– I noen av sakene de ti siste årene har det vært svakheter og mangler i behandling av varslene, sier Arvid Gusland, formann i Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) kontrollkomité.
Konklusjonen i kontrollkomiteens rapport er tydelig og alvorlig: «Komitéens arbeid har avdekket svakheter i behandlingen av varslinger. Varslingene har i noen saker vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret», står det i en fersk rapport fra NLMs kontrollkomité, som ble offentliggjort tirsdag klokken 10.
For tett mellom general Åsland og hovedstyret
Manglende avstand mellom hovedstyret og NLM-general Øyvind Åsland trekkes fram som problematisk i behandlingen av noen av sakene.
Åsland sier til Vårt Land at det nå er hans oppgave å følge opp hovedstyrets vedtak om hvordan de skal følge opp kontrollkomiteens rapport.
– Rapportens hovedfunn er at varslingene i noen saker har vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret, samt manglende avstand mellom hovedstyret og deg. Hva mener du om dette funnet?
– Siden rapporten først og fremst handler om hovedstyret og er levert til hovedstyret, har vi internt funnet ut at det er mest naturlig at hovedstyrets formann Raymond Bjuland svarer på disse spørsmålene, sier han.
– Vil dette få konsekvenser for din egen posisjon som generalsekretær?
– Jeg viser til at det er hovedstyrets formann som nå uttaler seg om spørsmål knyttet til kontrollkommisjonens rapport.
Åpner ikke sakene nå
I et vedtak fra NLMs hovedstyre, som er en respons på rapporten, slår organisasjonens styre fast at de ikke vil vurdere varslingssaker på nytt i lys av kontrollskomitéens rapport:
«Ut fra den dokumentasjonen som foreligger i varslingssakene som hovedstyret har behandlet, ser ikke hovedstyret behovet for å gjennomføre en ny behandling av disse sakene.»
Begynte i sommer
5. juni fikk misjonsorganisasjonens kontrollorgan et varsel på bordet. Det hadde flere avsendere, inneholdt ti saker av ulik karakter og rettet skarp kritikk mot NLMs hovedstyre. Ifølge NLM-bladet Utsyn ble NLM-ledelsen beskyldt for problematisk behandling av varslinger, dårlig personalledelse og maktmisbruk.
Nesten alle sakene som er kommet til kontrollkomiteen har sitt startpunkt før 2018, noen så langt tilbake som før 2010. Disse skal tidligere ha blitt behandlet i NLM, har leder av kontrollkomiteen tidligere opplyst.
Siden i høst har kontrollkomiteen fulgt opp kritikken i varselet og vurdert hvordan de mener NLMs hovedstyre har fulgt opp og følger opp varsler i dag.
---
Rapportens konklusjoner
På bakgrunn av undersøkelser har kontrollkomitéen gjort følgende hovedfunn:
• Det er ingen klare rutiner for hvordan hovedstyret skal behandle varslinger, annet enn de generelle regler som gjelder i organisasjonen.
• Det er ingen spesifikke rutiner for vurdering av varslingene, tilbakemelding til varsler, for dokumentasjon og distribusjon til andre medlemmer i hovedstyret, enten varslingene mottas av formannen (det normale) eller andre medlemmer av hovedstyret.
• Varslingene har i noen saker vært gjenstand for tilfeldig behandling. Dette gjelder vurderingen av om sakene er klagesaker, eller varsling om kritikkverdige forhold i organisasjonen. Det gjelder også selve oppfølgingen av sakene.
---
Varsler og kritikkverdige forhold
Gusland forteller at kontrollkomiteen først og fremst har vært opptatt av å se på hvilke rutiner og praksiser som hovedstyret har hatt for å behandle varslinger og kritikkverdige forhold.
– Vi har ikke gått inn i det underliggende innholdet i sakene, sier han.
– Er det noe som tyder på at ledere i NLM skal ha begått grove krenkelser mot andre?
– Nei. Vi har forsøkt å gi informasjon på det nivået som vi synes er riktig. Det er ikke vårt mandat å gå inn på de konkrete varslene.
Har hatt møter med formann
Ifølge Gusland har komitéen hatt møter med hovedstyrets formann og nestformann og bedt om informasjon og kunnskap om hvilke rutiner som finnes for behandlingen av varslene og hvordan de konkret har blitt fulgt opp.
I rapporten skriver kontrollkomitéen at det «i særdeleshet må opprettes regler for hvordan hovedstyrets formann og hovedstyret som kollegium håndterer varslinger mot generalsekretær».
De foreslår at det etableres en uavhengig funksjon for oppfølging av varslingssaker på alle nivå i organisasjonen.
– Hvordan bør NLM-ledelsen følge opp kritikken i rapporten?
– Det må komme på plass prosedyrer og rutiner for å behandle varsler. Det må også lages rutiner og regler for behandling av varsler mot generalsekretæren, sier han.
– Må noen i ledelsen gå som følge av dette?
– Det er ikke vår oppgave å vurdere, sier Gusland.
Skal innhente ekstern, juridisk hjelp
Styreleder i NLMs hovedstyre, Raymond Bjuland, mener at det er beklagelig at det har vært svakheter i behandlingen.
– Med den dokumentasjonen som foreligger nå er det ikke behov for en ny behandling av sakene, sier han.
Bjuland legger til at organisasjonen fremover vil innhente ekstern juridisk bistand for å gjennomgå og videreutvikle varslingsrutinene.
Den gjennomgangen kan åpne for at gamle saker gjenåpnes.
– Hvis en ekstern konsulent ser at noe ved våre behandlinger i tidligere saker har påvirket konklusjonen, er det naturlig at en slik sak må sees i nytt lys.
– Kontrollkomiteen peker på at det i enkelte saker har vært for liten avstand mellom hovedstyret og generalsekretæren, stemmer det?
– Det som er viktig for meg å si er at generalsekretæren ikke har gjort noen forsøk på å påvirke behandlingen i varslingssakene mot seg selv.
[ NLM har mottatt varsel om maktmisbruk i organisasjonen ]
[ NLM-veteran: – Jeg skjemmes over behandlingen av medarbeidere ]
[ Ble kastet ut av NLM-styre: – Jeg fikk aldri en skikkelig begrunnelse ]
