg også å ha langt bedre kjønnsbalanse på lokallagsnivå enn sentralt. Mens ICC sentralt ikke har et eneste kvinnelig styremedlem registrert i Brønnøysundregisteret, er 50 prosent av styremedlemmene i ICC Alna kvinner.

«Disse eksemplene fra alle fem moskeene viser at detaljkunnskap om organisasjonsstruktur og konkrete faktaopplysninger er nødvendige for å nyansere bildet av kjønnspraksis innad i moskeene», skriver Stene.

---

Rapporten

  • Rapporten er skrevet på oppdrag fra Muslimsk Dialognettverk, med støtte fra Barne- og familiedepartementet, som i 2020 etterlyste en kunnskapsbasert oversikt over kvinners deltakelse i drift og ledelse av lokale, norske moskeer.
  • Rapporten bygger blant annet på intervjuer med 33 sentrale aktører i fem av MDNs medlemsmoskeer. Det inkluderer noen av de største og mest toneangivende i landet: Det islamske fellesskapet Bosnia-Herzegovina Norge, Islamic Cultural Centre, Det Islamske Forbundet Rabita, Albansk Islamsk Kultursenter Norge og Center Rahma.
  • Rapporten ble skrevet av førsteamanuensis Nora Stene høsten 2020.

---

Har ikke tid til formelle verv

I år trådte den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Den slår fast at alle trossamfunn hvert år skal rapportere om egne tiltak knyttet til kjønnslikestilling. Arbeiderpartet har dessuten foreslått at trossamfunn som får offentlig støtte må ha minimum 40 prosent kvinner i ledelsen, noe de foreløpig ikke har fått gjennomslag for.

I moskeene Stene undersøkte, synes kvinner i større grad å være involvert i den praktiske driften enn å inneha formelle lederroller. Samtidig er ledelse og drift tett knyttet sammen, påpeker hun.

– Det er fra aktive i driften at nye ledere rekrutteres.

Stene mener det er flere årsaker til at kvinner ikke har flere formelle lederroller.

– I noen tilfeller viste lederne jeg intervjuet til kulturelt betinget «tradisjon», som kan endres. Den andre årsaken er at kvinner selv viker unna. De har ikke tid til formelle verv.

Sentrale roller i driften

I alle moskeene som Stene undersøkte har kvinner sentrale roller i driften.

– Moskeene kunne neppe opprettholdt all sin aktivitet hvis det ikke var for frivillige kvinner.

Kvinnene er involvert i administrasjon, økonomistyring og byggeprosjekter. De er også språk- og religionslærere og sentrale i sosialt omsorgsarbeid.

Også tidligere forskning viser at kvinner får stadig flere lederroller i moskeene, forteller Stene. Det skyldes blant annet et generasjonsskifte. For mange unge er islam synonymt med like rettigheter for kvinner.

– I ungdomsforeningene får begge kjønn lederroller, noe som påvirker hele organisasjonen oppover. I tillegg påvirkes moskeene av storsamfunnet, hvor likestilling står sentralt. Flere moskeer blir også påvirket av reformvennlige islamske miljøer, hvor kvinnelige ledere gis større plass, sier hun.

Oslo 20200923. 
Lena Larsen under presentasjonen av handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tror endring må skje innenfra

Torsdag ble forskningsrapporten presentert på en konferanse i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og MDL. Religionshistoriker Lena Larsen har lest rapporten og medvirket under konferansen.

Rapporten bekrefter at akademia har en viktig rolle som bidragsyter i samfunnsdebatten på tros- og livssynsfeltet, mener hun.

– At kvinner er sentrale i norske moskeer, får du ikke vite ved å lese registreringspapirer i Brønnøysundregisteret eller i årsberetningen til Statsforvalteren. Du må inn i de ulike moskeene, sier Larsen, som er leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet på Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Må det maktbruk til for å fremme likestilling i trossamfunnene? Dette spørsmålet stod sentralt under konferansen på torsdag.

Nei, mener Larsen. Hun har vært medredaktør i boken «Gender and Equality in Muslim Family Law». I den er påstanden at reform må skje innenfra.

– Det er aktørene selv som må foreta reformen. Man kan ikke presses til det.

Samtidig skjer det en ytre påvirkning av moskeene, påpeker hun.

– I Norge er vi kommet langt når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner. Dette påvirker også moskeene.


Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion