Religion

Mange lyspunkter fra korona-julen

JULEKRYBBE OG STREAMING: Med kreativitet og godt smittevern fikk mange besøke kirka også i løpet av korona-julen – enten inne, ute eller på nett.

– Hva gjorde pandemien med folks kontakt med kirken i julen? Hvor mange oppsøkte en kirke sammenlignet med en vanlig jul?

Det var disse spørsmålene forsker Olaf Aagedal og kollegene ved Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) ønsket å finne svar på etter årets julefeiring. Forskerne har sett nærmere på hvordan koronapandemien påvirket kirkens plass i julefeiringen.

– Julen er vanligvis folkekirkens største feiring. Det er den dagen i året da den største andelen av folket oppsøker kirken, sier Aagedal.

Kirkestatistikken for Den norske kirke viser at over en halv million mennesker, omkring ti prosent av befolkningen, gikk til gudstjeneste på julaften i 2019. I år måtte kirkene tenke nytt.

– Det oppstod raskt nye ideer om hva kirken skulle tilby på julaften. Hvilke tilbud fikk størst oppslutning? Hvor mange oppsøkte en kirke fysisk, og hvor mange brukte digitale alternativ? Det var disse spørsmålene vi ville ha svar på, sier Kifo-forskeren.

---

Kifos spørreundersøkelse:

  • Kifo (institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) har gjennomført to undersøkelser, en «førjuls»-survey i desember 2020 og en oppfølgingssurvey etter jul.
  • Tallene er samlet inn av Norstat.
  • Et tilfeldig og representativt utvalg på over 1000 personer har svart på begge undersøkelsene.
  • Kifo har delt noen resultater med Vårt Land, men den endelige rapporten fra undersøkelsen har ikke blitt publisert ennå.

---

KIFO

De digitale gudstjenestene var ekstra viktige

Kifos undersøkelse viser at det særlig er én annerledes måte å feire gudstjeneste på som har blitt ekstra viktig under pandemien:

– Ikke uventet tyder tallene på at den digitale formen for julaftengudstjeneste ble viktigere under koronaen sammenlignet med tidligere år, sier Aagedal.

Flere steder hadde strengere restriksjoner som følge av smitteøkning før jul. I disse områdene ble de digitale tilbudene helt avgjørende.

Mange så videoproduksjoner eller direktesendinger fra sin kirke, enten det var på Facebook, YouTube eller på kirkens nettsider. For andre ble TV-gudstjenesten et godt alternativ.

Tall fra NRK viser at julaftengudstjenesten på NRK1 ble sett av 336.000 seere i 2020. Det tilsvarer 48,4 prosent av alle TV-seerne den ettermiddagen. Sammenliknet med tallene fra 2019 utgjør dette en økning på 16 prosent.


Bruk knappene eller menyen i toppen av grafikken for å se flere av resultatene fra KIFOs undersøkelse.


Den viktigste julevandringen var med lys til graven

I Kifos «etterjuls»-survey oppgir 7 prosent at de deltok på et fysisk arrangement i regi av kirken, enten gudstjenester inne eller ute, åpen kirke, eller en form for julevandring.

Når vi legger til de som så en julegudstjeneste på TV eller på nett utgjør dette 26 prosent av befolkningen.

«Førjuls»-surveyen om forventninger til julen viste at 14 prosent av de spurte alltid går i kirken på julaften. 27 prosent oppgir at de er på julaftengudstjeneste bare av og til.

Vandringen til kirkebygget var likevel ikke den vanligste formen for julevandring på julaften.

– Våre resultater viser at halve befolkningen sier at de har vært på en grav og tent lys i løpet av jule- og nyttårshelga dette året, sier Aagedal.

– Det trenger ikke være på en gravplass ved en kirke, og det trenger ikke å ha skjedd på selve julekvelden, men de fleste steder i landet er kirkegården gravplassen og det er tradisjon å gjøre dette på selve julekvelden, legger forskeren til.


Mot slutten av undersøkelsen kunne man også beskrive hvordan man selv hadde opplevd julefeiringen. Mange av de spurte sier det var rart å ikke være i kirken til jul, og svarte eksempelvis dette:


Ingeborg Midttømme: – Veldig viktig for kirkens medlemmer

Biskop Ingeborg Midttømme i Møre bispedømme så mange eksempler på kreative løsninger i løpet av julen.

– Mange av kirkene våre ligger der hvor folk bodde før i tiden, ikke nødvendigvis der folk bor nå. Flere av de mindre menighetene kunne derfor invitere til julegudstjenester med et begrenset antall deltakere, sier biskopen.

SPESIELT: For biskop Ingeborg Midttømme har bibelverset "Frykt ikke" betydd mye for hennes kall til prestetjeneste.

I de mer urbane strøkene måtte menighetene finne andre løsninger. Noen steder hadde de åpen kirke, andre steder ble det satt opp julekrybber i eller utenfor kirken, og det ble arrangert julevandringer og salmesang utendørs.

At kirkerommet var åpent på ulike måter var veldig viktig for kirkens medlemmer. Biskopen kunne fortelle om en hadde vært gjennom et særlig vanskelig år med restriksjoner og skuffelser.

– Det å få lov å komme inn i kirken på julaften, tenne et lys og høre organisten spille var faktisk det viktigste og fineste vedkommende hadde opplevd i 2020, forteller Midttømme.

Utenfor Molde domkirke kunne man lage «håpshjerter» som skulle få henge på det store juletreet i kirken. For domprostiet ble dette en ny måte å ivareta fellesskapsfølelsen på.

– Det var fint for menigheten å oppleve at kirken var der, så dem og ga dem rom til å formulere en bønn og et håp, sier Midttømme.

Jørgen Osberg

Jørgen Andresen Osberg

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion