– Kåringen gir ikke hele bildet

– Å kåre den mest kristne kommunen i Norge er et vanskelig prosjekt, for religiøsitet kan måles på så mange måter. Dere har valgt den enkleste veien, nemlig å måle aktivitet, sier Pål Repstad, professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.

Vårt Land har kåret Norges mest kristne kommune. Klepp i Rogaland ligger i tet med sine mange gudstjenestegjengere, nattverdsdeltakere og kirkemedlemmer i Den norske kirke (DNK), viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå som avisen har sammenstilt.

En kåring på grunnlag av aktivitetsnivået er ikke urimelig, men gir ikke hele bildet på folks religiøse liv, påpeker Repstad.

LES OGSÅ: Hva er det første som møter deg idet du krysser kommunegrensen til Norges mest kristne kommune? Et kors, så klart

– Religion er ikke bare meninger, men også vaner

– Mange har et religiøst liv i Norge, uten å være hyppig aktive i organisert religion. For eksempel har mange et forhold til sin hjemlige kirke, særlig der det er stabil bosetting, men man besøker kanskje ikke kirken i særlig grad, sier han.

Samtidig har mange et forhold til religion som ikke uten videre lar seg fange eller uttrykke verbalt, noe som er vanskelig å måle, forklarer Repstad.

– Religion er ikke bare meninger, men også vaner, praksiser, forankring og minner, som kan aktualiseres i bestemte situasjoner, sier Repstad, som er bokaktuell med Religiøse trender i Norge. Der viser han hvordan religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av få tiår.

Høyere møtedeltakelse utenfor DNK

Repstad mener en annen svakhet med Vårt Lands kåring er at den utelukkende baserer seg på tall fra DNK.

– Å ta utgangspunkt i statistikk fra DNK er rimelig i den forstand at kirken har den best utbygde statistikken og omfatter 70 prosent av befolkningen. Samtidig omfatter minoritetskirkene fire-fem prosent av befolkningen. Målt i prosent har de en atskillig høyere møtedeltakelse enn i DNK.

LES MER: På dette kartet kan du sjekke hvordan det står til i din kommune

– Fanger ikke opp katolsk aktivitet

– I tillegg fanger ikke utvelgelsen opp aktiviteten i de katolske kirkene, som mange innvandrere tilhører. De finner vi mange av i en god del av byene, sier Repstad, som konkluderer slik om kåringen:

– Dere har fanget mye av bildet, men ikke helt når det gjelder organisert kristenliv eller kristenlivet som ikke gir seg uttrykk i organisert aktivitet. Men for å si det sånn: Dette var en mer meningsfylt kåring enn Norges styggeste kirke, sier han og sender et humørfylt stikk til avisen Dagens omdiskuterte kåring tidligere i år.

Høy frikirkelig aktivitet

Hvilken region eller kommune ville religionssosiologen selv ha kåret til den mest kristne i Norge? Repstad påpeker at det langs kysten fra Vestfold og nordover til Møre, er et stort innslag av frikirkelig aktivitet. Samtidig holder Sør- og Vestlandet stand som bibelbeltet i DNK, hvor det har vært og er mye kristen aktivitet.

– Klepp ligger jo i nettopp dette området. Men hvis også jeg skal legge aktivitetsdata til grunn for en kåring, ser det ut som at Agder har ligget på kristentoppen i veldig mange aktiviteter. De har ikke den høyeste andelen medlemmer av DNK, men regionen kjennetegnes også av høy frikirkelig aktivitet, og noe mer i Vest-Agder enn i Aust-Agder, for å bruke de gamle fylkesbetegnelsene. Skulle jeg valgt en slags kristentopp når det gjaldt region, ville jeg derfor sagt Vest-Agder, sier Repstad.

Han påpeker at også Rogaland kommer høyt opp på denne listen, men i løpet av de siste tiårene har de i noe større grad enn Vest-Agder blitt mer sekularisert.

– En vanlig forklaring er at olje og velstand fører til at gudstro synker, men det er vanskelig å fastslå. Det blir fort spekulativt, sier han.

Den sosiologiske teorien som ligger til grunn for denne teorien, og som har et globalt perspektiv, hevder at det er et sterkere og et mer religiøst engasjement i områder hvor folk lever et usikkert liv, med dårlig tilgang på nødvendigheter som mat og husly, og hvor det også er vold og konflikter, forteller han.

Blandet motiv for gudstro

Repstad mener det er noe i denne teorien, men det blir for enkelt å knytte religiøst engasjement utelukkende til nød, elendigheter og bekymringer.

– Gudstro kan for eksempel også være et uttrykk for tilfredshet og selvhevdelse. Selv tror jeg motivene for å være religiøs er blandet.

Religiøsitet i Rogaland var nå avdøde sosiolog Erik Fossåskaret opptatt av. Han viste til mekanismer som førte til lavere bedehusaktivitet.

– Han påpekte at enkelte steder i Rogaland ble pietismen så streng, at når noen først begynte å opponere mot den, var det veldig mange som hadde fått nok av den og forlot bedehusene. Når det er sagt – og apropos Klepp – er det riktig at det fremdeles er et vitalt og allsidig religiøst liv i Rogaland, sier Repstad.

LES MER:

• Var sterkt kritisk til religion. Så begynte Harald Eia på universitetet

• Mer enn 1 av 2 negative til sterkt troende kristne

• De valgte bort sin egen sønn. Så valgte de å begrave ham

---

Slik har vi gått fram

• Kåringen av Norges mest kristne kommune er basert på statstikk om Den norske kirke hentet fra Statstisk sentralbyrå. Tallene er fra 2019, men i kommuner som mangler 2019-tall, har vi i stedet brukt tall fra 2018.
• Siden tallene kun omhandler Den norske kirke, er betegnelsen «Norges kristneste kommune» ingen vitenskapelig kåring. Samtidig er nesten 70 prosent av Norges befolkning medlemmer av Den norske kirke. Denne oversikten viser hvor aktivitetsnivået i kirken er høyest.
• For å kunne sammenligne kommunene, er rangeringen basert på prosentandel. Kriteriene som er lagt til grunn, er hvor stor del av befolkningen som er medlem av Den norske kirke, hvor mange av antall fødte som er døpt, hvor mange 15-åringer som er konfirmerte, hvor stor andel av 4-åringene som har fått fireårsbok, hvor stor andel av de døde som har fått en kirkelig begravelse, hvor mange deltakere det er per gudstjeneste i snitt, hvor mye hver gudstjenestedeltaker har gitt i kollekt i snitt, og hvor mange som har gått til nattverd.
• Her finnes det naturligvis også feilkilder: Voksne blir døpt, folk gravlegges i hjemkommunen, ikke bostedskommunen og femåringer får fireårsbok ett år for seint.
• 1. januar 2020 gikk Norge fra 422 til 354 kommuner. Siden statistikken er hentet fra 2019, har vi manuelt slått sammen tall fra kommunene så de samsvarer med dagens kommunestruktur. I de tilfellene der en kommune har blitt delt mellom to nye, har vi delt tallene i to. Dette kan avvike noe fra hvordan kommunesammenslåingen er gjennomført i praksis.

---