Hva kan man skrive preken om skjærtorsdag?

Teksten: Lukas 22.14-23

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!». Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Tekstverkstedet: Måltidet som forener oss

Påskemåltidet er ikke lenger et symbol på Israelfolkets frigjørelse fra Egypt. Det er et måltid som frigjør hele verden fra fangenskap, synd, sorg og ulike former for fattigdom.

Under normale omstendigheter står jeg på innsiden av døren til kirken hver søndag, og ønsker folk velkommen.

Jeg ser folk i øynene, og tenker: Hvorfor kommer alle disse menneskene hit? Her sitter gammel og ung side om side. Her er alle politiske farger representert, alle sosiale lag og livssituasjoner er samlet under samme tak. Hva er det som forener oss?

Er det sangen og musikken, prekenen eller bønn og bekjennelse? Nei, flere sovner mens jeg taler. Og selv om musikken treffer noen midt i hjertet, er den fremmed for andre. Men så - endelig er det nattverd.

De siste dagene har vært begivenhetsrike for Jesus og vennene hans. Jerusalem er full av tilreisende, og Jesus har vært i begivenhetens sentrum.

Nå har roen senket seg, og det er tid for årets høydepunkt i alle jødiske hjem. Det tradisjonelle påskemåltidet skal minne om Israelsfolkets frigjøringshistorie. Om flukten fra Egypt, og da israelittene strøk blodet fra et lam på dørstolpene for å berge liv.

Jesus og disiplene kjente historien godt, men denne kvelden fikk måltidet nytt innhold. Nå ligger de til bords, og Jesus forteller hvor mye han har lengtet etter å være sammen med dem. Også forræderen er inkludert i fellesskapet. Da måltidet var ferdig, tok han et brød, takket og brøt det og sa: «Dette er min kropp som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»

Ordene ga måltidet nytt innhold. Nattverden er ikke lenger et symbol på Israelfolkets frigjørelse fra sitt fangenskap.

Det er et måltid som frigjør hele verden fra fangenskap, synd, sorg og ulike former for fattigdom. Og det er dette som forener oss. Hver søndag er køen av alle slags mennesker lang, og synet rører meg til tårer hver gang. Gammel og ung reiser seg og går fram til alteret og tar imot Jesus som sin frelser. Noen for første gang, mens andre bekrefter et valg de har tatt for lenge siden.

Her viskes alle skillelinjer ut, vi blir del av et likeverdig fellesskap der alle har det samme behovet for å bli satt fri. Nattverden forener oss, og gjør at vi blir ett med Jesus som fortsatt lengter etter å være sammen med sine venner.