100 år siden menighetsrådene ble innført: – Det handler om å realisere Guds rike lokalt

– For meg har det alltid handlet om at kirken først og fremst er lokal. Hvis man skal realisere det som er kirkens formål, grunnen til at den eksisterer, så må det realiseres lokalt, sier Svein Inge Thorstvedt. Han er leder i Sola kirkelige fellesråd. Han har tidligere vært kirkeverge i Stavanger, og også sittet i menighetsråd i Oslo.

Thorstvedt har hatt både kirkelige jobber og engasjert seg frivillig. Det handler om det samme, å bidra til å skape et lokalt fellesskap, mener han.

[ Vi må spørre oss om hva slags kirkedemokrati vi ønsker oss ]

Halvparten er pensjonister

Thorstvedt er en typisk fellesrådsleder, skal vi tro en undersøkelse gjort av Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA). I forbindelse med 100-årsjubileet for innføringen av menighetsrådsloven, har KA prøvd å finne ut hvem de er, alle disse som fyller vervene i det lokale kirkedemokratiet.

– Det er helt tydelig at de har en bred og god utdanningsbakgrunn, og at de er godt over gjennomsnitlig organisasjonsaktive, både i kristne og politiske sammenhenger, sier Harald Askeland, fagdirektør i KA.

Omkring 45 prosent av de som har svart på undersøkelsen har også hatt politiske verv.

– Mange er tidligere ordførere, eller folk som har sittet i kommunestyrer eller ulike kommunale nemder, sier Askeland.

Rådslederne er aktive gudstjenestedeltakere, og 80 prosent er i tillegg frivillig engasjert i menigheten, i tillegg til vervet som rådsleder. Omtrent halvparten er pensjonister.

---

Menighetsråd

• Menighetsråd i Den norske kirke ble opprettet ved lov 3. des. 1920, og stadfestet ved lov om Den norske kirkes ordning av 29. april 1953 og ved kirkeloven av 7. juni 1996.
• Menighetsrådet består av 4, 6, 8 eller 10 medlemmer. Disse velges hvert fjerde år, og alle over 18 år som hører til Den norske kirke og som står i det kommunale manntall har stemmerett.
• Menighetsrådet velger to av sine medlemmer som medlemmer av kirkelig fellesråd og to som varamedlemmer.
• Kilde: Store norske leksikon

---

– Viktig i et luthersk perspektiv

Menighetsrådene var startpunktet for det kirkelige demokratiet, sier Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Man hadde diskutert lenge hvordan dette skulle gjøres. Noen ville bygge demokratiet ovenfra, i form av et kirkemøte, mens andre ville gjøre det nedenfra, forteller Elstad.

Og det var nedenfra som vant fram i 1920, i form av menighetsrådene. Disse ble gradvis bygget ut, og det var ikke før i 1984 at man hadde fått organisert kirken helt til topps, i form av Kirkemøtet.

– Menighetsrådet har hatt en viktig funksjon i et luthersk perspektiv, der det er viktig at kirken er stedet der mennesket samles rundt ordet. Det fanges opp i det at menighetsrådet var det første demokratiske organet, sier Elstad.

Stort mangfold i bakgrunn

– I et sånt råd er det et fellesskap og følelse av sammenheng, hvor folk har samme ambisjon, nemlig å realisere Guds rike lokalt. Det syns jeg er stort å få bidra til, sier Thorstvedt.

Han er selv utdannet teolog, og trodde en gang i tiden at han skulle bli menighetsprest. Sånn ble det ikke. I stedet har han jobbet og vært engasjert i ulike kirkelige organisasjoner.

– Ettersom jeg både er teolog og har mye administrativ erfaring er det naturlig å stille den kompetansen til disposisjon, og la menigheten og fellesrådet dra nytte av den.

Thorstvedt understreker samtidig betydningen av å ha både menighetsråd og -fellesråd med et stort mangfold i bakgrunner.

– Det er det som gjør susen og er den store styrken i sånne organer, at vi har et demokrati som velger folk med ulik bakgrunn til å ivareta det som skjer lokalt.

Bra å bli anerkjent som kirkepolitiker

Det var lenge sånn at betegnelsen kirkepolitikere ble brukt først og fremst om de som satt i kirke- og bisperåd. Nå har ordet fått en bredere betydning, mener Thorstvedt, og det er han glad for.

– Det er bra at også de som tar beslutninger lokalt blir anerkjent som kirkepolitikere. Det er et stort og viktig arbeid man gjør.

Majoriteten av fellesrådslederne er tydelig involvert i saksforberedelser og i budsjettmøter med kommunene, viser KA-undersøkelsen.

– De tar en tydelig styringsrolle, følger opp kirkevergen og jobber for at rådet skal fungere, sier Askeland.

Organisasjonsdemokrati under press

Det lokale kirkedemokratiet har hatt en god utvikling siden sist en liknende undersøkelse ble gjort for 24 år siden, mener Askeland.

– Generelt er organisasjonsdemokratiet under press. Men i kirka har lederrollene fått større oppmerksomhet og større legitimitet, sier Askeland.

Det har blitt gjort et stort arbeid med å styrke kompetansen gjennom utdanning og kursing, ikke minst i regi av KA, sier Thorstvedt.

– Det har løftet det lokale ansvaret, og det begynner vi å se fruktene av nå, i hvert fall på fellesrådsnivå.

– Det gjør at fellesrådene kan drives mer effektivt?

– Ja, og med større trygghet.

[ «Kirkedemokratiet må styrkes» ]

[ Hva er egentlig Kirkemøtet? Vårt Land forklarer kirkedemokratiet ]

[ Utnytt ressursene til det beste for hele kirken! ]