Religion

Mannen som skapte det moderne Norge

JUBILEUM: Det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Hvem var han, og hvorfor markerer vi fødselsdagen hans lenge etter han døde?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

2021 markerer året Hans Nielsen Hauge ville fylt 250 år. Storslått jubileumsfeiring av lekpredikanten – som har vært en viktig samfunnsaktør i utviklingen av det moderne Norge – vil finne sted deler av året som kommer.

Jubileet planlegges å sparke i gang i februar, og initiativet til jubileet kommer fra organisasjonen Hauge 2021.

---

Hauge-jubileet

  • 3. april 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge (1771 – 1825) ble født.
  • Det skal markeres flere steder i Norge blant annet med åpningsseminar i Oslo, Haugemuseet i Fredrikstad, utgivelse av flere bøker om Hauge og haugianerne, en opera, en musikal, seminar på Arendalsuka, og Norges Bank utgir en spesialmynt til minne om jubilanten.
  • Den frivillige organisasjonen Hauge 2021 er initiativtaker til årets jubileum.
  • Hauge grunnla av den kristne bevegelsen haugianerne, og er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen.
  • Kjell Magne Bondevik er leder av den nasjonale komitéen til Hauge-jubiléet, en paraply for å koordinere alle Hauge-arrangementene i Norge i 2021.

---

HAUGEMUSEET: Bildet viser interiør fra Hauges fødehjem fra stuen på Hauge-museet i Fredrikstad.

Hvem var Hauge?

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sier predikanten Hans Nielsen Hauge var mer enn bare en viktig person for Kristen-Norge, men mener at han også var sentral i utviklingen av det norske samfunnet i dag. Mannen bak haugianerbevegelsen har både engasjert og fascinert Bondevik, som leder den nasjonale komiteen til Hauge-jubileet.

– Hauge var først og fremst en forkynner, og brøt med den daværende Konventikkelplakaten som forbød andre enn prester å forkynne hvis det ikke var godkjent av en prest. Ved å gå til konfrontasjon med disse reglene ble han altså en forkjemper for ytringsfrihet og religionsfrihet, og dermed også svært viktig for lekmannsbevegelsen, forteller Bondevik.

I tillegg til å forkynne evangeliet skrev Hauge bøker, og var datidens mest leste forfatter i Norge – uavhengig sjanger. Bondevik beskriver Hauge også som feminist og gründer.

– Han brøytet vei for likestilling. Hauge var langt forut for sin tid – både i kirken og i politikken – ved at han lot kvinner stå frem og lede. Han starta også bedrifter rundt om i Norge som enda er der den dag i dag, blant annet innenfor papir- og saltindustrien, forteller han.

Den siste karakteristikken den tidligere statsministeren har om Hauge ligger særlig nært hjertet hans, forteller Bondevik.

– Det kom etterhvert mange haugianere inn på Stortinget. Hauge var en forkjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet, som i dag er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, og er veldig viktig for demokratiet. Så en forløper for demokratiet var han også.

VIKTIG: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) mener predikanten Hans Nielsen Hauge har vært viktig for utviklingen av det morderne Norge.

Feminist?

Historiker Linda Helén Haukland forteller at det som kjennetegner Hauge, og som knytter han til feminismedebatten, er at Hauge var mest opptatt å forkynne evangeliet og bekjempe fattigdom. Da betød ikke kjønn noe, så lenge man hadde talent og kunnskap.

– Var Hans Nielsen Hauge feminist?

– Vi har lett for å tolke mennesker inn i vår tid selv om de tilhører en annen. Det fantes ikke noe feminisme da Hauge levde, så spørsmålet blir derfor hvordan man tolker feminisme. I et likeverdsperspektiv hvor menn og kvinner er ulike, men likeverdige likevel, kan man si at Hauge var en stor talsmann for den type feminisme, sier Haukland.

Hun er fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, og historiker og sosiolog ved Nord universitet. Haukland har studert Hauge og haugianismen, og sitter også i den nasjonale jubileumskomiteen med Bondevik.

– Tidligere var det et dørstokkskille mellom menn og kvinner, hvor kvinner fungerte innenfor, og menn utenfor. Det Hauge gjorde var at han skapte et rom for kvinner i offentligheten ved å anerkjenne deres talenter og kunnskap. På den måten har han myndiggjort en generasjon av kvinner som fikk stor betydning også for de neste, sier Haukland.

MYNDIGGJORDE: Historiker Linda Helén Haukland mener at Hans Nielsen Hauge har myndiggjort kvinner ved å la dem forkynne evangeliet.

En viktig grunnstein

Politiker og journalist Mímir Kristjánsson (Rødt) er selverklært ateist. Han mener likevel at arven etter Hans Nielsen Hauge og haugianerne er en viktig grunnstein i oppbyggingen av det morderne Norge.

– Jeg mener at han representerer en sentral del av begynnelsen på det Norge vi har i dag. Det er ikke slik at Harald Hårfagre og Christian Kvart forteller mye om nordmenn på den tiden de levde. Hauge var begynnelsen på det sentrale Norge, og er derfor viktig for hvordan vi skal forstå også hvordan vanlige folk tenkte, sier han.

Kristjánsson mener budskapene og verdiene Hauge hadde fortsatt er relevant i dagens samfunn.

– Alle folkebevegelser bygger på haugianerbevegelsen. Han er sentral i dag med tanke på den motkulturen vi nå ser i Norge, altså sentralisering, hvor kunnskap fokuseres rundt byene selv om hele Norge har like god tilgang på vettet, sier han.

Dette skjer i 2021

For å hedre Hans Nielsen Hauge og markere hans 250. fødselsdag, planlegges en rekke ulike arrangement og aktiviteter gjennom året. Informasjonen ligger på haugesminde.no.

– Har dere funnet noe ved Hans Nielsen Hauge i arbeidet med jubileet som vi ikke visste fra før, Bondevik?

Det er funnet gamle panelprofiler, som viste seg å være flere hundre år gamle på loftet i Hauge-huset i Tune. De ble mal for det nyrestaurerte panelet som nå er satt på huset som nå får en besøksdel og en museumsdel. Det nyrestaurerte huset skal offisielt åpnes 24. mars, forteller Bondevik.

Hauge-jubileet markeres flere steder i Norge blant annet med åpningsseminar i Oslo, Haugemuseet i Fredrikstad, og seminar på Arendalsuka i august. Det skal i tillegg gis flere bøker om Hauge og haugianerne, settes opp en opera og en musikal, og Norges Bank gir ut en spesialmynt til minne om jubilanten.

– Det blir et mangfold av markeringer i dette jubileumsåret, sier Bondevik.

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion