– Regjeringens forslag fremstår som lettvint

– Med tanke på utfordringene vi står overfor, fremstår regjeringens forslag som lettvint, sier Bård Mæland, rektor ved VID vitenskapelige høgskole.

Kunnskapsminister Guri Melby måtte beklage etter at hun i VG fredag kalte blant annet religionsfaget i videregående for et «mindre fag». Uttalelsen falt i forbindelse med regjeringens foreslåtte reform av videregående skole.

Regjeringen foreslår å kutte antall fellesfag ned til norsk, matematikk og engelsk. I tillegg ønsker de å innføre et fag med basis i historie- og samfunnsfagene, samt et emne der demokrati, likestilling og vitenskapelig metode står i sentrum. En konsekvens kan bli at religionsfaget i fremtiden ikke lenger vil være et obligatorisk emne.

[ Vårt Land mener: Kutte religion og historie er ikke fordyping ]

Lettvint løsning

Søndag tok flere Høyre-politikere til orde for at de ikke ønsker å redusere antall fellesfag, skriver NRK. Turid Kristensen, skolepolitisk talsperson i Høyre, uttalte til statskanalen at Høyre er åpne for kutt, men ikke så store kutt som det har vært snakk om gjennom helgen.

Bård Mæland sier at han har forståelse for at det er veldig mange fag på videregående og at man ser et behov for å kunne fordype seg. Samtidig mener han at det er viktig å beholde sterke fellesfag på de videregående skolene for å sikre en felles samtale og diskusjon om hvilket samfunn elevene vil ha.

– Alderen 16 til 19 år er en svært viktig formingstid for ungdommer, sier Mæland.

---

Dette er noen av tiltakene i fullføringsreformen

• Alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse.
• Alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO.
• En plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag.
• Elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet.
• Alle elever skal ha norsk, matematikk og engelsk – og et helt nytt fag, et fag for fremtiden.

Kilde: Regjeringen.no

---

Stort frafall

Ett av målene til regjeringens framtidsplan er å forebygge at mange elever dropper ut av videregående skole. Ifølge dem var tallet i vår så høyt som 22 prosent.

– Kan man ikke sikre motivasjon og hindre at flere dropper ut ved å la dem velge selv?

– Man kan kanskje si det. Men det er også mange flere valgmuligheter nå enn for bare 10 og 20 år siden, svarer Mæland.

Han mener det er feil valg å overlate for mye til unges ønsker og valgmuligheter.

– Det er andre faktorer som er vel så viktige for å sikre gjennomstrømning. Historie og religion er fag som godt tilrettelagt vil engasjere elevene.

[ Jordan Peterson: – Jeg blir fascinert av min egen tro ]

Store konsekvenser

– Jeg er veldig skeptisk til regjeringens forslag, sier Kåre Sigvald Fuglseth, professor i studier av profesjonspraksis ved Nord Universitet.

Fuglseth mener det vil få store konsekvenser dersom dagens ordning bli omgjort, blant annet for universitetene og lærerutdanningene.

– Religionsundervisningen er et viktig rekrutteringsgrunnlag for universitetene. Jeg synes dette er et naivt forslag.

Han tror at færre vil velge religionsfaget dersom det ikke lenger er obligatorisk. Dette kan på sikt føre til kutt av lærerstillinger og nedbemanning på universitetene, ifølge ham.

– Den andre siden er at etikk, religion og livssyn blir undervurdert. Det er kanskje nettopp viktig for demokratisk tankegang å reflektere over etikk og religion. Særlig når man er 17 eller 18 år, sier Fuglseth.

Viktig diskusjon

Nils-Tore Sagen Mosvold er rektor ved Kristelig Gymnasium (KG). Han mener den pågående diskusjonen er viktig.

– Skolen skal ha en allmenndannende funksjon. Da må vi tørre å ha en levende debatt å fylle skolens innhold med, sier han.

Ifølge ham er skolene og lærerne i god stand til å opprettholde mer relevans for elevene. Samtidig er han opptatt av å tenke tverrfaglig i stedet for å sette enkeltfagene opp mot hverandre.

– Historie og religionsfag er viktige allmenndannende disipliner, som er viktigere i dag enn tidligere, sier han.

[ Vårt Land følger koronapandemien verden rund ]

Tar det med ro

Mosvold mener at religionsfaget har mange nyttige perspektiv når det gjelder identitetsskaping og tro. Men også at det er et dialogfag som kan hjelpe oss til å forstå, tolerere og akseptere ulike livsanskuelser. Disse mener han er helt sentrale i vårt samfunn, særlig i en tid der verden blir mindre.

– Det handler om synet på en grunnutdannelse, en plattform som du skal utvikle livet ditt videre på.

Han legger til at slik han leser forslaget, er det ingenting i veien for at man kan søke om godkjenning for eget oppsett.

– Det er ikke en trussel for den kristne friskolens eksistens, snarere tvert imot.

– Forsvinner ikke

– Det er ikke snakk om å nedprioritere religionsfag eller historie- og samfunnsfagene, og ingen fag skal fjernes fra videregående skole, sier Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister.

Hun sier at det eneste regjeringen har sagt, er at fagene matematikk, norsk og engelsk er noe alle minimum skal ha, og at antall fellesfag skal ned. De fagene som ikke lenger blir fellesfag, forsvinner ikke. Ifølge henne vil fagene fortsatt være programfag i videregående opplæring, med større rom for fordypning og mer motiverte elever som har valgt fagene selv.

– Reformen skal ikke gjøre at verken lærere eller fag blir «til overs», eller blir skjøvet ut på sidelinjen, konstaterer hun.

Melby legger til at uansett hvilke fag som ender med å være fellesfag, vil man ha bruk for mastergrad i religionsfag og historie- og samfunnsfagene i skolen.

- Vi vil nå invitere fagfolk fra universiteter, høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utrede hva det er som må utgjøre kjernen av fag i fremtidas videregående skole, og til å utvikle det nye faget.

Ifølge henne vil timeplanen til elevene først være endelig etter å ha gjennomført en «bred og inkluderende prosess.»