Eksperter etter Nidaros-påtenning: Umulig å sikre seg helt mot kirkebrann

Natt til onsdag forsøkte en eller flere gjerningspersoner å sette fyr på Nidarosdomen. Ifølge påtaleansvarlig Ole Andreas Aftret er én kvinne i 20-årene er pågrepet og siktet for grovt skadeverk etter en ildspåsettelse på Nidarosdomen i natt. Ifølge Adresseavisen nekter hun straffeskyld.

Det er ikke det første gang i nyere tid at noen forsøker å brenne ned en domkirke. Også Stavanger domkirke ble forsøkt satt fyr på i 2015. I sommer ble tre lindetrær like ved Stavanger domkirke påtent. Også andre norske kirke har vært utsatt for brannstiftelser. Blant annet ble Dombås kirke ble sterkt skadet av brann natt til 20. februar.

Riksantikvar Hanna Geiran mener likevel at sikkerheten til norske domkirker er god nok.

– Av sikkerhetshensyn kan jeg ikke gå i detaljer. Kirkene er godt sikret og det brukes årlig store beløp på sikkerhetstiltak.

---

Kirkepåtenninger i år

• Dombås kirke ble sterkt skadet av brann natt til 20. februar etter en brannstiftelse.
• Omtrent en måned senere, 19. mars ble Sel kirke forsøkt påtent.
• I juli ble tre lindetrær like ved Stavanger domkirke påtent.
• Natt til onsdag ble Nidarosdomen forsøkt satt fyr på.
• Fra 1970 og fram til 1999 brant 33 kirker ned i Norge.
• Etter 1999 har langt færre kirker brent helt ned.

---

[  Nidarosdomen forsøkt påtent – kvinne i 20-årene siktet ]

Mener kirkene er godt nok sikret

– Men viser ikke forsøkene at domkirkene ikke er godt nok sikret?

– Det at brannforsøket i Nidarosdomen ble oppdaget og håndtert før noen større skade skjedde, viser at sikringstiltakene har fungert, sier Riksantikvaren.

Geiran legger til at vi aldri kan sikre oss helt mot forsøk på brannstifting.

– Det vi kan gjøre er å ha gode sikrings- og slukkesystemer på plass. Dette viser at kommuner og alle kirkeeiere hele tiden må tilstrebe at deres kirker er sikret godt nok.

Ifølge Geiran finnes det også en ordning finansiert via Barne- og familiedepartementet, der kirkeeiere kan søke om støtte til sikringstiltak.

Kan være et rop om hjelp

– Reaksjonene etter kirkebranner viser tydelig hvor viktige kirkebygg er, også for hele befolkningen, sier Ingrid Staurheim.

Hun er fagdirektør innen sikring av kirkebygg i KA Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. I tillegg har hun skrevet en doktorgrad om reaksjonene etter kirkebranner. Staurheim plasserer de som tenner på kirkebygg i to forskjellige grupper:

– Den ene er psykisk syke. Da er det ofte et rop om hjelp. I den andre gruppen, som oftest består av unge mennesker, er det mer en samfunnsprotest.

Ifølge henne var protester mot Den norske kirke mer vanlig på 1990-tallet.

– Man oppnår egentlig det motsatte: Når kirken brenne ned kommer dens underkommuniserte betydning til overflaten og man ser hvor mye man hegner om kirken, sier hun.

[ Odd Werner Hansen (56) har gruet seg til jul siden han var liten. I år gleder han se for første gang ]

Kan aldri være sikker nok

En av KAs oppgaver er blant annet å bidra til at de kirkelige fellesrådene får kompetanseheving på en rekke områder, blant annet sikring av kirkebygg.

– Når det gjelder den tekniske biten så er Nidarosdomen og Stavanger domkirke veldig godt sikret. Man har jobbet mye med brannsikringen og har god oversikt.

Staurheim sier at det beste enkelttiltaket er å gå til innkjøp av automatiske slukkeanlegg.

– Men generelt blir norske kirkebygg sikrere. Det gjøres mye godt arbeid i fellesrådene for å brannsikre kirkene.

– Er det mulig å sikre seg mot at noen bare går bort til kirkebygget og tenner på?

– Man kan aldri sikre seg helt mot noen verdens ting. Men man gjøre mye forebyggende arbeid ved å ha sikkerhetsinstallasjoner, følge med i lokalsamfunnet og ha nær kontakt med politi og brannvesen.

[ NKR: Kristne med tradisjonelt ekteskapssyn utestenges ]