Religion

Ny forskning: Religion viktig i militære operasjoner

FORSKNING: Evne til å samtale om religion kan være essensielt i militære operasjoner. – Noe av det verste du kan si er at du er ateist. Da kan du like gjerne snakke med hundene, sier forsker.

– Soldater som kunne samtale om religion fikk bedre kontakt med de lokale enn de som ikke kunne det, sier Geir J. Barlaup, tidligere feltprest og major i Forsvaret.

Han har forsket på norske soldaters forståelse av religion i felttjeneste, og forsvarte forrige måned sin doktorgradsavhandling på VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. Studien hans omfatter 30 individuelle intervjuer med norske Afghanistan-veteraner, supplert med 142 spørreskjemaer og tre gruppeintervjuer.

Et av hovedfunnene i studien er at religion er militært viktig.

– Flere soldater erfarte at evnen til å samtale om religion fungerer som en døråpner for å komme i kontakt med afghanere. Noen respondenter mente at å kunne samtale om temaet kan være operativt essensielt, sier Barlaup.

I Afghanistan er religion et offentlig anliggende, og ofte blir religion en målestokk på om du er et anstendig menneske

—  Geir J. Barlaup

Ingen privatsak

En av respondentene kunne for eksempel fortelle om et militært oppdrag der målet var å hente ut spesifikk informasjon gjennom en afghansk politisjef. Kommunikasjonen mellom dem gikk imidlertid trått. Politisjefen ga ikke annet enn overfladiske goddag-mann-økseskaft-svar på soldatens spørsmål.

– Ved en tilfeldighet nevnte soldaten at han hadde vært i Jerusalem. For afghaneren ble han plutselig langt mer interessant. Det åpnet opp for en samtale om religion, noe som skapte tillit mellom dem. Dermed fikk nordmannen tilgang til den informasjonen han var ute etter, forteller Barlaup.

Å vinne den afghanske lokalbefolkningens tillit gjennom religionssamtaler, har ført til flere militæroperative muligheter, går det fram av studien.

Noe av det verste du kan si er at du er ateist. Da kan du like gjerne snakke med hundene.

—  Geir J. Barlaup
Geir Johannes Barlaup har forsket på norske soldaters forståelse av religion i felttjeneste. I desember 2020 forsvarte han sin doktorgradsavhandling på VID vitenskapelige høgskole. Her fotografert like ved hjemmet hans ved Hålandsvatnet på Randaberg i Rogaland.

Ikke ute etter personlig bekjennelse

Barlaup påpeker at afghanere ikke nødvendigvis alltid er mer religiøse enn nordmenn, men at religion er tydeligere til stede i den afghanske offentligheten. I Norge blir religion gjerne sett på som en privatsak. En slik holdning nytter det ikke å møte den afghanske lokalbefolkningen med, erfarte soldatene.

– I Afghanistan er religion et offentlig anliggende, og ofte blir religion en målestokk på om du er et anstendig menneske, sier han.

For afghanerne er det ikke ubetydelig hvilken religion soldatene tilhører. Islam er landets offisielle religion. Det betyr ikke at norske soldater bør utgi seg for å være muslimer for å bygge tillit til lokalbefolkningen.

– Det virker som om afghanernes hovedanliggende er at du er monoteist, for da vet de at du legger vekt på den abrahamittiske fellesarven. Noe av det verste du kan si er at du er ateist. Da kan du like gjerne snakke med hundene, forteller Barlaup.

Å presentere seg som en dypt overbevist kristen er heller ikke nødvendig, ifølge ham.

– Når afghanere spør hvilken religion du har, er de ikke ute etter en personlig bekjennelse, men de spør om du tilhører en anstendig kultur – med én Gud. Det innebære å fortelle om Norge som et kristent land og vise fram at mye av vår kultur, etikk og skikker har røtter i kristendommen.

Må snakke om religion

– Hva tenker du Forsvaret har å lære av forskningen din?

– At religion er militært relevant. Ikke nødvendigvis i alle sammenhenger, men i alle fall hvis man skal samarbeide med lokalbefolkningen i en fremmed kultur.

Studien viser også at Forsvaret trenger en bredere forståelse av hva religion er, samt forbedret evne til å snakke om tema, ifølge Barlaup.

Selv om Forsvaret har et livssynskorps som skal håndtere religion og religiøs praksis, gis det samtidig mangelfull og noen ganger ingen opplæring i å snakke om religion med afghanere før en militær operasjon.

Når religionsdialog har fungert for å oppnå tillit til lokalbefolkningen, skyldes det ofte kompetanse som enkeltsoldater allerede besitter, påpeker han i studien.

Vektlegger også kollektive sider ved religionen

Nestkommanderende Forsvarets tros- og livssynskorps, Nils Terje Lunde, synes forskningen til Barlaup er viktig og interessant.

– Barlaups avhandling vil være et viktig innspill i den faglige samtalen om hvordan vår rådgivningsrolle i Forsvaret generelt, og i militære operasjoner spesielt, skal utvikles fremover, sier han

– Mangler Forsvaret en kultur for å mestre religionsdialog i utenlandske operasjoner?

– Forsvaret har en god kultur for å ivareta tro og livssyn som en integrert del av tjenesten. Barlaup peker i sin avhandling på tendensen i vestlig kultur til å privatisere og individualisere religion. En slik tendens er det ikke i samme grad i Forsvaret. Religionens institusjonelle og kollektive side vektlegges også, sier Lunde.

Nils Terje Lunde, nestkommanderende i Forsvarets tros- og livssynskorps.

Sentral rolle i religionsdialog

Lunde sier at det har variert hvor viktig religionsdialog har vært i internasjonale operasjoner. Dette henger både sammen med innrettingen på operasjonen og den konkrete sikkerhetssituasjonen i området.

– I første fase i Afghanistan hadde religionsdialog en mer fremskutt plass enn den fikk senere. Feltprestene har ofte hatt en sentral rolle i en slik religionsdialog, sier han.

Det viktigste er imidlertid ikke omfanget av den formelle religionsdialogen, men hvilken forståelse og innsikt norske soldater har om tro og livssyn i kommunikasjon med andre, påpeker han.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion