Religion

Domprost frykter sekularisering av kirken

KIRKEORDNING: Nils-Harald Opsahl, kirkeverge i Tromsø kirkelige fellesråd, vil åpne for at ikke-vigslede kan lede kirken. Venn og kollega Stig Lægdene er uenig.

– Det er ingen garanti for at man blir en god leder fordi man er vigslet, sier Nils-Harald Opsahl, kirkeverge i Tromsø kirkelige fellesråd.

I et leserinnlegg i Vårt Land går Opsahl i rette med Tromsø-prost Stig Lægdene. Der sistnevnte mener at Den norske kirke bør ledes av vigslede, tar Opsahl til orde for at det er de best kvalifiserte som skal ta kirken inn i fremtiden.

Bakgrunnen for debatten er det pågående arbeidet med ny kirkeordning, som etter planen vil være ferdig i 2022.

Vil ha beste mann til jobben

Opsahl mener at den som er best kvalifisert til å være leder bør bli det, uavhengig av bakgrunn. Han viser til at han selv ikke er teolog, men har jobbet med bedriftsledelse i mange år. Opsahl sier at det finnes flere gode eksempler i samfunnet på at gode ledere fint kan lede tunge fagorganisasjoner, men uten å ha bakgrunn i faget selv.

Han legger til at dette ikke utelukker prester fra å bli ledere. Kirkevergen gjør et poeng ut av at kirken i dag sliter med rekruttering av alt fra prester til kirkemusikere.

– Hvis man i dag sliter med å få utdannende fagfolk i de jobbene, og «bruker opp» denne kompetansen til å fylle lederjobber, blir det feil.


Kan ikke ha full innsikt

Opsahl viser til at han i sin tidligere jobb som lufthavnsjef i Tromsø hadde ansvar for mange fagområder, men at det aldri ble et spørsmål om at han selv burde ha for eksempel elektrofagsbakgrunn.

– I ansettelsen av meg som lufthavnsjef i Tromsø hadde man meg som generalist som ledet ulike avdelinger, som igjen ble ledet av fagpersoner.

Han mener at dette samme gjelder for Den norske kirke, der lederen ikke kan forventes å ha innsikt i alt fra teologi til diakoni.

– Derfor er det et poeng at fagpersoner leder hver sine fagområder. Ledelse blir med dette ikke å bestemme, men å lede gjennom disse fagpersonene.

Må ha fagledelse

Domprost Stig Lægdene mener på sin side at kirken må ha en fagledelse på samme måte som skoler, universitetet, kulturinstitusjoner, politi og forsvar. De har ofte en fagperson på toppen.

– Det er fordi faget gjenspeiles i hele virksomheten, alt fra disponering av ressurser, økonomi og ansettelser. Da er det et poeng med en øverste leder som kjenner faget svært godt. Hun må ikke nødvendigvis være prest, men vigslet.

Diakoner, kateketer og kantorer vigsles når de går inn i kirkelig tjeneste, på samme måte som prester ordineres til tjeneste.

Han legger til at debatten føyer seg inn i en allmenn diskusjon om fagledelse i motsetning til at en leder kan lede alt. I en kirke forsterkes dette av at faglige ledere vil være vigslet.

– Vigsling betyr at man er forpliktet på kirkens tro, lære og oppdrag. Via vigslingen knyttes du til biskopen, og også til kirkemøtet. Det blir en gjennomgående ledelsesstruktur.

---

Ny kirkeordning

  • Kirkemøtet i 2019 ba Kirkerådet sette i gang utredning av ny kirkeordning. I november 2019 ble fem utvalg oppnevnt av Kirkerådet.
  • I tillegg til et hovedutvalg, med Morten Müller-Nilssen som leder, ble det opprettet fire underutvalg: Arbeidsgiverorganisering, Biskopens rolle, Valgordninger og Forholdet kirke-kommune.
  • Utvalgsarbeidet ble noe bremset av koronapandemien i vår, men har fått to måneders utsettelse, til 28. februar med å levere sin innstilling. I høst skal det avholdes innspillsmøter for alle bispedømmene, i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.
  • Med påfølgende høringsrunde vil arbeidet være i rute til at Kirkemøtet kan gjøre vedtak som planlagt våren 2022.

---

Kjenner seg ikke igjen

«Jeg er litt redd Stig Lægdenes holdning, slik jeg leser den i hans artikkel, kan oppfattes som restene av en gammeldags elitetenkning.», skriver Opsahl i debattinnlegget.

– Hva sier du til å bli kalt for gammeldags, Lægdene?

– Det er bare retorikk å kalle dette gammeldags. Vi står for to ulike typer forståelse av ledelse og drøfter her forholdet mellom generalistledelse og fagledelse. Det er ikke gammeldags å hevde at politiet bør ledes av en som er politiutdannet, eller kirken av en vigslet ansatt. Det handler om faget, og at jeg tror det har noe å si hvem som leder kirken.

Redd for fremmedgjøring

Lægdene mener det i praksis er en sekularisering av kirken å velge en øverste leder som ikke nødvendigvis i praksis er forpliktet på det kristne budskapet. Han tror det er viktig for kirkelige fagansatte med en kirkelig fagledelse.

Han frykter at mange prester og vigslede vil føle seg fremmedgjort med en modell med administrative på toppen.

– Mange er dessuten urolige også fordi biskopenes myndighet nå svekkes. Biskopen vil i praksis får sterkt redusert innflytelse makt i forslagene som foreligger.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion