Ny undersøkelse: Julemat gir mer julestemning enn evangeliet

Nordmenn får ikke julefølelse av religiøse symboler og ritualer. Derimot er samvær med familien, tradisjonell julemat, juletre og julepynt det som gir flest den gode julestemningen, ifølge en ny undersøkelse fra Kifo - Institutt for kirke- religions- og livssynsforskning.

Selv de «mest kristne» får mest julestemning av de verdslige sidene ved julen. Oslo Biskop Kari Veiteberg mener det ikke nødvendigvis betyr at det kristne budskapet er underordnet.

– Juletreet forkynner også. Treet er livets tre. Stjerna, kurvene er kjærlighet, englene og fuglene er evangeliets sendebud og lenkene er samhold og fellesskap, mener hun.

Også for kristne er julemat og familie viktigst

Samtidig er de mest religiøse også de som er mest opptatt av kirkens og juleevangeliets betydning i julehøytiden, forteller Olaf Aagedal, forsker ved Kifo.

– Men selv for denne gruppen er samvær med familien og julemat viktigst når det gjelder å skape julestemning, sier han.

Aagedal legger til at undersøkelsen ikke tar for seg hva som er viktigst i julen, men hva som skaper mest følelser knyttet til feiringen.

– Julefeiringen har en helt spesiell atmosfære rundt seg. Den har betydning på tvers av folket. Det dreier seg hverken om teologi eller ideologi, men folks spontane assosiasjoner til hva som skaper julestemning, sier han.

---

Kifos juleundersøkelse:

• Resultatene fra undersøkelsen viser at det finnes flere symboler som nesten hele befolkningen sier er med på å skape julestemning.
• Særlig samvær med familien, tradisjonell julemat, juletre og julepynt blir trukket frem som viktig. Religiøse symboler og ritualer kommer derimot nederst på listen.
• Dersom man ser bort fra religiøse symboler og ritualer, er det små forskjeller i befolkningen når det gjelder hva som skaper julestemning.
• Juleprosjektet er en del av et større prosjekt som ser på ritualer og religiøse felleskap under koronakrisen.

Kilde: KIFO

---

[ Julestemning åpner sinnet, skulle ikke alle unnes det – kirkefjerne som kirkenære? ]

Feiringer må inneholde «kroppslige erfaringer»

Aagedal forteller at feiringer slik som julen helt avhengige av de følelsesmessige assosiasjoner og reaksjoner til feiringen.

– Du kan si: Hva handler julen om? Jo, man har grunnfortellingene om at det ble født en frelser. Men mange vil si at disse dagene handler like mye om erfaringene og følelsene vi knytter til disse dagene.

Aagedal sier at dersom julen bare handlet om grunnfortellingen ville det ikke vært nok til å holde den oppe som en folkelig feiring. Ifølge ham må vi ha flest mulige sanser i bruk knyttet til feiringen; slik som lukten, hørselen, smaken og synet.

– Hvorfor er julematen så viktig? Jo, den har lukten av stekt ribbe og pinnekjøtt. Det vekker masse minner og følelser hos oss. Smaken, synet av et juletre. Alt dette trigger følelser på tvers av teologiske og ideologiske syn på julen.

Men julefortellingen er nødvendig for å gi feiringen en dypere mening, mener Aagedal.

– Dersom vi hadde fjernet julefortellingen fra julen, ville antageligvis julefeiringen ha mistet mye av sin mening for mange.

Bekymret for ensomhet

Biskop Veiteberg tror også at juleevangeliet støtter opp om julefølelsen og julefellesskapet.

Hun peker på at julehøytiden også kan være med på å forsterke fraværet av felleskap.

- Derfor er jeg bekymret denne julen, og tankene min går nettopp til disse som ikke får denne erfaringen, sier Veiteberg.

Julefeiringen handler om trygghet

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, er ikke overrasket over Kifos funn . Han mener at julefeiringen først og fremst handler om trygghet.

– Julefeiringen er mer enn noe annet nostalgiens fest. Det skal være sånn som det alltid har vært. Vi skal være sammen som familie.

– Du er ikke bekymret for at man foretrekker samvær med familien og julemat fremfor juleevangeliet?

– Det er ikke en motsetning mellom de to. Hvorfor er vi kristne? I hvert fall for meg handler det om at jeg er i Guds hånd og blir tatt vare på.