Religion

Hva kan man skrive preken om andre påskedag?

TEKSTVERKSTEDET: Trenger du inspirasjon? Jostein Ørum deler sine refleksjoner rundt Lukas 24,36-45.

Teksten: Lukas 24,36-45

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» Dermed viste han dem hendene og føttene sine. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.

Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

Tekstverkstedet: Kjøtt og bein og stekt fisk

Himmelen er like virkelig som en varm kropp, som en såret kropp, som stekt fisk.

Det skjedde i de dager mens Kvirinius var landshøvding i Syria, at Gud ble kjøtt og blod. Dette var første gang Gud ble menneske. Andre gang Gud ble menneske skjedde i de dager da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea.

Jesus Kristus hadde gått omkring i landet og svettet. Han hadde blitt tørst, støvete og varm. Som alle mennesker hadde han spist måltider og hvilt i svale skygger. Guds rike, som han kalte det, hadde blitt håndgripelig. Det var virkelig, som et stykke brød. Dette livet ble brutalt tatt fra ham da romerske soldater spikret ham til et kors. Naglene gikk gjennom føtter og håndledd. Blodet rant, men det som til slutt tar livet av korsfestede forbrytere, er kvelning, mangelen på luft. Jesus, som vi tror var Guds sønn, var underlagt de samme rammene og livsvilkårene som deg, avhengig av luft, næring, hvile. Den døde kroppen hans ble lagt i en grav, og en stor stein ble plassert foran åpningen. Døden hadde inntruffet: Kroppen, det tomme skallet, var på vei tilbake til naturen. Og vi kunne takket ham for de gode minnene.

Et par dager senere begynte rykter å svirre. Kroppen hadde reist seg igjen, sa noen, fylt med liv og pust og personlighet. Eller var det bare en ånd? Var det bare sjelen som hadde gått videre og svevde igjen over jorden? Var Jesus og det han hadde bragt med seg gått opp i en høyere sfære? Og «mens (vennene hans) snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem».

Ved å stå der, svarer han samtidig på en innvending folk har hatt mot den kristne troen til alle tider: Jesus er ikke bare ånd, men også kropp. I tillegg: såret. «En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har», beroliger han disiplene. For å slå det fast, at han er igjen er et menneske som dem, ber han om det menneskeligste av alt, noe å spise. På samme måte som en krybbe en gang hadde understreket at Gud ble menneske, som seng for en sovende nyfødt, blir nå et stykke fisk en understreking av det samme, som mat til en sulten Gud. Disiplene rekker Jesus et stykke fisk. Han har reist seg fra døden, og igjen er Gud menneske. I dette rommet forankres troen på Jesus for all tid i menneskets verden og virkelighet. Ja, den er også åndelig, men aldri koblet fra kroppen. Guds rike utspiller seg og utfolder seg i kropper, og det finnes i hender som gir, måltider som deles og i troen på ham som ble menneske to ganger. Guds rike, Himmelen, er like virkelig som en varm kropp, som en såret kropp, som stekt fisk.

Jostein Ørum, forfatter og prest

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion