– Hvis ikke kirken engasjerer seg for miljøet og lærer medlemmene å gjøre det samme, forsømmer man seg som kirke og følger ikke etter Kristus som forbilde, sier Tom Sverre Tomren, økoteolog og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.
I en fersk artikkel i tidsskriftet Kirke og kultur tar Tomren til orde for å få inn mer kunnskap om klimakrisen i trosopplæringsplanen til Den norske kirke (DNK).
Vektlegger «forvalterteologi»
Tomren har sett på hva læreplanen sier om forholdet mellom Gud, naturen og mennesket. Samt hvordan planene kan bidra til å møte eksistensielle utfordringer i klimakrisen. Ifølge Tomren er målet å komme med innspill til neste revurdering av trosopplæringsplanen.
Han finner at læreplanen først og fremst vektlegger såkalt «forvalterteologi».
– Det er ikke overraskende. Man finner det også i Kirkemøtet og Bispemøtets uttalelser.
Forvaltermodellen er også kjent som skapes-forvalter modellen. Den innebærer at siden Gud har skapt og eier alt, må mennesket ta vare på jorden i tråd med Guds vilje.
– Jeg finner få andre teologiske resonnementer, som for eksempel Jesus som et miljøetisk og økologisk forbilde, eller den hellige ånd som opprettholder av naturen og livsprosessene.
Det har vært og er for lite vekt på økoteologi med fokus på kroppsliggjøringen av Jesus
— Tom Sverre Tomren
Perifer økotelogi
Ifølge Tomren uttrykkes det uttalt i trosopplæringsplanen at troens sentrum er Kristus, 2. trosartikkel. I og med at klimakrisen først og fremst blir nevnt i sammenheng med første trosartikkel,Gud og skapelsesteologien, tolker han det dit hen at miljøet ikke blir fremstilt som mest sentrale i trosopplæringsplanen.
– Det har vært og er for lite vekt på økoteologi med fokus på at inkarnasjonen, Jesus «kjøttpåkledning», betyr at Gud vever seg inn i økosystemet.
Han savner også en tydeliggjøring av Den hellige ånds medvirkning til og opprettholdelse av skaperverket.
---
Trosopplæringsplanen
- Trosopplæringsplanen Gud gir - Vi deler ble vedtatt av Kirkemøtet i 2009.
- Planen bygger på erfaringene fra Torsopplæringsreformens innledende forsøks- og utviklingsfase.
- Gud gir - Vi deler erstattet Plan for dåpsopplæring (1991) og Plan for konfirmasjonstiden (1998)
Kilde: Den norske kirke
---
Det pedagogiske element
Han finner at selv om arbeid med miljøvern står omtalt i trosopplæringsplanen, blir det ikke vektlagt i særlig stor grad.
– Jeg ville gitt det mer plass og tatt det opp som hovedetisk tema i ungdomsfasene. Siden det er plassert som tema for barna og ikke ungdom kan en jo spørre seg om kirkerådet tenker at miljøvern ikke er viktig nok til at ungdommen skal sysselsette seg med det.
Økoteologen ønsker at trosopplæringsplanen i større grad vektla kunnskap om miljøproblemene og etikk. Samt den offentlige samtalen, politiske prosesser og hvordan man kan engasjere seg for miljøet.
– Dette er helt fraværende i kirkens læreplan.
Han mener at også demokratipåvirkning bør bli en del av trosopplæringsplanen.
– Med dette mener jeg hvordan man lager demonstrasjoner, leserbrev og engasjerer seg politisk.
[ SV og MDG vil straffe rikes utslipp ]
Kristus etterfølgere
– Hvorfor er dette kirkens oppgave?
– Det å ta vare på skaperverket er de fleste kirkesamfunn enige om at er et kristent tros anliggende. Vi er skapt i felleskap med alt som lever og må ta vare på livet med stor L.
Han mener at dette er grunnleggende i hele den kristne livsutfoldelsen.
– Oppfordringen og opplæring om hva vi som kristne individ og felleskap kan bidra med for å ta vare på miljøet må plasseres sentralt i forkynnelsen og trospplæringene. Dette handler om Kristus etterfølgelse i vår tid.
– Dette må vi ta innover oss
– Klima- og miljøfeltet er et av feltene hvor det har skjedd mest siden vedtaket av trosopplæringsplanen i 2009. Det er blitt en sterkere bevissthet om at det er kritisk at vi handler nå. Dette må vi ta innover oss, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.
Han forteller at det allerede er laget en plan for å revidere trosopplæringen, og at det for øyeblikket er satt ned et utvalg for å se på trosopplæringsplanen. Utvalget skal etter planen levere sin rapport i august 2021. Videre skal Kirkemøtet i 2022 vedta prinsipper for videre utvikling av læreplanen før den til slutt vedtas i 2023.
Kielland går i rette med Tomrens argument om at det innebærer en nedprioritering av miljøvern å hovedsakelig undervise i dette for barnekullene.
– Det er viktig å huske på at vi når mellom 25 og 30 prosent av barnekullene, men bare 10 prosent etter konfirmasjonstiden. Tomren leser det kanskje litt vel kritisk, sier Kielland.
Ressursdilemma
Avdelingsdirektøren mener det er viktig at kontakten med ungdommen tar utgangspunkt i deres virkelighet, og han legger til at dette godt kan bety «kirke, klima og miljø». Han mener også det er et godt poeng å ha en bredere økoteologi i trosopplæringsplanen.
– Vi har en utfordring med å passe oss for fagtetthet. Det er enormt mange temaer som er viktige og sentrale i en hver trosopplæring, sier han.
Kielland lister opp alt fra kulturarv til rus, kropp og grenser, som eksempler.
– klima og miljø er kjempesentralt. Samtidig må vi veie alle temaene vi vil ha inn i trosopplæringen opp mot lokal frihet og rom til å gå i dybden.