Religion

Roper varsko om norsk konvertitt-behandling

ASYL: Konvertitten «Benjamin» ble verken trodd av UDI, UNE eller norske domstoler. I Frankrike fikk han opphold ved første søknad. – Det var spikeren i kista for min del, sier Terje Høyland, og kaller Norges håndtering av konvertitter «en skandale».

«Benjamin» kom til Norge fra Afghanistan som 24-åring i 2015. Vårt Land har vært i kontakt med Benjamin, og av hensyn til hans sikkerhet bruker vi ikke hans egentlige navn. Benjamin søkte om asyl, og oppga at han var truet fordi han var hazara og sjiamuslim. Han hevdet også at han var forfulgt av Taliban og afghanske myndigheter.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo i 2016 asylsøknaden og konkluderte med at hans begrunnelser for forfølgelse var lite troverdige. Da Benjamin klaget på vedtaket senere i samme år, opplyste han samtidig at han hadde konvertert til kristendommen. Da hadde han vært del av den kristne menigheten IMI-kirken i flere måneder.

– Ingen trodde på Benjamin i Norge, men det tok to uker for Frankrike å gi ham opphold på grunn av hans kristne tro, sier Terje Høyland, internasjonal leder i IMI-kirken Stavanger.

Høyland har selv kjent Benjamin i mange år, og mener franske myndigheter gjorde det eneste rette.

– Krisen i konvertitthåndteringen er grunnleggende når to lands forvaltning står så langt fra hverandre i vurdering av samme tro og samme person.

– Ingen har vært mer overbevisende

Stavanger-kirken har vært involvert i flere konvertitt-saker, og internasjonal leder Terje Høyland er klar på at Benjamin skilte seg ut sammenlignet med andre asylsøkere som har konvertert.

– Ingen har vært mer overbevisende enn Benjamin. Han gikk blant annet et år på bibelskole, og ble etter hvert en svært markert bibellærer, forteller Høyland.

Landinfo slo fast at frafall fra islam og konvertering til annen religion vil få alvorlige konsekvenser i Afghanistan. Dette er en av grunnene utlendingsloven slår fast som gyldig til å gi oppholdstillatelse.

Men UDIs klageinstans Utlendingsnemda (UNE) lot seg heller ikke overbevise om at konverteringen var reell. I sin vurdering bemerket de at «mange asylsøkere som har fått avslag på det opprinnelige asylgrunnlaget, anfører konvertering til kristendommen på et senere tidspunkt».

Siden klaget Benjamin til tingretten som heller ikke var overbevist om at hans konvertering til kristendom var reell. De pekte blant annet på at det var nær sammenheng i tid mellom UDI-avslaget april 2016 og den anførte konverteringen tre måneder senere. Han anket så til Borgarting lagmannsrett, som falt på samme beslutning.

Kort tid etterpå dro Benjamin til Frankrike.

– Krisen i konvertitthåndteringen er grunnleggende når to lands forvaltning står så langt fra hverandre i vurdering av samme tro og samme person

—  Terje Høyland

Reagerer på det norske systemet

Mens norske myndigheter i flere instanser besluttet at Benjamins fare for forfølgelse eller påståtte konvertering ikke var grunnlag nok for å gi opphold, fikk han tidligere i år altså en lignende søknad innvilget i Frankrike.

– Vi gleder oss selvfølgelig enormt over dette. Spørsmålet er hvorfor vi har et system i Norge som ikke klarer å plukke ut en så toneangivende bibellærer, sier Terje Høyland.

Høyland var sterkt kritisk til den norske rettsbehandlingen i 2018, og etter at Frankrike kom til en helt annen beslutning – som passer hans egen overbevisning – kaller han det hele «en skandale».

Fungerende avdelingsleder i Utlendingsnemnda, Ingvild Solberg, skriver i en epost til Vårt Land at de ikke kjenner bakgrunnen for franske myndigheters vurdering i den konkrete asylsaken.

– Når det gjelder UNEs vurderinger i konverteringssaker generelt så vil det bero på en konkret helhetsvurdering av flere momenter om en konvertering blir ansett som sannsynliggjort eller ikke, skriver Solberg.

Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, ikke konkret om Benjamin-saken.

Føler seg diskreditert

Høyland har i flere år hevdet at det hos UNE skorter på kunnskap om hvordan man skal vurdere konvertitter, og ser Benjamin-saken som nok et eksempel på at reelle konvertitter ikke blir trodd.

Han mener kirkelig ansatte har verdifull innsikt i konverteringsprosesser, men føler seg diskreditert som fagperson.

– Kirkelige ansattes erfaringer og vurderinger av om person har konvertert, vektlegges i en helhetsvurdering, men får ikke nødvendigvis avgjørende vekt. En asylsak kan ha omfattende informasjon, og UDI og UNE har ofte mer informasjon enn det en som uttaler seg som vitne har om saken, skriver Solberg i UNE.

I sin uttalelse sluttet Borgarting lagmannsrett seg blant annet til et vitneutsagn som fastslo at det selv for erfarne prester og ledere i kristne fellesskap, «kan være vanskelig å skille mellom en genuin kristen overbevisning og et strategisk handlingsmønster for å oppnå asyl».

– Vi har hatt screening av konvertitter fra andre menigheter hvor enkelte har blitt ansett som falske, men jeg vet at de har fått opphold etterpå. Andre har vært blant de mest troverdige vi har vært borti, men blir ikke trodd og får dermed ikke opphold, forteller Høyland.

- Tydelig og konsistent

Ingvild Solberg påpeker at det gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt konverteringssak.

– Er våre beslutningstakere i tvil om noen kan risikere forfølgelse på grunn av sin tro, skal tvilen komme dem til gode. I perioden 2018 – 2020 behandlet UNE slike asylsaker til rundt 80 afghanske søkere, hvorav omtrent 20 personer fikk en tillatelse.

Hun skriver videre at UNE ikke kjenner seg igjen i Høylands beskrivelse.

– UNEs praksis og tilnærming til konvertittsaker fra Afghanistan er tydelig og konsistent, og den har i all hovedsak fått støtte i domstolene. Vi er godt kjent med engasjementet til IMI-kirken og andre kirkesamfunn, og vi har fulgt interessert med på de tilbakemeldingene vi har fått opp gjennom årene på vår saksbehandling av disse sakene.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion