Religion

Fare for prestestreik i Den norske kirke

DEN NORSKE KIRKE: Torsdag og fredag setter Riksmekleren seg ned med 10 kirkelige fagforeninger for å unngå streik i Den norske kirke. Fra og med lørdag kan det bli streik.

- Vi håper veldig sterkt at vi får en løsning hos Riksmekleren. Det er ikke en ønskesituasjon å bli tvunget ut i streik, sier Martin Enstad, leder i Presteforeningen, rett før meklingen startet.

10 og 11. desember møtes KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og 10 av 22 fagforeninger innenfor kirkelig sektor hos Riksmekleren. Til sammen ti fagforeninger gikk i brudd 29. oktober og natt til 30. oktober. Forhandlingene med de resterende tolv er satt på pause til etter meklingen, skriver KA i en pressemelding.

Dersom partene ikke kommer til enighet, vil totalt 33 arbeidstakere i Den norske kirke gå ut i streik fra arbeidstidens start lørdag 12. desember, ifølge KA.

To uforenelige krav

KA legger til grunn at årets oppgjør holder seg innenfor rammen fra frontfaget, og begge tilbud som ble gitt før bruddet hadde en lønnsramme på 1,7 prosent, skriver KA i pressemeldingen. Også Presteforeningen skriver på sine hjemmesider at kravet som fagforbundet har fremmet er innenfor frontfagets, som oftest setter grunnlaget for de påfølgende forhandlingene, ramme på 1,7 prosent.

Stridens kjerne er Unios krav om at ansatte med fem års utdanning i fellesråd og menigheter skal få et løft ved å bli innplassert i ny lønnsgruppe (4B) som partene opprettet for to år siden. Men også å fjerne de laveste alternativene i lønnsgruppene for kapellan, prostiprest og sokneprest.

- Stiller ikke urimelige krav

Presteforeningen er en av fagforeningene som skal til riksmekleren. Ifølge Enstad er det viktigste for Presteforeningen å bevare dagens lønnsnivå for å sikre fortsatt rekruttering av prester til Den norske kirke.

Hvert år går Norge omtrent 30 prester i «minus», og i 2024 kan det være 200 ledige prestestillinger. Det tilsvarer hver sjette prest i landet. Heller ikke tilfanget av kateketer, diakoner eller kantorer er godt nok, ifølge en rapport fra PricewaterhouseCooper (PwC) - som Vårt Land tidligere har omtalt.

Presteforeningen mener at lavere lønn vil være et «svært dårlig signal å gi til dagens teologistudenter». Enstad ser mørkt på hvilke konsekvenser et lønnsfall kan ha for rekrutteringen til Dnk.

- Det vil være uheldig i en situasjon der kirken mangler én av ti prester, sier han.

- Med tanke på solidaritet under koronakrisen, kunne man ikke ventet med oppgjøret til neste år?

- Man kan ikke alltid velge når man tar sine kamper. Det er dette året at det er hovedtariffoppgjør. Våre krav er innenfor rammen til frontfaget som er 1,7 prosent. Vi stiller ikke noen urimelige krav.

---

Dette er saken:

  • 10 og 11. desember møtes KA og 10 av de 22 fagforeningene på kirkelig sektor hos riksmekleren.
  • Dersom partene ikke kommer til enighet, vil totalt 33 arbeidstakere i Den norske kirke gå ut i streik fra arbeidstidens start lørdag 12. desember.
  • Til sammen ti fagforeninger gikk i brudd 29. oktober og natt til 30. oktober.
  • Forhandlingene med de resterende tolv er satt på pause til etter meklingen.

Kilde: KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

---

Vanskelig å forstå bruddet

- Ved å heve garantilønnen med opp mot 60.000 kroner for prestene, mens andre ansatte får et påslag på 1.000 til 2.000 kroner, vil oppgjøret få en profil som vi ikke ønsker og som ikke bidrar til et helhetlig lønnssystem på sektoren, sier Mona Charlotte Sjødal i KAs pressemelding.

Men der Presteforeningen frykter at mindre lønn kan være med på å forhindre rekruttering, skriver KA i sin pressemelding at PwCs rapport viser at rekrutteringsproblematikken er «svært sammensatt» og at økt lønn ikke ser ut til å være en «klar løsning» på de syv hovedutfordringene som listes opp.

– Problematikken gjelder dessuten ikke bare prester, men alle kirkelig ansatte. Når vi eventuelt gjør justeringer i avtaleverket, må dette være både med blikk for hele kirken og med en bevissthet om at økt garantilønn ikke nødvendigvis er svaret, sier Sjødal i pressemeldingen.

Sjødal fremhever at 2020 har vært et år med «meget stramme» økonomiske rammer. Noe hun mener at fagforeningene ikke har tatt inn over seg.

- Dersom alle stillinger skulle få en tilsvarende heving av garantilønnen som prestene krever, ville oppgjøret gått langt ut over frontfagsrammen. Vi er nødt til å ha et helhetlig blikk på dette, sier Sjødal.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion